UKL-nyheter

Nytt fra UKL-områdene i 2022

Her finner du flere saker om aktiviteter og tiltak i tolv av de utvalgte kulturlandskapene fra de siste månedene – fra Vest-Lista i sør til Yttersida av Vestvågøy i nord, og fra Finnskogen i øst til Alnes i vest.

Publisert: 7. desember 2022 | Endret: 29. januar 2024

I tunet på Sud Åkre
I tunet på Sud Åkre Foto: Ingrid Wangensteen

Sørkedalen, Oslo: Tilleggsnæring på Brenna gård

Marka Blomster har startet med et utprøvingsprosjekt om produksjon av snittblomster på Brenna gård i Sørkedalen UKL. Blomsteråkeren er på ca. 700 kvadratmeter, fri for kunstgjødsel og andre kjemikaler. Blomstene sås i mars, utplantingen skjer i begynnelsens av juni og blomstene høstes i august og september. Blomstene selges lokalt som snittblomster eller til selvplukk på Brenna gård. Prøveprosjektet er en tilleggsnæring til hestedriften som er hovednæringen på Brenna gård. Grunneiere Lars Kauserud og Anne Liv Menstad er engasjerte i UKL-arbeidet i Sørkedalen. De sier at UKL-arbeidet og kursene de har deltatt på har motivert dem til å prøve ut en ny tilleggsnæring på gården. Prøveprosjektet har fått midler fra Innovasjon Norge.

Ana Nilsen, Regionkontor landbruk (Lørenskog, Oslo, Rælingen)

Blomster i tunnel på Brenna gård
Blomster i tunnel på Brenna gård
Foto: Anne Liv Menstad
Blomsteråker på Brenna gård
Blomsteråker på Brenna gård
Foto: Anne Liv Menstad
Kortreiste blomsterbuketter på Brenna Gård
Kortreiste blomsterbuketter på Brenna Gård
Foto: Anne Liv Menstad

Øya og Nordre Eik, Viken: Innsats for å fremme gode leveområder for pollinerende insekter

Øya og Nordre Eik ligger i et ravinelandskap langs elva Leira i Nannestad kommune.  Her er gårdstun og åkrer på ravineryggene og beitemarker og beiteskog i ravinedalene. En vakker veksling mellom tun, åkrer, beitebakker og skogholt danner grunnlaget for et rikt insektliv i området. Vi har startet et prosjekt for å bevisstgjøre om gode leveområder i dag, hvilke bør forbedres samt etablering av nye leveområder for insekter.

Prosjektgruppa består av fagansvarlig landbruk og miljø- og naturforvalter i kommunen, en grunneier og en innleid konsulent, som er prosjektkoordinator. Foreningen La Humla Suse kartlegger insekter og insektshabitater, med vekt på pollinerende insekter, samt rødlistede arter. I tillegg ønsker vi å inspirere grunneiere til å lage eller ta vare på blomsterenger. Det er kjøpt inn frø og noen eksemplarer av frøboka som skal selges med rabatt til de som ønsker å bli med i prosjektet.

Til inspirasjon ble det i juni arrangert en blomstervandring hos en av grunneierne, med godt oppmøte. Etter matservering ble vi tatt med på en vandring til en slåtteeng i ravinelandskapet. Botaniker Jan Wesenberg ga en innføring i slåtteengas økologi med vekt på det som er karakteristisk i ravinedaler. Vi fant bl.a. rødlistearter som enghaukeskjegg og røykkøllesopp – typiske arter som viser kontinuerlig skjøtsel og langvarig hevd. Etter denne inspirerende dagen blir veien videre å holde en informasjonskveld om hvordan etablere sin egen blomstereng og tilby veiledning hjemme hos interesserte. Vi venter også spent på resultatene av insektskartleggingen. Ønsket er å engasjere alle som bor UKL-området til å bli med og fremme gode leveområder for pollinerende insekter.

Marit Sand, fagansvarlig landbruk, Nannestad kommune

Blomstereng
Blomstereng
Foto: Marit Sand
Botaniker Jan Wesenberg gir en innføring i slåtteengas ulike arter
Botaniker Jan Wesenberg gir en innføring i slåtteengas ulike arter
Foto: Marit Sand
Bie som samler nektar
Bie som samler nektar
Foto: Liv Dervo, Nannestad kommune
Blomster
Blomster
Foto: Liv Dervo, Nannestad kommune

Finnskogen, Innlandet: Mangfoldige aktiviteter på ødehusplassen Oppigard i Possåsen

Possåsen er et av seks delområder i Finnskogen UKL. Her ligger plassen Oppigard, med bygninger til nedfalls i et gjengrodd landskap. Ny eier, Tove Elise Ihler, har på frivillig basis arrangert ulike aktiviteter i 2022, delvis sammen med DNT, Handverkslaget og Gravberget kulturhistoriske forening. Hun ønsker at Oppigard kan være en kreativ møteplass der mennesker kan reflektere over og bli inspirert til å løfte tradisjonskunnskapen fram når dagens utfordringer skal løses.

Tidlig i høst arrangerte Tove Elise reparasjonsuke og bygningsvernkurs på Finnskogen, med Handverkslaget – Foreningen for Tradisjonshandverk som utførende, og Oppigard som case: – Vi ønsket en åpen kursarena – der byggfagelever, lokale håndverkere, formidlere og juksere i faget var velkommen til å delta praktisk under deler av, eller hele, uka. Skuelystne var også velkomne, og vi fikk besøk fra fjern og nær. UKL er en forutsetning for at jeg kan gjøre dette, og den gode og fremoverlente behandlinga vi får av saksbehandlere her. Handverkslaget vektla «lappeteknikk» og videreføring av tidligere materialbruk – kun gjenbruk og ombruk, bøte på og reparere med det en har. God forpleining på nabobruket Nedre Juvberget bidro til trivsel for deltakerne. Håpet er at reparasjonsuka kan bli et årvisst arrangement.

I sommer var det mange som kom til Oppigard for å høre konsert med trekkspiller Frode Haltli, kombinert med natursti, barneaktiviteter med kosedyr og magisk telt, «Awe walk» med poet Rakhi Varma fra Himalaya og foredrag. Tove Elise om drivkraft og inspirasjon bak arrangementene: – Forutsetningen UKL, landbrukskontorets Iver H. Breisjøberg, tidligere eier Øyvind Skogheim, folk på Finnskogen og egen galskap/interesse – i den rekkefølgen.

Iver H. Breisjøberg, Landbrukskontoret for Våler og Åsnes

Plakat for bygningsvernkurs
Barn og kosedyr i full fart mellom ødehus, natursti, magisk telt og forundringspakker.
Barn og kosedyr i full fart mellom ødehus, natursti, magisk telt og forundringspakker.
Foto: Tove Elise Ihler
Hunder og folk trives.
Hunder og folk trives.
Foto: Tove Elise Ihler
Konsert ved en av Norges fremste trekkspillere, Frode Haltli, på Oppigard.
Konsert ved en av Norges fremste trekkspillere, Frode Haltli, på Oppigard.
Foto: Tove Elise Ihler
Reparasjonsuka: Lappeteknikk på hus!
Reparasjonsuka: Lappeteknikk på hus!
Foto: Tove Elise Ihler

Hjartdal og Svartdal, Telemark og Vestfold: Sogetur i Svartdal

UKL i Hjartdal og Svartdal arrangerar ein tur i nærmiljøet kvart år. I mai i år gjekk turen til gardar og plassar i Svartdal i Seljord kommune – til stader ein ikkje så lett kan sjå frå bygdevegen. Om lag 60 fastbuande og turistar var med. Dyktige sogeforteljarar var Harald Barstad og Knut Espelid. Me fekk høyre om artige og meir alvorlege hendingar knytt til desse små gardane. Me starta ved den gamle Skarsvegen i Svartdal, som er ein del av det gamle vegnettet (Hardingslepa) mellom Aust- og Vestlandet, og gjekk vidare til Ingersmoen, der låven står att. Me tok av frå Skarsvegen og kom til Hognestaul der det ligg att ei hustuft og ein brønn nyleg er sett i stand. Vidare gjekk me opp bratte bakkar til Nord-Bøle, og sidan endå fleire bakkar opp til Nord og Sud Åkre. Til slutt bar det nedover til Barstadgardane og Skarsvegen i botn av dalen.

Ingrid Wangensteen

På Ingersmoen
På Ingersmoen
Foto: Ingrid Wangensteen
Turfølget passerer Skarsbekken
Turfølget passerer Skarsbekken
Foto: Ingrid Wangensteen
Nyrestaurert brønn Ved Hognestaul
Nyrestaurert brønn Ved Hognestaul
Foto: Ingrid Wangensteen
Det er bratte bakkar på Nord-Bøle!
Det er bratte bakkar på Nord-Bøle!
Foto: Ingrid Wangensteen
I tunet på Sud Åkre
I tunet på Sud Åkre
Foto: Ingrid Wangensteen

Rygnestad og Flateland, Agder: Slåttedag og grunneigarmøte

Den årvisse slåttedagen på Rygnestadtunet gjekk i år av stabelen laurdag 16. juli. Rygnestadtunet vert skjøtta på tradisjonell måte – med beiting og slått. På Slåttedagen som Setesdalsmuseet arrangerer, vert slåtten gjort med ljå og graset vert hesja. Resultatet av denne skjøtselen er eit vakkert og velpleidd landskap og at den gamle vegetasjonen vender tilbake.

Ein spesiell blom er den gule, prestekrageliknande solblomen, eller tobakksblomen som er det lokale namnet. Den har vore meir eller mindre borte nokre tiår, men er no i ferd  med å vende tilbake. Som eit ekstra pluss dukkar det også opp nye insektsartar og andre smådyr når den gamle vegetasjonen tek til å dominere att.

Kulturpatrulja – som er unge lokale musikarar med glimt i auga, ga dei frammøtte ekte setesdalskultur med spel og dans. Dei turnerar rundt om i dalen i sumarhalvåret med denne verdsarvkjente tradisjonsmusikken. Som vanleg var det lagt opp til ein sosial og familievenleg dag med triveleg kafferøre etter slåttegrauten og kulturelle diskusjonar.  Alle som ville kunne få prøve ulik reiskap og delta i slåtten.

Rygnestadtunet med beitande storfe.
Rygnestadtunet med beitande storfe.
Foto: Karin Bøe, Valle
Deltakarar på slåttekurset i tunet.
Deltakarar på slåttekurset i tunet.
Foto: Karin Bøe, Valle
Glade slåttekarar!
Glade slåttekarar!
Foto: Karin Bøe, Valle

Solblomen vender tilbake til Rygnestad

Etter to år med pandemi og skifte av jordbrukssjef i kommunen, blei det endeleg invitert til grunneigarmøte på Oveinang grendehus i Valle, tre år sidan sist. Det kom godt med folk denne fine kvelden i mai – og den nye landbruksrådgjevaren, Knut Gunnar Brokke Solli, freista med tradisjonell Setesdalsuppe og lefse. Tidlegare fylkesagronom Lisbeth Kismul fortalde om UKL-arbeidet fram til 2020, då kommunen tok over forvaltningsarbeidet. Det hadde skjedd mykje positivt for mellom anna naturmangfaldet og for ein del kulturminne sidan oppstarten i 2009.

Åse Ingeborg Flateland, grunneigar i Valle og næringsutviklar i Tokke kommune i Telemark, heldt inspirasjonsføredrag for grunneigarane. Ho har òg mange års erfaring som mjølkebonde og tillitsvalt i landbruket og i politikken. Ho presenterte ein SWOT-analyse – ein analyse om styrkjer, mogelegheiter, svakheiter og truslar i UKL-området. Ho peika på at området har mange verdiar knytt til gamle bygningar, andre kulturminne, biologisk mangfald, aktiv jordbruksdrift og god tilgang på fagkompetanse, særleg innan jordbruk, bygningsvern og museum.  Ho viste også til at det er marknad for lokalmat og det er lokalmataktørar i området – som Uppigstog gard som driv med geit og grønsaker. Vidare gir området opplevingar; historieforteljing på museet på Rygnestad, slåttedag på Rygnestad i juli, Kulturpatrulja som bidreg med tradisjonsmusikk som er på UNESCO si verdsarvliste og der er fine turvegar i det sørvendte kulturlandskapet. Ho nemnde òg svakheiter og truslar som til dømes at det er få aktive gardbrukarar att, lite samarbeid, ingen organisert frivilligheit og ingen serveringsstad. Ho avslutta føredraget med at vegen vidare er ukjent – men at det heilt sikkert finnast løynde skattar i ulike formar i UKL-området. Ho inviterte til treff med dei som er interessert i å engasjere seg i frivillig arbeid eller starte med noko sjølv eller saman med andre.

Ellen Synnøve Eskeland, Statsforvaltaren i Agder

Åse Ingeborg Flateland heldt inspirasjonsføredrag for grunneigarane
Åse Ingeborg Flateland heldt inspirasjonsføredrag for grunneigarane Foto: Ellen Synnøve Eskeland

Vest-Lista, Agder: Grunneiermøte med foredrag om refotografering

Grunneiermøtet 2022 ble arrangert 29. september i UKL Vest-Lista, med omkring 55 deltakere. I tillegg til ordinære saker var Oskar Puschmann invitert til å holde lysbildeforedrag. Han har vært på besøk og refotografert gamle bilder på Lista to ganger, i 2015 og 2020. Flere merket seg utsagnet hans om at bevaring av biologisk mangfold bør betegnes som en produksjon. Bonden/grunneieren produserer et kulturlandskap med biologiske verdier – dette kommer ikke av seg selv! Dessuten fremmet han dette budskapet: – Det er avgjørende å involvere lokalsamfunnet hvis Utvalgte kulturlandskap skal bestå!

Aud Irene Vatland, jordbrukssjef, Farsund kommune

Oskar Puschmann i kjent stil.
Foto: Aud Irene Vatland
Deltakere på møtet.
Deltakere på møtet.
Foto: Aud Irene Vatland
Grunneier Tore Mikalsen ved steingjerde før og etter istandsetting.
Grunneier Tore Mikalsen ved steingjerde før og etter istandsetting.
Foto: Ellen Synnøve Eskeland (2017) Oskar Puschmann (2020)

Rennesøy, Rogaland: Skjøtsel og brenning av kystlynghei

Det er mye søkelys på skjøtsel av kystlynghei i UKL-områdene på Rennesøy. Tiltak med rydding av einer og sitkagran i både kystlynghei og naturbeitemark i området er gjennomført og skal videreføres. Deler av kystlyngheia ble brent de siste åra fram til 2018 med hjelp fra Haugaland Lyngbrannreserve. Det er foreløpig ikke tilstrekkelig med erfaring, kunnskap og utstyr lokalt på Rennesøy. Under korona i 2020 og 2021 stoppet brenning av lyng helt opp.

I mars i år ble det brent kystlynghei i Bø-Knot-området. Morten Ringdal, aktiv UKL-bonde i mange år, forteller om en svært vellykket og godt organisert lyngbrenning: – Ove Stumo fra Haugaland Lyngbrannreserve orienterte om hva som skulle gjøres og hvordan utstyret skulle brukes og hadde full oversikt og kommando under brenningen. Det var god kommunikasjon med walkietalkie mellom de ulike gruppene. Ekstra positivt var at mange ungdommer stilte. De var veldig motiverte og uttrykte etter fullført brenning at dette var skikkelig kult. Det er veldig kjekt at det har blitt et godt miljø omkring brenningen! Evaluering i etterkant er viktig for å lære for framtidige brenninger.

For å styre beitetrykket og holde dyra vekk fra røsslyng som skal etablere seg på nytt ble nytt gjerde satt opp i etterkant av brenninga. For å få sikre kompetanse og utstyr slik at Rennesøy skal kunne brenne i egen regi i framtida, var dessuten Ove Stumo instruktør på et lyngbrennekurs den 1. oktober 2022. Det er tildelt UKL-midler for å få på plass en lyngbranntilhenger som inneholder alt utstyr som trengs til lyngbrenning på Rennesøy.

Silke Ullrich, Landbruks- og havbrukskontoret, Stavanger kommune

Moden lynghei i Daleheia – her er det planlagt brenning
Moden lynghei i Daleheia – her er det planlagt brenning
Foto: Silke Ullrich
Oppsett av løvblåsere og innføring i bruken av dem ved lyngbrenning
Oppsett av løvblåsere og innføring i bruken av dem ved lyngbrenning
Foto: Silke Ullrich
Pågående brenning styrt av to løvblåsere
Pågående brenning styrt av to løvblåsere
Foto: Ove Harald Bø
Begynnende gjenvekst av lyng med mer, et knapt halvår etter brenning på Bøheia
Begynnende gjenvekst av lyng med mer, et knapt halvår etter brenning på Bøheia
Foto: Silke Ullrich

Alnes, Møre og Romsdal: Istandsetting av hus i Lisbetgarden

Bygda Alnes, på Godøya ved Ålesund, har vore UKL-område sidan 2017. Fiskarbonde-miljøet i bygda ligg til grunn for statusen. Jordbruk på små landbrukseigedomar, og aktivt fiskeri frå båtane i naustrekka langs sjøen, var livsgrunnlaget. Dette var den opphavlege eigedomsstrukturen på Alnes. Seinare kom bustadeigedomar til familiar som hadde heiltidsfiske som leveveg. Bygningane ligg tett, også gardsbruka, på austsida av Alnes-tangen. Jordteigane er fordelt på vestsida. Gode beiteområde i felles utmark strekkjer seg oppover Alneslia.

Lisbetgarden er eit av småbruka i gardsklynga. Ann Kathrin Alnes er godt i gang med å sette i stand småbruket sitt – typisk for fiskarbondemiljøet i bygda. Bygningane skriv seg frå tida før og etter 1900. Likevel ber strukturen preg av «klyngetun» med tilhøyrande teigblanding av jordvegen. Ann Kathrin har lagt ned ein stor innsats for å sikre bygningane for framtida. Interesse og pågangsmot ber frukter! Våningshuset framstår med istandsett fasade, like eins stabburet. Vidare er det planer for naustet i naustrekka. Fjøset, på sine typiske gråsteinsmurar, er også med i planane. Her kjem det mogleg eigne dyr etterkvart. Innmarksbeite og steingardar har fått eit løft etter lengre tid ute av bruk.

Bygda er mykje vitja av turfolk. Anten ein går lia opp til Storhornet eller ein vil surfe utanfor Sandvika. Dette gjer at mange får med seg dette unike kulturmiljøet frå ei tid då jord og sjø gjekk hand i hand for å skaffe mat på bordet og kroner i banken.

Kårstein Haram rådgjevar landbruk, Ålesund kommune

Lisbetgarden på 1950-talet
Lisbetgarden på 1950-talet
Foto: Ukjent
Våningshus før istandsetting
Våningshus før istandsetting
Foto: Ann Kathrin Alnes
Våningshus etter istandsetting
Våningshus etter istandsetting
Foto: Ann Kathrin Alnes
Arbeid med fasaden på stabburet
Arbeid med fasaden på stabburet
Foto: Ann Kathrin Alnes
Restaurert steingard ved Lisbetgarden
Restaurert steingard ved Lisbetgarden
Foto: Ann Kathrin Alnes

Eikesdalen, Møre og Romsdal: Nytt område bidrar til UKL-mangfaldet og hentar erfaringar frå Nordherad i Innlandet

Eikesdalen, heilt aust i Molde kommune, fekk i 2022 status som nytt område i UKL. Eikesdalen er kjent for eit særs godt og tørt klima, som gir eit grøderikt jordbrukslandskap og varmekjære lauvskogar med eit stort mangfald av artar. Her er Nord-Europas lengste samanhengande hasselskogbelte. Storstilt bruk av hasselskogen til tønneband og sanking av nøtter var i mange år av stor økonomisk verdi for bygda. Tradisjonen held fram i dag. Ein lang tradisjon med å pile/styve alm som mat til både folk og fe pregar vidare kulturlandskapet.

Klimaet og naturressursane her gjorde at menneske kom hit allereie for over 11 000 år sidan – truleg som eit av dei første områda i landet. Her har vore kontinuerleg busetting og jordbruk heilt tilbake til yngre steinalder. Lang tids utnytting av ressursane i fjellet, særleg villreinjakta, står også sterkt i området. Eikesdalen er no ei aktiv jordbruksbygd basert på moderne mjølke- og kjøttproduksjon. Gardstuna ligg langs vegen i fleire rekketun, eit særmerkt bygningsmiljø, med fjøsa på rekke bakom våningshusa og gardsrommet imellom. Det er eit stort lokalt engasjement for å ta vare på landskapsverdiane.

UKL Eikesdalen er no i den første utformingsfasen, og ein forvaltningsplan er under utarbeiding. Arbeidsutvalet tok i samband med dette arbeidet ein studietur til eit av dei områda i landet som har hatt UKL-status lengst; Nordherad i Vågå. Her fekk vi ei fantastisk mottaking med både mykje nyttig informasjon, god orientering om korleis dei arbeider der og med guida turar i området, og ikkje minst; god mat og særs triveleg lag.

Marit Wadsten, leiar for arbeidsutvalet for grunneigarane i Eikesdalen UKL

Slåttonn i dalbotnen. I framgrunnen potetåker. Treet midt i enga er ein pila alm. Almane var så verdifulle at dei som denne fekk stå midt i enga
Slåttonn i dalbotnen. I framgrunnen potetåker. Treet midt i enga er ei pila alm. Almana var så verdifulle at dei som denne fekk stå midt i enga
Foto: Marit Solveig Finset
Utsikt ned mot Eikesdalen frå Austaupet, som ligg få minutts gange frå Aursjøvegen, på Brønnhølbrøstet, 946 m.o.h
Utsikt ned mot Eikesdalen frå Austaupet, som ligg få minutts gange frå Aursjøvegen, på Brønnhølbrøstet, 946 m.o.h
Foto: Marit Solveig Finset

Blomsøy-Hestøy og Skålvær, Nordland: Systematisk jobbing med ferdselsårer

Alstahaug kommune vedtok i høst Plan for friluftslivets ferdselsårer i Alstahaug. Bak planen står en tverrfaglig arbeidsgruppe med representanter fra både planenhet, landbruk, helse, kommunalteknisk og kultur. Et av satsningsområdene i planen er tett knyttet til kommunens engasjement i utvalgt kulturlandskap Blomsøy-Hestøy og Skålvær. Arbeidet med å videreutvikle stier og turveger i dette UKL-området er allerede godt i gang, og i sommer satte ansatte fra plan, landbruk og kultur i gang arbeidet å kartlegge en kultursti i Hestøysund og Blomsøy og planlegge oppgradering og ny skilting av denne. Det har også vært to åpne møter for å involvere grunneierne i området.

Ragna Gunn Bye, Alstahaug kommune

Fra et av utsiktspunktene. Båtvikheia hvor vi ser Vega i sør.
Fra et av utsiktspunktene. Båtvikheia hvor vi ser Vega i sør.
Foto: Ragna Gunn Bye
Fra befaring i vår. Steingjerdet her er gammel kommunegrense og vi kan også se eksisterende skilt.
Fra befaring i vår. Steingjerdet her er gammel kommunegrense og vi kan også se eksisterende skilt.
Foto: Ragna Gunn Bye
Stien er foreslått lagt om slik at man får sett disse restaurerte steingjerdene. Her ser vi fjellrekken Syvsøste mot nord.
Stien er foreslått lagt om slik at man får sett disse restaurerte steingjerdene. Her ser vi fjellrekken Syvsøste mot nord.
Foto: Ragna Gunn Bye
Skjøtselsplanen her sier sein slått med enten tørking på jorden eller hesjing. Det er også ønskelig å legge stien slik at man viser fram dette.
Skjøtselsplanen her sier sein slått med enten tørking på jorden eller hesjing. Det er også ønskelig å legge stien slik at man viser fram dette.
Foto: Ragna Gunn Bye

Engeløya, Nordland: Rydding og beiting med boergeiter på Hagbardholmen

De siste årenes innsats har fått fram gravhauger og sti og gjort området på Hagbardholmen mer tilgjengelig. Holmen er landfast, og det ligger et felles naustområde like ved gravhaugene. Den brukes som utfartssted for lokalbefolkninga, med utsiktspunkt på Kattberget og en badeplass like nedenfor. I nord ligger et område med gravhauger, som holdt på å gro igjen.  Det var mange år siden det var beitet på holmen, og en skjøtselsplan ble utarbeidet og deretter godkjent av kulturminneforvaltninga i Nordland fylkeskommune. I fjor ble det ryddet kratt for å få fram både gravhauger og utsikt, og i år er det utført mer utsiktsrydding, samt litt vedlikeholdsrydding. Området beites med boergeiter, men så langt har det kun vært noen få. Gårdbrukeren bygger nå opp besetningen, slik at det vil bli flere neste sesong. Skjøtsel av Hagbardholmen er viktig både for å synliggjøre kulturminnene, og for å legge til rette for ferdsel i området.

Berit Staurbakk, Steigen kommune

Boergeiter på beite.
Boergeiter på beite.
Foto: Berit Staurbakk
Gravområdet på Hagbardholmen.
Gravområdet på Hagbardholmen.
Foto: Berit Staurbakk
Fra utsiktspunkt Kattberget på Hagbardholmen.
Fra utsiktspunkt Kattberget på Hagbardholmen.
Foto: Berit Staurbakk

Yttersida av Vestvågøy, Nordland: Folkemøter om det nye UKL-området og statsrådbesøk

Våren 2021 arrangerte kommunen og Statsforvalteren et større folkemøte i kommunesenteret Leknes, hvor det ble informert om nominasjonen av Eggum, Unstad, Uttakleiv, Haukland og Vik som nytt UKL-område. I år ble det klart at dette området vil få UKL-status fra 2023, og i oktober inviterte kommunene og Statsforvalteren til informasjons- og planleggingsmøter i bygdene Uttakleiv, Eggum og Unstad. Engasjementet var stort på alle tre møtene. Det kom fram en rekke forslag til hvordan samarbeidet kan organiseres videre, og hva en bør prioritere i oppstartsåret. De samme dagene var det også informasjons– og planleggingsmøter på rådhuset i Vestvågøy.

Se også nyhetssak hos Vestvågøy kommune Nyhetsbrev uke 43/22 – Vestvågøy kommune (vestvagoy.kommune.no)

18. oktober besøkte landbruks- og matminister Sandra Borch Uttakleiv. Besøket ble innledet på Uttakleiv grendehus, hvor det ble det vist bilder fra hele det nye området i Lofoten som får UKL-status fra 2023. Deretter orienterte landbruksforvaltninga i Vestvågøy kommune om jordbruket i området, og Uttakleiv grendelag fortalte om arbeidet med å legge til rette for både besøkende og fastboende. I tillegg til Uttakleiv skal det nye UKL-området bestå av Eggum, Unstad, Haukland og Vik, som alle bukter mot storhavet på yttersida av Vestvågøya.

Under det påfølgende besøket på Uttakleivstranda uttalte Sandra Borch dette til Lofotposten: – Så vakkert at man blir slått i bakken! Da avisa spurte hva den nye statusen vil bety for området, svarte hun at den er en anerkjennelse for jobben som er gjort for å ta vare på kulturlandskapet, og trakk også fram at dette er en anerkjennelse av beitedyras plass: – Uten beitedyr ville vi ikke hatt dette kulturlandskapet. De er avgjørende for dette.

Arne Farup, Statsforvalteren i Nordland

Folkemøte på Unstad 19. oktober 2022
Folkemøte på Unstad 19. oktober 2022
Foto: Arne Farup
Folkemøte på Eggum 18.oktober 2022.
Folkemøte på Eggum 18.oktober 2022.
Foto: Arne Farup
Folkemøte på Uttakleiv 17.oktober 2022.
Folkemøte på Uttakleiv 17.oktober 2022.
Foto: Arne Farup
Fra venstre: Ordfører Anne Sand i Vestvågøy kommune, leder Ivar Andersen i Uttakleiv grendelag, statsråd Sandra Borch og regnskapsfører og prosjektkoordinator i grendelaget, Eldar Andersen
Statsråd Borch På Uttakleiv Fra venstre: Ordfører Anne Sand i Vestvågøy kommune, leder Ivar Andersen i Uttakleiv grendelag, statsråd Sandra Borch og regnskapsfører og prosjektkoordinator i grendelaget, Eldar Andersen
Foto: Arne Farup
Statsråd Sandra Borch og leder for Uttaklev grendelag, Ivar Andersen
Statsråd Sandra Borch og leder for Uttaklev grendelag, Ivar Andersen
Foto: Arne Farup