Pressemelding

Riksantikvaren ber om snarlig svar for Stavanger domkirke

Riksantikvaren ber nå om oversendelse av endelig prosjektplan og budsjett for en begrenset arkeologisk undersøkelse av krypkjelleren i Stavanger domkirke, innen 6. januar.

Publisert: 14. desember 2020

Stavanger domkirke Foto: Lene Buskoven, Riksantikvaren

Riksantikvaren har i dag bedt NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) om å starte arbeidet med en endelig prosjektplan, på bakgrunn av nye geotekniske undersøkelser.

– Slik det ser ut nå, kan det være mulig å gjennomføre en delvis utgraving av tre av domkirkens 18 kamre. Dette er en svært begrenset undersøkelse, og det gjenstår flere avklaringer før man eventuelt kan gå i gang med de arkeologiske undersøkelsene. Det er fremdeles ikke mulig å si helt sikkert at undersøkelsen lar seg gjennomføre med sikkerhet for personell og bygninger, sier avdelingsdirektør Elisabeth Dahle hos Riksantikvaren.

Stort lokalt engasjement

I forbindelse med restaureringsarbeider og nytt gulv med varmekabler i kirken, hadde Riksantikvaren satt krav om at arkeologiske undersøkelser skulle gjennomføres av NIKU. I løpet av 2020 ble Riksantikvaren orientert av NIKU om at det var høy risiko for personskade ved opphold i krypkjelleren, og stor usikkerhet knyttet til om de arkeologiske undersøkelsene kunne skade selve domkirkebygningen. Orienteringen til Riksantikvaren ble gitt på bakgrunn av geotekniske undersøkelser. Riksantikvaren besluttet derfor at vilkåret om arkeologisk undersøkelse skulle frafalles.

Stort lokalt engasjement i saken og vilje lokalt til å bruke tid på undersøkelser, gjorde at Riksantikvaren, i samråd med Klima- og miljødepartementet, tok initiativ til at det skulle gjennomføres ytterligere geotekniske undersøkelser. En ny utredning foreligger nå fra Multiconsult.

Stavanger domkirke Foto: Lene Buskoven / Anders Amlo, Riksantikvaren

Fremdeles sikkerhetsmessige utfordringer

– Utredningen gir en geoteknisk faglig godt begrunnet beskrivelse og beregninger som viser at det er sikkerhetsmessige utfordringer, selv ved gjennomføring av en begrenset arkeologisk undersøkelse i krypkjelleren. Likevel er vi optimistiske, siden utredningen åpner for at det kan graves sikkert, med visse føringer undervegs, sier avdelingsdirektør Elisabeth Dahle hos Riksantikvaren.

Føringene Elisabeth Dahle viser til, er blant annet at det installeres målepunkter på soklene til søyler i kirken, og at målingene utføres før, under og etter utgravning.

Ved tegn til bevegelse skal utgravningsfeltet fylles igjen umiddelbart. I tillegg må det et omfattende system på plass for flytting om transport av stein og masser.

– Vi kan fremdeles ikke si noe om totalkostnaden for prosjektet, men det håper vi å få svar på innen 6. januar, sier Elisabeth Dahle.

Om domkirken og krypkjelleren

Stavanger domkirke har en unik posisjon i norsk historie. Det er den eneste domkirken i Norge som har vært i kontinuerlig bruk fra 1100-tallet og fram til i dag. Den ble opprinnelig oppført som treskipet basilika med skip og kor i romansk stil. Etter en brann i 1272 fikk den et nytt og uvanlig stort kor i gotisk stil og med murte hvelv. I krypkjelleren under kirken er det blant annet påvist skjelettbegravelser, bevarte tekstiler, spor etter eldre bygninger og rester etter annen aktivitet fra en lang tidsperiode. Krypkjelleren består av til sammen 18 kamre, samt trange passasjer mellom tørrmurer og søylefundamenter. Riksantikvaren mener at disse funnene har potensiale for å gi ny og viktig kunnskap om Stavangers historie og om kirken spesielt.

Kontaktperson

Pressetelefon: 404 65 153