Klima

Tining av permafrost, is og snø

Permafrost er frosset grunn som ikke tiner om sommeren. Bare det øverste laget, som kalles aktivt lag, tiner, mens grunnen lenger nede er frosset året rundt. I Norge finnes permafrost på Svalbard, men også i enkelte høytliggende fjellområder i fastlands-Norge.

Gjennom det brearkeologiske sikringsprogrammet i Innlandet er det samlet inn og sikret om lag 3500 arkeologiske funn. Denne pilen ble funnet ved Trollsteinhøe nord i Jotunheimen rundt 2000 moh. Den er typologisk datert til år 300-600 e.kr. og er knyttet til fangst på rein. Et flott funn hvor både styrefjør, skaft og surring var bevart. Foto: Det brearkeologiske sikringsprogrammet i Innlandet, Innlandet fylkeskommune

Permafrost gir svært gode bevaringsforhold for arkeologiske kulturminner. Hittil har bevaringsforholdene i arktiske områder vært svært gode på grunn av det kalde klimaet og permafrosten. I arkeologiske utgravninger på Svalbard har arkeologene for eksempel funnet lik fra 1600-tallet med rester av hud og hår intakt.

Høyere temperaturer medfører tining av permafrost i noen områder. Dette vil gjøre bevaringsforholdene for arkeologisk materiale i arktiske strøk vesentlig dårligere. Tining av permafrost kan videre føre til setningsskader på bygninger, fordi fundamentene svikter. Redusert permafrost og økt nedbør vil også gjøre fjellsider mer utsatt for skred. Enkelte steder kan dette true både bebyggelse og arkeologiske kulturminner.

I høyfjellet fører smelting av snøfonner til nye arkeologiske funn. Det er særlig piler, pilskaft og andre gjenstander knyttet til reinsjakt som er funnet, men også trespader, et sverd, en lærsko og rester av tekstiler. Gjenstandene stammer fra ulike tidsepoker, og de eldste er rundt 4000 år gamle. Disse funnene gir oss ny kunnskap, men dersom slike gjenstander blir liggende i friluft, vil de raskt brytes ned og forsvinne hvis de ikke blir funnet og tatt vare på.

Publisert: 8. april 2020 | Endret: 9. februar 2022