Utvalgte kulturminner

Samiske kulturminner – vitner om en rik og variert historie

Mange forbinder den samiske kulturen med reindriftskulturen, men sporene etter samisk bosetning og bruk finnes både langs kysten og i innlandet og er svært varierte.

Publisert: 5. februar 2021

Øya Nøklan i Kvænangen kommune i Troms er en del av KULA-området Spildra-Skorpa-Nøklan. Steinformasjonen Gal’go eller Ak’ka (kona) i bergsida over gården på bildet er et samisk helligsted med mange tradisjoner knyttet til seg. Foto: Ingegerd Holand, Riksantikvaren

Samiske kulturminner finnes over store deler av Norge, men de fleste ligger nok i Finnmark og Troms. Kulturminnene relaterer seg til alle deler av det samiske samfunnet som fortid/nåtid, fast bosetning / nomadisme og tro/religion.

Denne billedkavalkaden med eksempler på samiske kulturminner fra ulike tider viser det store spennet og den mangfoldighet som preger det samiske samfunnet og den rike samiske kulturen.

Bygningene på Heggneset samiske skogsarbeidergård ved Skarmodalselva i Hattfjelldal kommune i Nordland er fra mellom 1924 og 1950-tallet, og ble restaurert i 1995. Da Hattfjelldal skulle velge ut ett kulturminne som hadde en spesiell betydning for kommunen til det kulturhistoriske prosjektet Fotefar mot Nord, falt valget på Heggneset. Gården ble fraflyttet i 1982. Foto: Ingegerd Holand, Riksantikvaren
Nymoen på Arnøy i Skjervøy kommune i Troms. Langs den eksponerte kyststripa på øst- og nordsida av Arnøya ligger en rekke såkalte hellegroper, steinsatte groper der man ser ut til å ha utvunnet olje fra sjøpattedyr i yngre jernalder. Foto: Ingegerd Holand, Riksantikvaren
Masi i Kautokeino kommune, Finnmark. Den gamle posthytta står ved Luoddikcohka på Turi-gården som et minne om den gamle postveien mellom Alta og Kautokeino som gikk forbi her. Den er en automatisk fredet samisk bygning. Foto: Ingegerd Holand, Riksantikvaren
Nybygging av tradisjonelt sjøsamisk gammenaust i Skardalen i Kåfjord kommune i Troms, som er en del av KULA-landskapet Skárfvággi/Skardalen ja Olmmáivággi/Øvre Manndalen/Svartskogen. Utvendig kledning mangler her, og med det viser det tydelig hvordan naustet er konstruert. Foto: Ingegerd Holand, Riksantikvaren
Slike bur eller stabbur har vært brukt av både reindriftssamer og fastboende samer til oppbevaring av matvarer eller gjenstander, eller som soveplass om sommeren. I enkelte områder er de hevet over bakken på lave eller høye stolper som skulle forhindre at dyr kom seg inn i buret. Dette særegne stabburet i utmarka på Fagerbakken i Ørjedal i Hattfjelldal kommune i Nordland er en automatisk fredet samisk bygning. Foto: Ingegerd Holand, Riksantikvaren
Masi i Kautokeino kommune, Finnmark. Den gamle posthytta står ved Luoddikcohka på Turi-gården som et minne om den gamle postveien mellom Alta og Kautokeino som gikk forbi her. Den er en automatisk fredet samisk bygning. Foto: Ingegerd Holand, Riksantikvaren
En automatisk fredet brygge fra det samiske handelsstedet Sortebekk, Laberg, i Gratangen kommune i Troms, som er en del av KULA-landskapet Gratangen. De hvitmalte bryggene er karakteristiske for Gratangen. Foto: Ingegerd Holand, Riksantikvaren
Nedenfor Falkefloget ved Svartnes i Vardø kommune i Finnmark ligger en steinring (d. 4-4,5 meter) med en steinrøys i midten. Ringen er registrert som en samisk offerring og ligger på en naken morenerygg, godt synlig fra alle kanter. I nærheten passerer flere reinstier, og en regner med at ringen er knyttet til den gamle villreinfangsten i området. Den ligger i et område som er rikt på lignende kulturminner. Foto: Stine Barlindhaug, NIKU
St. Georgs ortodokse kapell. Bildet viser St. Georgs ortodokse kapell og kopi av ortodokst dødehus reist over en grav i Skoltebyen i Neiden i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Det østsamiske kapellet ble etter tradisjonen bygd i 1565, men dagens kapell er antakelig fra begynnelsen av 1800-tallet. Det inngår i Skoltebyen kulturmiljø. Foto: Ingegerd Holand, Riksantikvaren
Gamme og tuften etter en fjernet gamme på Kvænangsfjellet i Kvænangen kommune i Troms. Bildet er fra en gammel sommerleir for reindriftssamene fra Kautokeino som nå er forlatt. Foto: John Hood
Dette stabburet i Polmak i Tana kommune i Finnmark er fra et distrikt som i liten grad ble brent under tyskernes tilbaketrekning gjennom Finnmark i 1944. Stabburet er fra 1709, og er en automatisk fredet samisk bygning. Foto: Ingegerd Holand, Riksantikvaren
Gammetuft ved Klettsetra. Ikke alle kulturminner er like lette å få øye på i terrenget, som for eksempel tufter etter gammer. Denne gammetuften ved Klettsetra i Tolga kommune i Hedmark er trolig fra slutten av 1700-tallet. Foto: Hege Skalleberg Gjerde, Kulturhistorisk museum
Gamme og tuften etter en fjernet gamme på Kvænangsfjellet i Kvænangen kommune i Troms. Bildet er fra en gammel sommerleir for reindriftssamene fra Kautokeino som nå er forlatt. Foto: John Hood

Samenes nasjonaldag

6. februar er samenes nasjonaldag. Dagen markeres til minne om det første samiske landsmøtet, som ble holdt i Metodistkirken i Trondheim i 1917.

Samiske kulturminner

De samiske kulturminnene vitner om en rik og variert historie, med vekt på fiske, jakt og fangst i eldre tid – og senere også reindrift, jordbruk og husdyrhold.

Samiske kulturminner er spor etter samisk bruk og tilstedeværelse i landskapet. Det kan for eksempel være gammetufter, ildsteder, hus, stabbur, kirkegårder, offersteder, hellige fjell og innsjøer, sennagressteder, lekeplasser for barn og muntlige fortellinger og joik knyttet til bestemte plasser.

Les mer her

Skoltebyen i Neiden – et av 12 fredete kulturmiljøer i Norge

Les saka om Skoltebyen her.