Sentrene er sentrale virkemidler i arbeidet med å nå nasjonale mål innenfor fartøyvernet. Oppgavene som fartøyvernsentrene utfører på vegne av staten kalles fellestjenester. Dette er aktiviteter som skal sikre at håndverket innen vedlikehold og istandsetting av tre- og stålfartøy bevares i et langsiktig perspektiv, som for eksempel dokumentasjon av teknikker, håndverkskompetanse, å sørge for at riktig materialer, verktøy og utstyr er tilgjengelig, samt kunne fungere som nødhavn for vernede skip.
– På sikt forventer vi gode effekter av utredningen, sier Kolstadløkken. – Vi mener at det er et potensial for en forsterket fagutvikling med større utbytte for fartøyvernet. Vi er opptatt av at statlige tilskuddsmidler benyttes på en hensiktsmessig måte for å nå nasjonale mål.
Utredningen har avdekket store variasjoner mellom fartøyvernsentrene.
– Fra før vet vi at sentrene har ulike forutsetninger, og opererer i ulike markeder, forklarer Kolstadløkken. – Ulikhetene handler blant annet om både tilgang på kompetanse og kapasitet, samt organisering og økonomi. Dette blir også gjenspeilet i søknadene til Riksantikvaren om tilskudd fra sentrene.
Fartøyvernsentrene får tilskudd fra Riksantikvaren etter søknad. Tilskudd gis til fellestjenester og nasjonale oppgaver over post 75 på statsbudsjettet. Eiere av fartøy kan søke om tilskudd til istandsetting av fartøy fra post 74 på statsbudsjettet. Tildeling av tilskudd til fartøy blir gjort av fylkeskommunene og Sametinget.
Utredningen fra Agenda Kaupang peker på følgende utfordringer ved organiseringen:
- Utfordringer knyttet til uforutsigbar økonomi, i hovedsak for fartøyvernsentrenes verft
- Lite systematisk arbeid med fagutvikling ved sentrene
- Ikke tilstrekkelig samarbeid og utnyttelse av kompetansen innen fartøyvernet
- Et aktørbilde med til dels uklar rolleforståelse
- Fartøyvernsentrene har ulike forutsetninger for å kunne levere på mål innenfor fellestjenestene
Fartøyvernsentrene får sine inntekter delvis fra offentlig tilskudd og delvis fra salg av verftstjenester. Inntektene fra verftene varierer fra år til år. Fartøyvernsentrene er også i konkurranse med andre verft og båtbyggerier i sitt geografiske område om oppdrag og arbeidskraft. Stabilitet og forutsigbarhet i ordremengde til fartøyvernsentrenes verft er ifølge rapporten en vesentlig faktor for en god og langsiktig fagutvikling innenfor fartøyvernet.
Agenda Kaupang trekker også frem at det systematiske samarbeidet mellom de nasjonale fartøysentrene og andre kompetansemiljøer bør bli bedre. Den samlede kompetansen på feltet blir trolig ikke utnyttet godt nok innen håndverk og forskning, og det er behov for å sikre felles forståelse av roller og ansvar mellom Riksantikvaren, fartøyvernsentrene, regionalforvaltningen og Sametinget.
Forbedringstiltak
Agenda Kaupang konkluderer med at tiltak for fremtidig organisering og virkemiddelbruk bør bidra til:
- Effektiv forvaltning og bruk av tilskuddsmidlene
- Felles forståelse av roller og ansvar mellom aktørene
- Effektiv bruk og videreutvikling av den samlede kompetansen innen fartøyvernet
– Dette tar vi tak i sammen med fartøyvernsentrene, sier Kolstadløkken. – Vi vil ha tett dialog med sentrene og andre kompetansemiljøer fremover. I tillegg ser vi at det på sikt vil være fornuftig å evaluere bruken av de to tilskuddspostene som har fartøyvern som målgruppe i Norge.
To tilskuddsordninger til fartøyvern over statsbudsjettet
- Post 74 skal medvirke til at vernete og fredete fartøy kan bli vedlikeholdt og satt i stand. Tilskuddsordningen retter seg blant annet mot frivillige.
Post 75 skal ivareta og videreføre kunnskap om håndverk knyttet til antikvarisk istandsetting og vedlikehold av vernete og fredete fartøy. Tilskuddsordningen retter seg spesielt mot de nasjonale fartøyvernsentrene og andre fagmiljøer.
Hva er de nasjonale fartøyvernsentrene?
- I 1996 opprettet Stortinget tre nasjonale fartøyvernsentre: Hardanger fartøyvernsenter i Norheimsund, Nordnorsk fartøyvernsenter og båtmuseum i Gratangen og Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter ved Kristiansand.
- Fartøyvernsentrene skal bidra til å videreføre og ivareta håndverk og kunnskap knyttet til istandsetting og vedlikehold av tre- og stålfartøy i et langsiktig perspektiv.
- Sentrene er selvstendige stiftelser.
Utredningen
- I 2021 ga Klima- og miljødepartementet Riksantikvaren i oppdrag å utrede bærekraftige løsninger for fartøyvernsentrene.
- Riksantikvaren ønsket en utredning om organiseringen og driften av fartøyvernsentrene, samt en vurdering av behovet for endringer i Riksantikvarens rolle og virkemiddelbruk overfor fartøyvernsentrene.
- Utredningen er en viktig del av dette arbeidet, og er et ledd i oppfølgingen av en evaluering av sentrene fra 2018.
