Nyheter

Spillum Dampsag & Høvleri – Fra tømmerstokk til ferdighus

Industrialiseringen av Norge har satt mange spor etter seg i landskapet. De teknisk-industrielle anleggene er en viktig del av fortellingen om Norge. De forteller om alt fra tekniske nyvinninger og vitenskap, til utviklingen av velferdsstaten.

Publisert: 11. juni 2021 | Endret: 29. januar 2024

Spillum Dampsag & Høvleri. Deler av anlegget på Spillum. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Spillum Dampsag & Høvleri er godt eksempel på sagbruks– og høvlerinæringen med en nær intakt produksjonslinje og infrastruktur som strekker seg fra rundstokk til utskiping av ferdigvare.

Namdalens skogressurser dannet grunnlaget for trelastvirksomheten i området og Spillum Dampsag & Høvleri ble grunnlagt i 1884 og var i drift frem til 1986. Med dampmaskinen kunne man løsrive sagbrukene fra de mindre vassdragene, og lokalisere dem der det var mest gunstig med tanke på tilgang av tømmer og skiping til kundene.

Tømmerbommen. Tømmerbommen er en innhegning for fløtetømmer og ble brukt som sorteringsanlegg til alt virke, også det som ikke kom sjøveien. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Den 6. juni 1885 ble det første partiet med trelast lastet om bord i skuta «Nora» med kurs for Skjervøy i Troms. Denne lasten besto av bord og høvlet og pløyd plank. Sagbruket på Spillum var både «høvleri og rederi». Bruket eide fartøyer og transporterte egne produkter ut til kundene, og hovedmarkedet var Nord-Norge.

Wirebua. Bua ble benyttet til lagring av wire fra tømmersopper som var tatt inn i tømmerbommen. I tilknytning til bua var det strømningsanlegg for å motvirke isdannelse. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Foruten trelast hadde Spillum en relativt stor produksjon av ferdighus frem til 1920-tallet. Bruksbestyreren tegnet og beregnet ferdighusene selv, og produksjonen spant fra rorbuer til villaer og skolestuer. Det ble også produsert store mengder fiskekasser for eksport.

Tørka. Tørkebygget ble oppført i 1949-1950. Skurlasten ble tørket ved hjelp av damp i tørketunnelen, før den ble satt ut i tørkebyggets nordvestre ende for avrenning. Trallebanen går igjennom tørkebygget og inn til sag/høvel for dimensjonering og justering av trevirke. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Når du besøker sagbruket på Spillum, følger du den gamle produksjonslinja fra tømmerstokk i elva til panel og profilert listverk. Det er produksjon på flere av de gamle maskinene, som rammesagene, den store høvelen og i snekkerverkstedet.

Fra trappen ved wirebua. Bak ligger Saghuset, Filebua og Kirka. Kirka er oppkalt etter «Ishavskatedralen» i Tromsø etter at Spillum Dampsag & Høvleri ble museum. Bygget ble oppført som flissilo. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

På Spillum Dampsag & Høvleri er det en stor bygningsmasse, og flere av bygningene er fra oppstarten. Du kan se og oppleve saghuset og tørkehuset, kontorbygg, snekkeri, smie, dampmaskinrom, skinneganger, tømmerbommer og til og med et arboret.

Man kjenner lukta av sagspon, olje og røyk fra ovnen i det gamle fyranlegget. Ikke bare er restaurering av bygningsmassen viktig, men også den «handlingsbårne kunnskapen» – altså ivaretakelsen av og kunnskapen om å bruke maskinene. Slik er det «et levende kulturminne».

Trallebane og naust Naustet vart oppført for oppbevaring av båter benyttet av sagbruket. Båter ble brukt under arbeid i tømmerbommen.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Saghuset med rammesag Saghuset ble oppført i 1894-95 av Peter Torkilsen. I hovedetasjen ligger sorteringsanlegget, transportgangen mellom tørka og sorteringsanlegget, tørka, høvleriet og saghuset.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Spillum Dampsag & Høvleri Det hvite huset er Snedkeriet. Snedkeriet var opprinnelig sagbruksanleggets snekkerverksted. Etter 1948 ble det betydelig modernisert i 1948, og benyttet som spisebrakke for sagbrukets ansatte, en funksjon det hadde fram til nedleggelsen i 1986.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Filbua Bua inneholder maskiner og verktøy for oppsetting av sagblad til både ramme- og sirkelsag.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Spillum dampsag og høvleri. Trallebanen forbinder hele produksjonslinjen ved Spillum Dampsag & Høvleri. Trallebanen går mellom – og gjennom – saghuset, tørka, kinoen, paraplyen, pakklageret og hele veien til utskipingskaia.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Å kunne transportere store mengder materialer, raskt og effektivt, har vært essensielt for å kunne drive et effektivt sagbruk. Trallebanene ble benyttet til å transportere skurlast til tørking ute eller inne, og til dimensjonering etter at de var ferdig tørket. Deretter ble trallebanene benyttet til å transportere de ferdige materialene til de forskjellige materiallagrene.
Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

15 prioriterte anlegg

Følgende anlegg er i dag en del av bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner.

  • Atlungstad brenneri
  • Bredalsholmen verft
  • Fetsund Lenser
  • Folldal gruver
  • Haldenkanalen
  • Kistefos Træsliberi
  • Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk
  • Neptun Sildoljefabrikk
  • Næs Jernverksmuseum
  • Odda smelteverk
  • Rjukanbanen
  • Salhus Tricotagefabrik
  • Sjølingstad Uldvarefabrik
  • Spillum Dampsag & Høvleri
  • Tyssedal kraftanlegg

Her finner du mer informasjon om de 15 tekniske og Industrielle anleggene i programmet.