r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Fredet - vernet - verneverdig

Disse begrepene er mye brukt i forbindelse med kulturminner, og blir ofte brukt om hverandre. Her kan du lese om hva begrepene betyr. 

Fredet kulturminne

En fredning er den strengeste form for vern. Fredning innebærer at inngrep/endringer på kulturminnet, som går utover vanlig vedlikehold, må godkjennes av myndighetene.

Lovene som benyttes ved fredning av kulturminner er kulturminneloven og svalbardmiljøloven.

Fredete kulturminner kan være vedtaksfredet eller automatisk fredet:

Et vedtaksfredet kulturminne er fredet gjennom særskilt vedtak for det enkelte kulturminnet.

Et automatisk fredet kulturminne er fredet direkte gjennom kulturminneloven eller svalbardmiljøloven, uten særskilt vedtak.

Disse kulturminnene er automatisk fredet:

  • faste kulturminner fra før reformasjonen (1537)
  • samiske faste kulturminner eldre enn 100 år
  • erklærte stående byggverk med opprinnelse fra perioden 1537–1649
  • faste og løse kulturminner på Svalbard fra før 1946 (i tillegg er det bestemmelser for enkelte typer kulturminner, se svalbardmiljøloven)

Les mer om fredningsstatus og hva fredning innebærer her.

Vernet kulturminne

Et vernet kulturminne kan være vernet med hjemmel i lov eller gjennom andre virkemidler. 

I tillegg til kulturminner som er fredet etter kulturminneloven eller svalbardmiljøloven, omfatter dette kulturminner som er vernet etter plan- og bygningsloven, kirkeloven eller naturmangfoldloven.

Andre virkemidler for vern er for eksempel statlige verneplaner, listeføring og tilskuddsordninger.

Verneverdig/bevaringsverdig kulturminne

Betegnelsene verneverdig og bevaringsverdig betyr det samme.

Et verneverdig eller bevaringsverdig kulturminne er et kulturminne som har gjennomgått en kulturhistorisk vurdering og er identifisert som verneverdig.
De mest verneverdige kulturminnene er av nasjonal verdi. Det er først og fremst disse som fredes etter kulturminneloven. Kulturminner kan også ha regional eller lokal verdi. Normalt vil det være kommunene som sikrer vern av slike kulturminner ved hjelp av plan- og bygningsloven.

En annen måte å markere at et kulturminne er verneverdig på, er listeføring. Det innebærer at kulturminnet er oppført på en liste over objekter som skal forvaltes på en nærmere definert måte, som for eksempel NB!registeret (nasjonale interesser i by), Listen over særlig verneverdige kirker og Gul liste til Byantikvaren i Oslo.

De fleste verneverdige kulturminner er ikke formelt vernet etter kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. Mange blir likevel tatt godt vare på fordi de oppfattes som verdifulle av eiere og brukere.

Se flere forklaringer på sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen her.