Pressemelding

De eldste sporene i jordbrukslandskapet

I mer enn elleve tusen år har det bodd mennesker her i landet. Arkeologiske kulturminner er stort sett de eneste kildene vi har til forhistorien. Heftet «De eldste sporene i jordbrukslandskapet» gir innblikk i hva slags kulturminner som kan finnes i landskapet

Publisert: 27. mai 2016 | Endret: 18. desember 2019

Flyfoto av Hanaland i Rogaland. Her ligger tufter, gravhauger rydningsrøyser og sammenraste steingjerder kant-i-kant med et moderne industriområde. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, UiS.
Hanaland På Hanaland i Rogaland ligger tufter, gravhauger, rydningsrøyser og sammenraste steingjerder kant-i-kant med et moderne industriområde. I likhet med mange andre gårdsanlegg, ble dette lagt øde trolig i siste halvdel av 500-tallet. Gårdsanlegget ble igjen bebodd en periode i middelalderen, for så enda en gang å legges øde, trolig etter Svartedauden på midten av 1300-tallet. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, UiS.

I mer enn elleve tusen år har det bodd mennesker her i landet. Arkeologiske kulturminner er stort sett de eneste kildene vi har til forhistorien. Heftet «De eldste sporene i jordbrukslandskapet» gir innblikk i hva slags kulturminner som kan finnes i landskapet.I landskapet er det bevart bruddstykker av det som en gang fantes. En røys her. En gravhaug der. En gammel vei som ikke lenger fører noe sted. I jordbrukslandskapet kan man finne spor fra alle perioder i norsk historie: steinalder, bronsealder, jernalder, middelalder og nyere tid.

─ Som oftest er det fullt mulig å kombinere aktiv gårdsdrift og hensynet til kulturminner. Jeg håper heftet blir nyttig for alle som vil lære mer om kulturminner i jordbrukslandskapet, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

De første jordbrukerne

Omkring 4000 f.Kr. kom jordbruket til Norge. Men det var først i siste del av yngre steinalder, fra 2400 f.Kr.  at jordbruket slo gjennom her i landet.─ I jorda finner vi sporene etter vår aller tidligste historie. Selv små funn kan gi viktig ny kunnskap om historien, sier riksantikvar Jørn Holme.

Bilde av forsiden av dokumentet De Eldste Sporene I Jordbrukslandskapet
Forside av De Eldste Sporene I Jordbrukslandskapet

 Bønder har levert inn viktige funn

Mange oppmerksomme bønder har meldt fra om funn og levert objektene inn til museene.Slik har bøndene vært med på å bygge opp museenes rike gjenstandssamlinger, og de har bidratt til at vi i dag har fått kunnskap om forhistorien.

I heftet «De eldste sporene i jordbrukslandskapet»
kan du lese mer om arkeologiske kulturminner, hvordan du kjenner dem igjen og hva som kan gjøres for at de ikke skal bli borte.

Publikasjonen er gitt ut av Norges Bondelag i samarbeid med Riksantikvaren, og inneholder 68 sider med mange bilder og nyttige tips.

Om heftet

  • «De eldste sporene i jordbrukslandskapet» er en oppdatert og utvidet utgave av en publikasjon med samme navn, som Norges Bondelag ga ut første gang i 1999.
  • Målgruppen er eiere og brukere av landbrukseiendommer, men mange andre vil også finne heftet nyttig.
  •  «De eldste sporene i jordbrukslandskapet» forteller om forhistoriens mennesker og endringen av jordbrukslandskapet gjennom tusener av år.
  • Heftet gir en kort innføring i mange av de hensynene som eiere og brukere av en eiendom bør kjenne til.
  • Heftet gir blant annet informasjon om hvordan du kan finne ut om du har arkeologiske kulturminner på eiendommen din, og hva du gjør hvis du finner en gammel gjenstand.
  • Du finner også informasjon om regelverket for kostnadsdekning av arkeologiske undersøkelser og om statlige tilskuddsordninger for å dekke slike utgifter.
  • Et begrenset antall av heftet trykt opp og distribueres til fylkeslag i Norges Bondelag, Fylkesmannen og fylkeskommunene.
  • Heftet finnes på Norges Bondelags nettsider og i Riksantikvarens vitenarkiv.
  • Heftet kan lastes ned her.

Dato 27.05.2016 11:22 endret 22.06.2016 08:46

Kontaktperson

Pressetelefon: 404 65 153