r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Forvaltningsnytt

Mange gode resultater fra krigsminneprosjekter

Mange personer, både frivillige og profesjonelle, har vært involvert i en rekke krigsminneprosjekter over hele landet for å ta vare på kulturminner og formidle historiene fra andre verdenskrig. Dette bildet er fra arbeidet med å sette i stand løa på Åsnes Finnskog som ble brukt til radiolytting under krigen. Foto: Birger Nesholen, Norsk Skogfinsk Museum

Skriv

I forbindelse med Riksantikvarens satsing på krigens kulturminner i 2015 fikk mange krigsminneprosjekter tilskudd til istandsetting, skilting, skjøtsel og verdiskaping. Her kan du se noen av resultatene.

En viktig del av satsingen var å løfte fram den store bredden av krigsminner, fra både krigshandlinger og dagligliv. Vi ønsket også å fokusere spesielt på de mindre kjente fortellingene fra andre verdenskrig og de vanskelige og smertefulle historiene.

Tilskudd til 35 ulike krigsminneprosjekter over hele landet var et viktig tiltak for å nå denne målsettingen.

Skilting av krigsfangeleir på Engeløya, Nordland

Fangeleiren i Bø på Engeløya i Steigen kommune ble opprettet i forbindelse med byggingen av kystfortet Batterie Dietl, som ligger noen kilometer unna leiren. Leiren var en av de største arbeidsleirene for sovjetiske krigsfanger under andre verdenskrig i Norge med over 1600 krigsfanger. Dødeligheten var høy, og mer enn 500 sovjetiske krigsfanger mistet livet her.

Her lå en av de største arbeidsleirene for sovjetiske krigsfanger under andre verdenskrig i Norge. Foto: Eva-Ditte Donat, Nordlandsmuseet

På området der leiren lå er det satt opp informasjonsskilt som forteller historien om leiren og de sovjetiske krigsfangene gjennom tekst, bilder og kart. Det er også ryddet en sti som fører oss gjennom leiren og forbi noen av restene som står igjen av bygningene som sto her under krigen, som latriner, avlusningsbrakke og lasarett.  I tillegg er veien til minnesmerket, parkeringsplassen og området rustet opp og ryddet.

I tillegg til informasjonsskilt er det også montert en informasjonskasse som inneholder gjestebok og ei liste med navnet til fangene som mistet livet i leiren. Foto: Anja Heie

Elever ved Laskestad skole på Engeløya har laget de røde stjernene i tre som markerer stien gjennom leiren. Foto: Anja Heie

Prosjektet har vært et samarbeid mellom Nordlandsmuseet, Steigen Historielag og Steigen kommune. 

Tilskudd fra Riksantikvaren: 40 000 kroner.

Istandsetting av motstandshytta Botnahytta i Samnanger, Hordaland

I 1940-41 ble det bygget en tømmerhytte på et nes ved Botnavannet i Samnanger kommune. Eieren av Botnahytta var en ivrig jeger, og han hadde tenkt å bruke den i forbindelse med jakt og friluftsliv. På grunn av hyttas avsidesliggende beliggenhet viste det seg at den også var et ypperlig gjemmested for flyktninger, og fra 1941 til 1945 ble den brukt jevnlig av både Milorg og Saborg i Os og Bergen.

Botnahytta var preget av råteskader og var i dårlig forfatning før den ble satt i stand i 2015. Foto: Bjarne Øvredal

Flere dramatiske skjebner er knyttet til motstandshytta, som for eksempel historien om det kanadiske flymannskapet som måtte nødlande på Søre Neset i Os i september 1944. Kanadierne lå i flere døgn i skjul i Botnahytta, eller «Little Canada» som de kalte den, før de ble fraktet over til Shetland.

Denne historien kan du lese mer om i artikkelen «Her finner Heather hytten som berget livet til bestefaren» i Bergens Tidende

Botnahytta er med andre ord ikke bare viktig for den lokale krigshistorien i Samnanger, men forteller også om krigen i en større internasjonal kontekst.

I 2015 var Botnahytta preget av forfall og råteskader, og var i dårlig forfatning. Nå er hytta satt i stand. Likevel er ikke mer enn høyst nødvendig byttet ut med tanke på ønsket om å ta vare på mest mulig av de originale materialene og interiøret, for å bevare atmosfæren fra krigens dager.

Under arbeidet med istandsettingen av Botnahytta. Foto: Bjarne Øvredal

På markeringen av gjenåpningen av hytta var flere etterkommere etter de kanadiske flyverne som holdt seg skjult her i 1944 til stede. Her forteller Mats Hjelle, som var en av de viktige frivillige deltagerne i restaureringen, om arbeidene som er gjort. Foto: Bjarne Øvredal

Hytta er satt i stand gjennom et samarbeid mellom eier, frivillige som har bidratt på dugnad og Bygningsvernsenteret Voss/Hardanger ved Vestnorsk kulturakademi.

Tilskudd fra Riksantikvaren: 200 000 kroner.

Istandsetting av vanntårnet i Storfjord, Troms

Vanntårnet på Brenna er et sjeldent kulturminne fra andre verdenskrig. Det ble bygget av sivile fra nærområdet og var tilknyttet et større leirkompleks for tyske soldater og sovjetiske krigsfanger, som en del av den tyske aktiviteten i Storfjord i Troms. 

I dag er mange av sporene fra den tyske okkupasjonen borte. Vanntårnet i Storfjord er imidlertid et godt bevart og lesbart kulturminne i området. Foto: Tore Figenschau

Under nedgravingen av rørene til vanntårnet, som skulle forsyne leiren med trykkvann, skal rørene ha blitt tettet igjen flere steder. Sabotasjeforsøkene ble visstnok aldri oppdaget, og dermed heller ikke årsaken til at vanntårnet aldri kunne tas i bruk. 

I 2015 var det klart at den ene betongsøylen var skadet og at tårnet måtte settes i stand, både for å bevare det for framtiden og for at det ikke skulle utgjøre en sikkerhetsrisiko. 

Vanntårnet på Brenna i Storfjord etter at det ble satt i stand i 2016. I tillegg er området ryddet for kratt og småskog, og det vil også bli satt opp et informasjonsskilt som forteller om vanntårnets historie. Foto: Tore Figenschau

Målet til Storfjord kommune er at det rehabiliterte vanntårnet skal danne grunnlaget for formidling av temaet andre verdenskrig i Storfjord, rettet mot skoler, innbyggerne i kommunen og andre besøkende. 

Tilskudd fra Riksantikvaren: 45 000 kroner.

I Wikipedia kan du lese mer om hvordan vanntårn fungerer. 

Istandsetting av løe på Åsnes Finnskog som ble brukt til radiolytting under krigen, Hedmark

Under andre verdenskrig ble det økt aktivitet rundt ei løe på Åsnes Finnskog. I høyet var det nemlig gjemt en radio. Løa fungerte med andre ord som «lyttestasjon» etter at det i juli 1941 var blitt forbudt å ha radioapparater i Norge. Dette er et sjeldent kulturminne som vitner om motstand mot okkupasjonsmakten og dagliglivet under krigen.

Før: I 2015 lå løa på Åsnes bokstavelig talt nede for telling. Foto: Erling Aasheim, Norsk Skogfinsk Museum

Som det kommer fram av bildet over var tilstanden til løa kritisk i 2015. Nå er løa løftet opp igjen fra bakken, der det var nødvendig er deler av konstruksjonen og kledningen skiftet ut, nytt gulv er lagt og platetaket som ble lagt på i 2001 er supplert for tetting langs mønet.

Fra arbeidet med å sette i stand løa. Fra innsiden er takets konstruksjon fullt synlig. Foto: Birger Nesholen, Norsk Skogfinsk Museum

En viktig del av prosjektet var å beholde det spesielle nevertaket intakt. Det er en kombinasjon av det skandinaviske torvtaket og det skogfinske nevertaket, som finnes på flere bygninger på den nordlige del av Finnskogen.

Etter: Slik ser løa ut etter at den ble satt i stand i 2016. Platetaket beskytter nevertaket og bygningen inntil nevertaket er restaurert. Foto: Erling Aasheim, Norsk Skogfinsk Museum

Museet vil også sette opp ei informasjonstavle ved løa, der du kan lese om hva som skjedde her under krigen og hvordan bygningen er restaurert.

Løa er satt i stand av Norsk Skogfinsk Museum på oppdrag fra eier.    

Tilskudd fra Riksantikvaren: 125 000 kroner.

Istandsetting av bunker på Karmøy, Rogaland

Under andre verdenskrig var det stor aktivitet på Karmøy, og flere større og mindre festningsanlegg ble bygget her. Denne kommandobunkeren var en del av kystfortet Vikene i Kvalavåg som ble bygget av tyskerne i 1941. Etter krigen ble bunkeren benyttet av sjøforsvaret og var i tjeneste som kystmeldestasjon bemannet av Heimevernet. Etter at den gikk ut av tjeneste for noen år siden, har den forfalt.  

Bunkeren på Kvalavåg har en sentral plassering og er lett tilgjengelig for publikum. Foto: Sven Fr. Valand-Lie, Arquebus krigshistorisk museum

I løpet av de siste årene er det gjennomført omfattende tiltak på kommandobunkeren, både for å stoppe forfallet, sikre bunkeren for framtida og legge til rette for formidling i regi av Arquebus krigshistoriske museum.

I tillegg til for eksempel utbedring av skader på betongen, tetting av lekkasje på taket og sikring av originale detaljer innvendig, har det vært et stort fokus på å legge til rette for besøkende. Vegetasjonen rundt bunkeren og tilkomstveien var gjengrodd, men er nå ryddet. Dermed har området også fått tilbake mer av det preget det hadde under krigen.

Det nye inngangspartiet til bunkeren. Foto: Sven Fr. Valand-Lie, Arquebus krigshistorisk museum

Istandsettingen av bunkeren vil fortsette i årene som kommer i regi av Arquebus krigshistorisk museum, med mye frivillig innsats. Museet disponerer bunkeren til museumsformål.

Tilskudd fra Riksantikvaren: 140 000 kroner.

Fra bunkeren er det en imponerende utsikt utover havet. Foto: Sven Fr. Valand-Lie, Arquebus krigshistorisk museum

Les mer om Riksantikvarens arbeid med krigens kulturminner her.

Se oversikt over andre krigsminneprosjekter som fikk tilskudd i forbindelse med Riksantikvarens satsing på krigens kulturminner i 2015 her.