Strømmen trævarefabrik

Fabrikken ble rammet av brann i 1919. Brannen tok med seg mye av arkivmaterialet, men noen protokoller, noe korrespondanse og en stor del av tegningsmaterialet ble reddet.

Med rundt 1000 bygningsprosjekter representerer bygningene fra Strømmen Trævarefabrik et bredt spekter av trehusarkitektur fra perioden der bygninger i sveitserstil, dragestil, jugendstil og nyklassisisme hadde sin storhetstid.

Som en del av markedsføringen av produksjonen på fabrikken, ble utstillinger en anledning til å vise seg fram for verden og da særlig med dragestilen som var populær på denne tiden. Den første fasen av ferdighusproduksjon forbindes gjerne med bygninger i sveitserstil og dragestil. Strømmen Trævarefabrik deltok på flere av de store internasjonale verdensutstillingen som fant sted rundt århundreskiftet. Paris i 1889 og 1900, Chicago i 1893 og 1902, og Liège i Belgia i 1905.

Husene som ble produserte kunne tilpasses kundenes behov. Tegningsmaterialet viser at forespørsler som kom inn til fabrikken kunne bli utgangspunkt for nye typetegninger i katalogene. Ofte har tegningene påtegninger som viser dette. Selv om det var den engelske villaen som var mal for hus i sveitser- og dragestil hos ferdighusprodusentene fra denne tiden, var husene i ulik grad ferdigstilt fra fabrikken, slik kunden ønsket.

Strømmen Trævarefabrik ansatte en fast arkitekt, Holger Sinding-Larsen, som var en tidligere elev av Herman Major Schirmer ved Den kongelige Tegneskole i Christiania. Det var den eldre norske trearkitekturen som stod i sentrum i Schirmers undervisning, og Sinding-Larsen deltok på Schirmers studiereiser i blant annet Gudbrandsdalen. Les om Herman Major Schirmer

Fabrikken leverte stasjonsbygninger i tre til utbyggingen av jernbanen i Norge allerede fra 1892. Jernbanens bygninger ble tegnet av samtidens fremste arkitekter. Stasjonene ble oftest bygget etter typetegninger langs de forskjellige strekningene.

Strømmen Trævarefabrik leverte stasjonsbygninger til Hovedbanen, Hamar-Selbanen, Gjøvikbanen, Kongsvinger-Flisabanen, Setesdalsbanen, Treungenbanen og Holmenkollbanen.

Fabrikken produserte også bygninger etter oppdrag fra arkitekter utenom ferdighusproduksjonen. Av tegningene fra fabrikken finner man også utforming og fargesetting av interiøret på stasjonsbygningene, som en «ventesal» på Strømmen stasjon”. Strømmen stasjonen er tegnet av arkitekt Finn Knutsen 1901.

Holmenkollbanen i Kristiania åpnet i 1898. Tomter ble lagt ut for salg og det ble planlagt villabebyggelse fra Gaustad og opp til Skådalen stasjon. Til dette tomtebeltet leverte Strømmen Trævarefabrik åtte ulike hustyper, både sommerhus og helårsboliger. Strømmen Trvævarefabrik leverte boliger i alle størrelser.

Fritidshus

Friluftslivet sto også den gang sterkt i norsk bevissthet, noe som også gjenspeiles i tegningene. Typetegningene av hytter og jaktstuer har ofte innslag av norsk natur der fjell og trær er en del av omgivelsene. Også utenlandsk aristokrati hadde fra midten av 1800-tallet oppdaget Norge som arena for fiske og fjellvandring, og bestilte flere hytter i «Norsk stil» levert til blant annet Tyskland. Fabrikken startet med produksjon av sommerhus før de produserte helårsboliger.

Først området  de startet dette var rundt indre Oslofjord. Til sommerhusene ble det også produsert uthus, båthus, badehus og brygger.

Hans Hagerup Krag som etablerte Den Norske Turistforening (DNT) i 1868 var opptatt av å fremme flere aspekter ved friluftslivet.

Han ønsket å bygge hospits som ga «Billigt rekreasjonsophold, fortrinsvis for anstrengte åndsarbeidere». Strømmen Trævarefabrik fulgte opp tidsånden for sunnhet og god helse med å produsere både hoteller og kuranstalter.

I Norge var det tradisjon å lafte hus, ta dem ned og frakte dem til nytt oppføringssted. Strømmen Trævarefabrik utviklet tidlig hustyper som var enkle å transportere og å sette opp, langt utenfor Norges grenser. Byene Messina på Sicilia og Reggio på fastlandet i Italia ble rammet av jordskjelv i 1908. Der satte trevarefabrikken opp 90 småhus, et sykehus og et hotell. Småhusene ble bygget opp av seksjoner uten bruk av spiker eller skruer. Bygningene var konstruerte slik at to mann kunne sette opp et ett-roms hus på under en time.

Arkitektene hos Strømmen Trævarefabrik tegnet og leverte også hustyper beregnet på tropene og varme strøk. Konstruksjonen hadde laftevegger med ytterkledning festet ca 5 cm utenfor laftveggen med lufterom oppe og nede for sirkulasjon av luft i det varme klimaet.

Strømmen Trævarefabrik startet tidlig opp med møbelproduksjon. Snekkerne på fabrikken behersket også finere møbelsnekring. Ofte ble møblene produsert etter bestilling, og de hadde trolig en permanent utstilling av møbler i fabrikkens lokaler.

Allerede i 1909 leverte fabrikken sin første møbelkatalog, og produskjonen av møbler økte utover på 1900-tallet. Detaljerte tegninger av møbler og interiør til husene fantes også.

Fabrikken leverte flere kirker, kapeller og menighetshus i inn- og utland. Kirker fra Strømmen Trævare ble levert til både Zanzibar og til Grytviken på Syd-Georgia.

I katalogen ble det anbefalt prefabrikkerte bolighus som lett lot seg oppføre, men med veggkonstruksjoner med reisverk i 5 x 6″eller 6 x 6″ tømmer. Utvendig ble husene kledd med 1″ faspanel, og på begge sider av reisverket ble det lagt ekstra isolerende lag med papp. I veggkonstruksjon, mellom grunnmur og svillstokker ble det lagt asfaltpapp for ekstra isolering, gulvet i bolighytta hadde dobbelt gulv. Riksantikvaren har gitt tilskudd til bevaring av disse hyttene, og sammen med New Zealands Antarctic Heritage Trust sørget for at det viktige internasjonale kulturminnet fortsatt står der i dag.

Fabrikken leverte de første bygninger som ble satt opp på det antarktiske kontinentet. De to hyttene i Antarktis var ferdighus i laftet tømmer fra Strømmen trevarefabrikk til bruk for en ekspedisjon på 10 mann som var ledet av Carsten Egeberg Borchgrevink. De overvintret på Kapp Adare i 1899 – 1900. Begge Borchgrevink-hyttene står fortsatt. Dette skyldes både solide byggkonstruksjoner og gode materialer.

I sin beretning «Nærmest Sydpolen» skriver Borchgrevink: «De to smaa Træhuse vi skal bo i var hver 15 Fod i kvadrat, og fra Golv til Loft 8 Fod høie». «Da Hytterne var fuldstændig opbyggede, valgte jeg den nordligste til Beboelseshus og den sydlige til Oplagshus for Proviant og Udstyr». «De laa 12 Fod fra hverandre, i lige Linie fra Nord til Syd». De konstruerte et skråtak mellom hyttene for lagring av utstyr og som beskyttelse mot vær og vind.

Riksantikvaren er svært glad for at dette unike tegningsmaterialet fra Strømmen Trævarefabrik nå er ferdig registrert og digitalisert. For noen av tegningene har det hastet med konservering og digitalisering. Disse tegningene har vært utsatt for langvarig bruk og lagring som har tæret på materialet.

Det er en stor gevinst for Riksantikvarens arkiv at alt Strømmenmaterialet er tilgjengelig for kulturminneforvaltningen, for praktisk bygningsvern, lokalhistorikere og forskning.

Fortid — å tilegne seg kunnskap og søke å forstå fortiden ved hjelp av eksisterende dokumentasjon, litteratur og arkivmateriale.

• Hartmann, Eivind. Mangset, Øistein. Reisegg, Øyvind. Neste stasjon. En guide til jernbanens arkitekturhistorie. Gyldendal, 1997
• Anderson, Berit. Ferdighuseventyret på Strømmen. I: Framtid for fortiden, nr.2. 2003
• Hvidsten, Ingeborg. Strømmen trævarefabrik. I: Årbok 2005 Fortidsminneforeningen
• Amundsen, Kari. Anderson, Berit. Hvidsten, Ingeborg. Stefferud, Alf. Complet færdige Huse. Bonytt forlag, 2002
• Borchgrevink, Carsten E. «Nærmest Sydpolen : Aaret 1900», Gyldendal, 1905
• Zorić, Suzana. Diplomoppgave, Møllehaugen 3. 2017