Klima

Om klimaendringene

Klima er værmønstre på et sted, som nedbørsmengde, temperatur og vindstyrke. Det er med på å danne grunnlaget for levemåtene til menneskene som bor der. Både naturlige prosesser og menneskelig påvirkning bidrar til at klimaet endres.

På denne siden finner du oversikt over nyttige nettsider om klimaendringene og kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning.

Bildet viser Toppen av taubanen fra stranden til «Gamle Metten». Foto: Karen Thommesen, Riksantikvaren
Taubanenpå Jan Mayen Toppen av taubanen fra stranden til «Gamle Metten». Den gamle taubanen står nå på et svært erosjonsutsatt punkt og vil ikke bli istandsatt. Den vil trolig rase i havet om ikke alt for mange år. Erosjon vil alltid forekomme, og særlig på en vulkansk øy som Jan Mayen. Men etter at sjøisen rundt øya er blitt borte på grunn av varmere klima, er kysten enda mer utsatt og høye bølger slår innover strendene året rundt. Foto: Karen Thommesen, Riksantikvaren

Siden 1900 har gjennomsnittstemperaturen i Norge økt med ca. 1,1 grad og nedbørsmengden med ca. 20%. Disse endringene har akselerert siden 1980-tallet. De store endringene vi observerer nå er i hovedsak forårsaket av menneskeskapte utslipp av klimagasser, særlig karbondioksid (CO2). Reduksjon av klimagassutslipp er derfor avgjørende for å begrense temperaturøkningen og de negative konsekvensene av klimaendringene.

Kulturmiljø vil framover være utsatt for hyppigere ekstremhendelser, inkludert storm, snøskred, løsmasseskred, flom, hetebølger og tørke. Stigning i havnivå, kraftigere kysterosjon og økte nivå for stormflo vil påvirke kulturmiljø i utsatte områder langs kysten. Klimaendringene er også forventet å forlenge vekstsesongen og føre til at kulturlandskapet gror raskere igjen.
Det er store geografiske forskjeller på hvordan klimaendringene vil virke og hvilke konsekvenser de vil få. I nordområdene skjer klimaendringene i raskere takt enn i sør, og påkjenningene på kulturmiljø er dermed større lengre nord i Norge, og særlig store på Svalbard.

Norsk klimaservicesenter

Norsk klimaservicesenter (KSS) tilrettelegger og formidler klima- og hydrologiske data. Dette kan brukes som grunnlag for klimatilpasning og i videre forskning om effekten av klimaendringer på natur og samfunn.

Klimaprofilene gir et kortfattet sammendrag av dagens klima, forventede klimaendringer og klimautfordringer for fylkene og Longyearbyen. Klimaprofilene viser endringer i dagens klima (1971-2000) og beskriver forventede klimaendringer med høye klimagassutslipp.

Klimaframskrivninger er beregninger av hvordan klimaet vil se ut frem i tid. I dette kartet kan velge klimaindeks, utslippsscenario, årstid og geografisk område, og se forventede endringer.

Miljødirektoratets nettside om klimatilpasning

På miljødirektoratets nettsider finner du kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning, informasjon om klimatilpasning i ulike sektorer, veiledning til statlige planretningslinjer for klimatilpasning og informasjon om tilskuddsordninger. Sidene er rettet mot forvaltningen.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

DSB holder oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet, og jobber med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. De skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering.

DSB har utviklet en kartløsning hvor du finner oversikt over skred- og flomfare, infrastruktur, bygninger og befolkningsdata, og sårbare objekter som fredet natur og fredete kulturminner. I kartet kan du utforske anlegg fredet etter kulturminneloven (Nyere tids kulturminner og automatisk fredete), listeførte kirker, SEFRAK-registrerte bygninger og verneverdig tette trehusområder.

Kartverket

På denne nettsiden finner du informasjon om observert og varslet vannstand, tidevann, landheving og framtidig havnivå for ulike steder i landet.

NVE Norges vassdrags- og energidirektorat

NVE skal gjøre samfunnet bedre rustet til å håndtere flom- og skredfare, og er sentrale i beredskap knyttet til ras, flom og ulykker i vassdrag. NVE arbeider med løsninger for klimatilpasning. På deres nettsider finner du ulike karttjenester som gir oversikt over fare- og aktsomhetsområder

Publisert: 8. februar 2022 | Endret: 9. februar 2022