Utbedre skader

Større hendelser, for eksempel flom, kan føre til store skader som krever at eiere raskt kan reagere for å redusere omfanget av tap av kulturhistoriske verdier. I enkelte tilfeller vil det være en tendens til at det raskt gjennomføres omfattende utbedringstiltak på kulturmiljø uten at vanlige vurderinger eller prosedyrer nødvendigvis følges. Det er derfor viktig at kulturmiljøforvaltningen raskt kan følge opp og gi råd. Vi anbefaler at det lages enkle beredskapsplaner slik at forvaltningen raskt kan reagere og følge opp eiere og kommuner ved større hendelser. Beredskapsplaner utviklet av kommunene eller av eiere av kulturhistorisk viktige bygninger er nyttige verktøy ved oppfølging av slike hendelser.

I etterkant av akutte hendelser vil ressursbehovet være stort. Behovet for strakstiltak, inkludert eventuelle sikringstiltak, bør vurderes raskt, og planlegging av istandsettingstiltak bør settes i gang. Forsikringsselskapene er sentrale aktører i etterkant av hendelser. Kulturminnefondet har straksmidler for å sikre ikke-fredete kulturminner som står i fare for å bli ødelagt, og de gir støtte til reparasjoner. I tillegg har fylkeskommunene midler for fredete anlegg. Riksantikvarens tilskuddsordninger kan omfatte in situ-bevaring (på stedet) av utsatte arkeologiske kulturminner, innsamling eller utgravning av arkeologisk kildemateriale og restaurering og tilbakeføring etter skader.

I tillegg til skader forårsaket av plutselige hendelser fører klimaendringene til raskere nedbrytning av materialer og elementer slik som bygningsdeler, infrastrukturelementer m.m. Dette må møtes med bedre vedlikehold, men det vil også være behov for utbedringer og noen ganger utskifting. Dette bør følges opp for å unngå at det utvikler seg til store skader over tid.