Dispensasjon gjennom arealplan. Kulturminneloven § 8 fjerde ledd

Saksbehandling i arkeologi

1Bestemmelsen

“Tillatelse i medhold av første ledd skal ikke innhentes for bygge- og anleggstiltak som er i samsvar med reguleringsplan som er vedtatt etter denne lovs ikrafttreden. Tilsvarende gjelder for områder som i kommuneplanens arealdel er utlagt til bebyggelse og anlegg, og der vedkommende myndighet etter loven her har sagt seg enig i arealbruken.”

Kulturminneloven § 8 fjerde ledd

Et reguleringsplanvedtak der kulturminneforvaltningen er hørt på riktig måte, er å betrakte som et dispensasjonsvedtak etter kulturminneloven.

Dette innebærer at kulturminneforvaltningen skal uttale seg til alle reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven der et tiltak etter planen kan virke inn på et automatisk fredet kulturminne på en måte som nevnt i kulturminneloven § 3 første ledd. Dette gjelder inngrep i lokaliteten og dens sikringssone, samt tiltak som er egnet til å fremkalle fare for skade eller som er utilbørlig skjemmende.

Dersom det gis tillatelse til å gjennomføre tiltaket, kan fylkeskommunen/Sametinget stille vilkår, som for eksempel arkeologisk utgravning, overvåking eller særskilte vernetiltak.

Slike saker håndteres etter kulturminneloven § 8 fjerde ledd.

2I hvilke tilfeller gjelder bestemmelsen?

8 fjerde ledd gjelder

  • For reguleringsplaner (område- og detaljregulering) med tiltak som er «egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje» (kulturminneloven § 3, jf. § 4), herunder tiltak i sikringssonen (jf. kulturminneloven § 6).
  • For kommune(del)planer der kommunen ønsker å få avklart forholdet til automatisk fredete kulturminner i arealdelen, men kun i områder som avsettes til arealformål Bebyggelse og anlegg.

8 fjerde ledd gjelder ikke

  • For skipsfunn. Dersom det ikke er reist innsigelse til planen pga. skipsfunn, kan det enten gis dispensasjon etter kulturminneloven § 14 andre ledd parallelt med fylkeskommunen/Sametingets avgjørelse etter § 8 fjerde ledd for automatisk fredete kulturminner, eller etter at en arealplan er vedtatt.

3Om bestemmelsen

Dispensasjon gjennom arealplan skjer gjennom en samordning mellom plan- og bygningsloven og kulturminneloven. Juridisk sett er det kommunens planvedtak som hjemler selve tillatelsen til tiltaket.

For utdypning, se spesielt kapittel 7.12.2 og 8.8.2 i Kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Planlegging etter plan- og bygningsloven (Riksantikvaren 2019).

Dispensasjonsmyndighet

Det er fylkeskommunen/Sametinget som er dispensasjonsmyndighet etter kulturminneloven   § 8 fjerde ledd ved å gi sin uttalelse til planen.

Unntaket er kulturminner som er på Riksantikvarens liste, det vil si de fire middelalderbyene Bergen, Oslo, Trondheim og Tønsberg. Fylkeskommunen/Sametinget må sende planer som berører disse middelalderbyene til Riksantikvaren. Veilederen beskriver ikke hele saksgangen for disse.

Område- og detaljregulering

Dispensasjon gjennom arealplan skjer normalt på reguleringsplannivå (område- og detaljregulering).

Kommune(del)plan

Forholdet til automatisk fredete kulturminner kan også avklares på kommuneplannivå, men kun for

arealformålet Bebyggelse og anlegg. Kulturminne-myndighetene må i så fall uttrykkelig ha sagt seg enig i arealbruken. I motsatt fall går kulturminnelovens bestemmelser om automatisk fredning foran.

Reguleringsplaner som er eldre enn 1979

Reguleringsplaner som er vedtatt før kulturminneloven trådte i kraft (15. februar 1979), vil som oftest ikke ha avklart forholdet til automatisk fredete kulturminner.

For tiltak som er i tråd med slike planer, men som berører automatisk fredete kulturminner, må tiltakshaveren søke om dispensasjon etter kulturminneloven § 8 første ledd.

 

Kulturminnefaglige innspill/planforum

Det er fylkeskommunen/Sametinget som deltar i kommunens planlegging og som gir kulturminnefaglige innspill til et planforslag. Regional kulturminneforvaltning veileder om hvilke kulturminner som bør bevares gjennom planen ved å reguleres dem til vern, og hvilke det kan gis dispensasjon for.

Fylkeskommunen/Sametinget har ansvaret for dialog med kommunen/tiltakshaveren om alternativer og justeringer av planen slik at kulturminner sikres.

Fylkeskommunen/Sametinget gir innspill til arealformål, reguleringsbestemmelser, rekkefølgebestemmelser for ev. gransking, særskilte vernetiltak, størrelse på hensynssoner og bestemmelsesområder m.m.

I samråd med kommunen/tiltakshaveren vurderes det om planforslaget medfører andre tiltak som også kan påvirke kulturminner utenfor planen. Dette kan være veier, rør, gjerder m.m., eller visuell skjemming, slitasje og annen fare for skade.

Undersøkelsesplikten – kulturminneloven § 9

Offentlig ettersyn/høring er siste frist for å oppfylle undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9. Det anbefales imidlertid å gjennomføre befaringer/registreringer etter melding/varsel om oppstart. Dette gir en tidlig avklaring om forekomsten av kulturminner i planområdet, med større mulighet for endringer og justeringer. Registrering ved varsel om oppstart er frivillig for tiltakshaveren. Senere endringer av planen kan medføre tilleggsregistreringer.

Det er kommunen som er å anse som tiltakshaver i det øyeblikket planen legges ut til offentlig ettersyn og som skal bekoste registreringen.

Unntaket er detaljreguleringer. Her er det forslagsstiller/utbygger som har den økonomiske fordelen ved at tiltakene gjennomføres og som derfor har et ansvar for å dekke kostnadene til de arkeologiske registreringene. Dersom det er kommunen som er forslagstiller og skal gjennomføre tiltakene, er kommunen imidlertid ansvarlig for å dekke kostnadene på lik linje med en privat forslagsstiller.

Dispensasjon gjennom planvedtak

Dispensasjon fra den automatiske fredningen gjennom planvedtak forutsetter at kommunen innarbeider fylkeskommunens/Sametingets innspill til bestemmelse i planen.

Dersom kommunen gir melding om at bestemmelsen ikke vil bli innarbeidet i reguleringsbestemmelsene, og fylkeskommunen/Sametinget ikke reiser innsigelse mot planen, må fylkeskommunen/Sametinget umiddelbart varsle Riksantikvaren om dette. Riksantikvaren vil i så fall normalt reise innsigelse mot planen.

Innsigelse

Fylkeskommunen/Sametinget avgir uttalelse som kulturminnemyndighet til en arealplan, og kan reise innsigelse dersom det er konflikt mellom planforslaget og automatisk fredete kulturminner. Se rundskriv H-2/14 og T-2/16.

For kulturminner som sjøfartsmuseene og Riksantikvaren er ansvarlig myndighet for (dvs. middelalderkirkene og kulturminner på Riksantikvarens liste), skal fylkeskommunen/Sametinget reise innsigelse til planen dersom en eller begge av disse ber om det. Dersom en innsigelse stanses av administrative eller politiske grunner i fylkeskommunen/Sametinget, overtar Riksantikvaren innsigelsessaken, jf. ansvarsforskriften § 7 (3) og rundskriv T-4/92. Riksantikvaren kan også overta saker på eget initiativ.

Dersom Riksantikvaren overtar en sak som kulturminnemyndighet og reiser innsigelse til planen, skal ikke fylkeskommunen/Sametinget uttale seg til plansaken som kulturminnemyndighet.

Fylkeskommunen/Sametinget skal, så langt det er mulig, avklare alle konfliktforhold vedrørende kulturminner, kulturmiljøer og landskap med kommunen før en dispensasjonssak behandles. Ønsker for eksempel fylkeskommunen/Sametinget å reise innsigelse til en del av planen, men også å åpne for dispensasjon fra kulturminnene i en annen del, skal innsigelsesspørsmålet være avklart før dispensasjonsspørsmålet avgjøres.

Et eget rundskriv klargjør miljøforvaltningens innsigelsespraksis vedrørende nasjonale og vesentlig regionale interesser; T-2/16. Rundskrivet omfatter også kulturminner, kulturmiljøer og landskap, og dette er omtalt i kapittel 3.8 og 3.9. I rundskrivet vises det til prinsipper og kriterier som legges til grunn når innsigelse reises. Vurderingen skal være kunnskapsbasert, og innsigelsesmyndigheten skal avveie tiltakets samfunnsnytte opp mot den aktuelle miljøverdien. Alternative løsninger skal vektlegges, i likhet med om disse er gjennomførbare og med kostnadene knyttet til dem.

 

Hensynssoner

Automatisk fredete kulturminner som vernes gjennom planen skal, sammen med sikringssonen på fem meter, reguleres til hensynssone d) (SOSI-kode H730), eller til arealformålet LNFR med underformål vern (SOSI-kode 5600), og med tilhørende bestemmelser.

Omgivelsene utenfor sikringssonen bør ofte sikres et vern. Som en buffer kan et område rundt et automatisk fredet kulturminne reguleres til hensynssone c) (SOSI-kode 570), og med tilhørende bestemmelser.

 

Bestemmelsesområder

Dersom kulturminneforvaltningen gir tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner, kan det stilles vilkår om særskilt gransking eller særskilte vernetiltak før tiltak i tråd med planen realiseres.

Kulturminner som det er gitt dispensasjon for avsettes til bestemmelsesområde med tilhørende bestemmelse om dispensasjon, uavhengig av om det stilles vilkår om arkeologisk gransking eller ikke. Stilles det vilkår om arkeologisk gransking skal dette omtales i bestemmelsen.

 

Automatisk fredete kulturminner som kulturminneforvaltningen tillater å fjerne helt eller delvis, skal avmerkes i plankartet som bestemmelsesområde med bestemmelsesgrense. Det anbefales at bestemmelsesområdene nummeres fortløpende som #1, #2 osv., gjerne også med kulturminnets ID-nummer.

Reguleringsbestemmelser

En tilhørende reguleringsbestemmelse til bestemmelsesområdene skal tas inn i planen, uavhengig av om det stilles vilkår om arkeologisk gransking eller ikke.

Eventuelle vilkår om særskilte vernetiltak kan skrives inn i reguleringsbestemmelsene. Slike tiltak kan for eksempel være inngjerding av kulturminner under anleggsperioden.

Rekkefølgebestemmelser

Dersom det settes vilkår om arkeologisk gransking, skal slike som hovedregel være ferdigstilt før iverksetting av tiltak i medhold av planen.

Etter innspill fra fylkeskommunen/Sametinget kan det legges inn rekkefølgebestemmelser som tillater at deler av planområdet bygges ut før den arkeologiske granskingen er gjennomført. Dette er spesielt aktuelt i planer som omfatter større områder, og/eller når det vil gå lang tid mellom realisering av tiltak i de enkelte områdene.

Dersom det legges inn rekkefølgebestemmelser må man unngå å komme i en situasjon der et kulturminne påvirkes negativt, eksempelvis ved at det blir inneklemt mellom byggeområder. Tidlig anleggsstart må ikke hindre forvaltningsmuseets/NIKUs adgang til å gjennomføre den pålagte granskingen, eller forstyrre det arkeologiske arbeidet i felt (jf. HMS etc.).

Prosjektplan og budsjett

Etter anmodning fra fylkeskommunen/Sametinget utarbeider museet/NIKU et forslag til prosjektplan og budsjett for en arkeologisk gransking av de aktuelle kulturminnene.

I plansaker kan prosjektplan og budsjett, etter avtale med tiltakshaver, til gjennomføring av planen. Prosjektplanen kan imidlertid fungere som et viktig grunnlag for vilkårsfastsettelsen. Et tidlig kostnadsanslag kan også være viktig for vurderingen av om et planlagt tiltak kan realiseres eller ikke.

Riksantikvarens vedtak etter kulturminneloven § 10

Vedtak om omfang av den arkeologiske granskingen kan først skje etter at reguleringsplanen er endelig vedtatt.

Etter planvedtaket skal utbyggeren varsle fylkeskommunen/Sametinget i god tid før tiltak etter planen ønskes realisert. Riksantikvaren fatter deretter et særskilt vedtak om omfang og kostnader for granskingen, med hjemmel i reguleringsbestemmelsene og kulturminneloven § 10.

4Frister

Frister: For behandling av plansaker etter plan- og bygningsloven skal i utgangspunktet de fristene som er satt av kommunen overholdes. Kommunen skal sette en rimelig/forsvarlig høringsfrist, jf. rundskriv T-2/2003, og forvaltningsrettens generelle prinsipper om god forvaltningsskikk gjelder. Høringsfrist i en arealplansak kan ikke være kortere enn seks uker. Viser det seg at fylkeskommunen/Sametinget ikke kan uttale seg innen den fristen kommunen har satt, kan fristreglene i kulturminneloven § 9 andre ledd gjøres gjeldende (inntil 3 mnd. + 1 mnd.). Ved behov for forlenget frist skal kommunen varsles så raskt som mulig. Ny frist skal bekreftes skriftlig.

Klageadgang: Fylkeskommunens/Sametingets avgjørelse etter kulturminneloven § 8 fjerde ledd er ikke et enkeltvedtak som kan påklages. Formelt sett er det kommunens planvedtak som gir dispensasjon fra den automatiske fredningen og som eventuelt kan påklages av privatpersoner og foretak.

I arealplansaker er det klageadgang på Riksantikvarens vedtak om omfang og kostnader for den arkeologiske utgravningen (etter kulturminneloven § 10). Arkeologiske granskinger skal normalt ikke igangsettes før klagefristen er utløpt. I motsatt fall bør det innhentes skriftlig aksept fra tiltakshaveren om at klageretten ikke benyttes.

Vedtak: Det formelle vedtaket om dispensasjon fra automatisk fredning er kommunens planvedtak. Kommunens vedtak forutsetter at kulturminnemyndighetene har fattet avgjørelse i saken.

Klage/begjæring om omgjøring av planvedtak: Behandles etter plan- og bygningslovens bestemmelser, jf. rundskriv T-2/2004. Fylkeskommunen/Sametinget og Riksantikvaren har klageadgang.

En klage kan fremmes der kommunen har vedtatt planen uten at kulturminneforvaltningen er gitt muligheten til å delta med innspill, der kulturminneforvaltningen har fremmet en innsigelse som er sett bort fra eller der fylkeskommunens/Sametingets dispensasjonsavgjørelse ikke er innarbeidet i planen. I slike tilfeller foreligger det saksbehandlingsfeil som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, og som dermed gjør planvedtaket ugyldig, jf. forvaltningsloven § 41. Klagegrunnlaget er derfor begjæring om omgjøring pga. ugyldighet som skyldes saksbehandlingsfeil.

Klagefristen er tre uker fra det tidspunktet en godkjent plan er mottatt hos fylkeskommunen/ Sametinget. Klagen stiles til fylkesmannen, men sendes kommunen som forbereder klagesaken for fylkesmannen, eventuelt omgjør sitt eget vedtak.

Klage kan ikke fremmes der kulturminnemyndighetene har hatt anledning til å reise innsigelse, men ikke har gjort det. Der fylkeskommunen/Sametinget ikke har overholdt saksbehandlingsreglene, kan de i utgangspunktet heller ikke klage på planvedtaket. Dette gjelder for eksempel hvis høringsfristen ikke er overholdt, og kommunen ikke er varslet om behov for utvidet frist.

Underretningsplikten: Riksantikvaren, fylkeskommunene, Sametinget, forvaltningsmuseene og NIKU har underretningsplikt overfor hverandre i saker som er av gjensidig interesse. Dersom fylkeskommunen/Sametinget, i saker som berører kulturminner eller kulturmiljøer av nasjonal eller vesentlig regional verdi, vil fatte et vedtak som er i strid med de faglige tilrådinger i saken, skal Riksantikvaren underrettes. Underretning skal gis både der forvaltningsmuseenes eller NIKUs faglige tilrådninger ikke vil bli fulgt, og der interne faglige tilrådinger ikke vil bli fulgt i fylkeskommunens/Sametingets administrative eller politiske vedtak. Riksantikvaren kan beslutte å overta fylkeskommunens/Sametingets myndighet. Se ansvarsforskriften § 7.

5Myndighet og arbeidsoppgaver

Som planmyndighet skal kommunen

  • sende varsel om oppstart til alle berørte parter. Innspill må sendes innen den fastsatte fristen.
  • sende planutkastet til fylkeskommunen/ Sametinget i forbindelse med utleggelse til offentlig ettersyn
  • innarbeide kulturminnemyndighetenes krav til reguleringsbestemmelser, som hensynssoner og bestemmelsesområder

Ved melding/varsel om oppstart av planarbeidet skal fylkeskommunen/Sametinget

  • innhente innspill fra Riksantikvaren for de automatisk fredete kirkene og de automatisk fredete kulturminnene på Riksantikvarens liste, dvs. de fire middelalderbyene Bergen, Oslo, Trondheim, Tønsberg.
  • innhente innspill fra sjøfartsmuseene vedrørende skipsfunn (kulturminneloven § 14)
  • gi innspill om kjente automatisk fredete kulturminner
  • gi innspill om behov for registrering av automatisk fredete kulturminner. Anbefale når registreringen bør gjøres: på varselstadiet eller i forbindelse med høringen. Estimere omfang av nødvendige registreringer.
  • gi en vurdering av konfliktpotensialet i planområdet
  • redegjøre for sårbarhet og tålegrense for kulturminner i planområdet og området rundt
  • informere om konflikter mellom kulturminner og tiltak i planen som kan medføre innsigelse
  • veilede om mulige løsninger ved konflikt

Ved offentlig ettersyn/høring skal fylkeskommunen/Sametinget

  • oversende til Riksantikvaren alle planer som kan virke inn på de automatisk fredete kirkene og de automatisk fredete kulturminnene på Riksantikvarens liste, dvs. de fire middelalderbyene Bergen, Oslo, Trondheim, Tønsberg
  • uttale seg til planforslaget innen fristen som er satt av kommunen
  • reise innsigelse dersom fylkeskommunen/Sametinget ikke kan godkjenne planen, ev. sende saken til Riksantikvaren som kan overta som kulturminnemyndighet om det faglige rådet om innsigelse ikke blir fulgt av fylkeskommunen/Sametinget
  • avtale ev. ny frist med kommunen dersom det er behov for utvidet frist for å kunne uttale seg til planen. Ny frist skal bekreftes skriftlig. I fristen skal også behandling av dispensasjonsspørsmålet med forvaltningsmuseet/NIKU inngå. Kulturminneforvaltningen har anledning til å gjøre fristreglene i kulturminneloven § 9 andre ledd gjeldende. Kommunen skal i så fall gjøres oppmerksom på dette.
  • sende saken, med alle nødvendige opplysninger, til forvaltningsmuseet/NIKU for å få deres faglige tilrådning. Fylkeskommunen/Sametinget skal utsette sin avgjørelse til forvaltningsmuseet/NIKU har gitt sin uttalelse.
  • anmode ved behov om prosjektplan og budsjett for gransking fra forvaltningsmuseet/NIKU. I plansaker kan prosjektplan og forslag til budsjett eventuelt til gjennomføring av planen, i samråd med tiltakshaver
  • når forvaltningsmuseets/NIKUs tilrådning foreligger og saken er tilstrekkelig opplyst: fatte en begrunnet avgjørelse om dispensasjonsspørsmålet og de vilkårene som ev. stilles. Uttalelsen sendes i kopi til Riksantikvaren og forvaltningsmuseet/NIKU. Museets ev. forslag til prosjektplan og budsjett legges ikke ved uttalelsen til kommunen, da dette er saksforberedende dokumenter.
  • oppdatere Askeladden ved å legge inn uttalelsen til planen som gjelder som en dispensasjon
  • underrette Riksantikvaren dersom forestående godkjenning av forslag til reguleringsplan er i strid med faglig tilrådning, jf. ansvarsforskriften § 7 (3), med en frist for Riksantikvarens tilbakemelding. Fristen bør være så kort at det ikke er nødvendig å forlenge forvaltningens frist i saken. Samtidig må det gis tilstrekkelig tid til at Riksantikvaren kan gjøre en forsvarlig vurdering om saken overtas eller ikke.

Etter kommunens planvedtak skal fylkeskommunen/Sametinget

  • motta vedtatte/godkjente arealplaner fra kommunen
  • sjekke at plankartet og reguleringsbestemmelsene er i tråd med kulturminneforvaltningens planuttalelse
  • påklage et planvedtak som er i strid med planuttalelsen, innenfor klagefristen på tre uker
  • varsle kommunen umiddelbart dersom det oppdages at en tiltakshaver har iverksatt et tiltak uten at kravet om arkeologisk granskinger i gjeldende reguleringsbestemmelser er oppfylt. Kommunen har i så fall ansvaret for å stoppe tiltaket, jf. plan- og bygningsloven § 32-1 mv. Ulovlig igangsatte tiltak kan kreves rettet etter kulturminneloven § 8 tredje ledd.

Før tiltak etter planen realiseres skal fylkeskommunen/Sametinget

  • motta søknad/varsel fra tiltakshaveren om at tiltak etter planen ønskes realisert
  • anmode ved behov om prosjektplan og budsjett for gransking fra forvaltningsmuseet/NIKU, ev. om oppdatering av tidligere oversendt prosjektplan og budsjett
  • sende anmodning til Riksantikvaren om å fatte vedtak etter kulturminneloven § 10, med kopi til forvaltningsmuseet/NIKU. Reguleringsbestemmelsene og plankartet skal legges ved.
  • meddele tiltakshaveren skriftlig at granskingen i felt er avsluttet (ferdigmelding), i de sakene der de selv har stilt vilkår, snarest mulig etter å ha mottatt melding fra forvaltningsmuseet/NIKU, med kopi til Riksantikvaren, forvaltningsmuseet/NIKU, samt alltid til kommunen i plansaker

Forvaltningsmuseet

Gir tilrådinger i saker, utarbeider prosjektplan og forslag til budsjett, samt gjennomfører lovpålagte arkeologiske utgravninger på land av automatisk fredete kulturminner og skipsfunn fra før 1537, jf. ansvarsforskriften § 5, § 8, § 9 a) og § 11 (1). Unntaket er særskilte kulturminner fra middelalderen som nevnt under.

NIKU

Gir tilrådinger i saker, utarbeider prosjektplan og forslag til budsjett samt gjennomfører lovpålagte arkeologiske utgravninger av middelalderske byanlegg, kirker, kirketufter, kirkegårder, klosteranlegg, forsvarsverk og rester av alle slike kulturminner, jf. ansvarsforskriften § 8, § 9 c) og § 11 (2).

Ved offentlig ettersyn/høring skal forvaltningsmuseet/NIKU

  • fungere som faglig rådgiver for fylkeskommunen/Sametinget og Riksantikvaren
  • foreta ev. befaring sammen med fylkeskommunen/Sametinget og ev. også Riksantikvaren
  • gi en faglig tilrådning i saken, ved å uttale seg til dispensasjonsspørsmålet og komme med begrunnet forslag til vilkår der dette er aktuelt
  • dersom det tilrås å gjennomføres en arkeologisk gransking: utarbeide en faglig problemstilling med referanse til faglige program, forskningsprosjekter, kunnskapsstatus osv.
  • sende snarest mulig sin tilråding til fylkeskommunen/Sametinget
  • på anmodning fra fylkeskommunen/Sametinget: utarbeide forslag til prosjektplan og budsjett i tråd med departementets retningslinjer for budsjettering og regnskap (2011), tilgjengelig her. I samråd med tiltakshaver kan fylkeskommunen/Sametinget avgjøre at det ikke utarbeides prosjektplan. Prosjektplan og detaljert budsjett må i så fall utarbeides i forkant av at Riksantikvaren fatter vedtak om omfang og kostnader etter kulturminneloven § 10.

 

Før tiltak etter planen realiseres skal forvaltningsmuseet/NIKU

  • motta anmodning fra fylkeskommunen/Sametinget om at Riksantikvaren fatter vedtak etter kulturminneloven § 10
  • oversende budsjett og prosjektplan til Riksantikvaren, eller revidere/oppdatere tidligere oversendt
  • avklare praktiske forhold etc., med tiltakshaveren, og inngå kontrakt
  • gjennomføre særskilt gransking i tråd med vedtatt prosjektplan og budsjett
  • kontakte Riksantikvaren ved ev. avvik fra prosjektplan/budsjett
  • varsle fylkeskommunen/Sametinget som hovedregel første virkedag etter at granskingen i felt er avsluttet (per brev, e-post, telefon). Riksantikvaren kontaktes i de sakene der det er Riksantikvaren som har stilt vilkårene.
  • senest innen tre uker etter at arbeidet i felt er avsluttet: gi fylkeskommunen/Sametinget og Riksantikvaren et kortfattet sammendrag av resultatet av gjennomført gransking
  • oppdatere beskrivelsen i Askeladden og ev. endre kulturminnets vernestatus
  • sette opp regnskapet i Riksantikvarens budsjettmal, tilgjengelig her, som sendes tiltakshaveren og Riksantikvaren, som hovedregel innen 18 måneder etter at utgravningen i felt er avsluttet
  • oversende utgravningsrapporten til tiltakshaveren, Riksantikvaren, fylkeskommunen/Sametinget og ev. andre berørte eller interesserte, som hovedregel innen 18 måneder etter at utgravningen i felt er avsluttet

Ved melding/varsel om oppstart av planarbeidet skal Riksantikvaren

  • gi innspill til fylkeskommunen for middelalderkirkene og arkeologiske kulturminner som er på Riksantikvarens liste, dvs. de fire middelalderbyene Bergen, Oslo, Trondheim og Tønsberg.

 

Før tiltak etter planen realiseres skal Riksantikvaren

  • motta anmodning fra fylkeskommunen/Sametinget om å fatte vedtak etter kulturminneloven § 10
  • motta og vurdere nytt eller oppdatert/revidert budsjett og prosjektplan fra forvaltningsmuseet/NIKU
  • fatte vedtak etter kulturminneloven § 10 om utgravningens omfang og kostnader
  • nevne i vedtaket det forvaltningsmuseet/ NIKU som skal gjennomføre granskingen
  • sende vedtaket til tiltakshaveren, med kopi til fylkeskommunen/Sametinget og det rette forvaltningsmuseet/NIKU, ev. også kommunen og andre berørte
  • motta ev. klage på eget vedtak
  • forberede klagesaken for Klima- og miljødepartementet, ev. omgjøre sitt eget vedtak
  • meddele tiltakshaveren skriftlig at granskingen i felt er avsluttet (ferdigmelding), i de sakene der Riksantikvaren har stilt vilkår, snarest mulig etter å ha mottatt melding fra forvaltningsmuseet/NIKU, med kopi til fylkeskommunen/Sametinget, forvaltningsmuseet/NIKU og ev. kommunen