Prosjekter og satsinger

Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA)

Riksantikvaren vil styrke arbeidet med landskap og utarbeider som ledd i dette et landsomfattende register over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. Dette skal være et verktøy for kommunene og relevante sektorer slik at de kan ivareta viktige landskapsverdier i sin planlegging.

Det skålforma landskapet i Etne er et rikt jordbrukslandskap. Stor konsentrasjon av bergkunst gravminner og bosetningsspor forteller om lang tids bruk. Fotograf: Signe Nygaard Hordaland fylkeskommune.
Etne Det skålforma landskapet i Etne er et rikt jordbrukslandskap. Stor konsentrasjon av bergkunst gravminner og bosetningsspor forteller om lang tids bruk. Foto: Signe Nygaard, Hordaland fylkeskommune.

Målet med prosjektet Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) er :

  • å få oversikt over landskap av nasjonal kulturhistorisk interesse i alle landets fylker
  • å bidra til økt kunnskap og bevissthet om landskap i kommuner og relevante sektorer
  • å gi tidlige og tydelige signaler fra kulturminneforvaltningen om hvilke landskap arealplanleggingen må ta særlig hensyn til

Nasjonalt register

KULA-registeret skal være et kunnskapsgrunnlag og forvaltningsverktøy for kommunene og andre myndigheter som påvirker og styrer utviklingen av landskap. Det vil klargjøre hvilke landskap det knytter seg nasjonale interesser til, hva som er verdiene og hvordan de bør ivaretas. Slik vil kulturminneforvaltningen signalisere tidlig og tydelig hvilke landskap areal- og sektorplanleggingen må ta særlig hensyn til. Dette vil vi bidra til økt forutsigbarhet.

Etablering av registeret er et oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Utvelgelsen av landskapene blir gjort i nært samarbeid med regional kulturminneforvaltning (fylkeskommunene og Sametinget) og kommunene blir involvert underveis i arbeidet. Områdene blir lagt inn i kulturminnedatabasen Askeladden, og er tilgjengelige for publikum på nettsiden Kulturminnesøk.

Oldtidsveien
Oldtidsveien. Skjebergsletta i Fredrikstad og Sarpsborg kommuner. I dette landskapet har det vært bosetting i lang tid. Her finner vi Norges største konsentrasjon av helleristninger fra bronsealderen en rekke store gravfelt fra bronsealder og jernalder samt flere kirkesteder fra middelalderen. Foto: Ida Wendel, Østfold fylkeskommune

Status

Registeret er ferdigstilt i Østfold (2015), Hordaland (2016) og Troms (2018). Les om disse KULA-områdene i de ferdige rapportene i høyremargen.

Prosjektet skal videreføres i hele landet fram mot utgangen av 2020. Arbeidet er startet opp i nesten alle fylker. Flere av dem har kommet langt i prosessen og har presentert foreløpige forslag for aktuelle kommuner.

Status for arbeidet med KULA blir jevnlig oppdatert i vårt interaktive kart.

Et verktøy for forvaltning av landskap

Målet er at kommunene skal forvalte landskapene gjennom bruk av egne virkemidler, først og fremst arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Vi oppfordrer kommunene til å synliggjøre og ivareta landskapsverdiene i sine arealplaner og ha et bevisst forhold til disse verdiene når områder skal utvikles.

Kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen og Sametinget er kommunenes og sektorenes nærmeste kontakt og samarbeidspart i forvaltningen av KULA-områdene. De skal gi råd og veiledning og innspill i arealplan- og søknadsprosesser.

Dagens landskap er et resultat av menneskers areal- og ressursbruk over tid. Landskapet vil alltid være i endring. Noen endringer kan føre til tap av kulturhistoriske verdier, andre kan bidra til å styrke dem. Med god planlegging kan landskapet brukes som en ressurs i samfunnsutviklingen, slik at vi både bevarer kvalitetene og videreutvikler dem i et langsiktig perspektiv. Landskap er viktig for opplevelser og ofte er det de menneskeskapte sporene som gjør landskapet ekstra opplevelsesrikt. Landskap er en ressurs som gir grunnlag for næringer som landbruk og reiseliv, og kan bety mye for kommunens attraktivitet som bosted og besøksmål.

Statlige og regionale myndigheter må også ta hensyn til landskap i deres planlegging av store tiltak som for eksempel samferdsel, vann- og vindkraftutbygging, akvakultur og mineralutvinning.

Rosendal i Kvinnherad kommune. Baroniet på Hatteberg, med slott, park og hager, danner sammen med høye fjell og gårder med dyrka mark et sjeldent og opplevelsesrikt landskap. Foto: Ragnhild Hoel, Riksantikvaren

Kulturhistorien i landskapet

Landskapet er som en levende historiebok som forteller om liv og virksomhet i Norge gjennom tidene.  Det er en helhet av naturgitte og menneskeskapte forhold, og samspillet mellom disse. Utviklingen i bosetting, arealbruk og ressursbruk fra de eldste tider og fram til i dag har preget og endret landskapet. For å forstå og forvalte de kulturhistoriske verdiene i landskapet på best mulig måte, må vi se natur og kultur i landskapet i sammenheng.

Sporene etter våre forfedre finnes overalt i landskapet, i det åpne jordbrukslandskapet, i skog og mark, på fjellet og i byen. Noen spor er tydelige og lette å tolke, andre er mindre åpenbare og må kanskje ha en forklaring for at de skal kunne forstås. Landskapet har alltid vært i endring, men tempoet og omfanget av endringene øker nå i en slik grad at viktige verdier står i fare for å gå tapt.

Målet er at KULA-områdene til sammen skal vise mangfoldet i kulturhistorien. De skal vise hvordan bosettinger, næringer og ferdsel har preget landskapet, tidsdybde, viktige faser i historien, viktige hendelser, synlige historiske strukturer og ulike etniske og sosiale gruppers bruk av landskapet.

Fra 2018 omfatter KULA-områdene landskap i rurale områder, det vil si landskap utenfor byer, tettsteder og industriområder. Jordbrukets kulturlandskap skal ha stor plass i utvalget, men andre rurale landskap blir også prioritert.

Publisert: 11. desember 2019 | Endret: 19. august 2020