r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Haldenkanalen

Selv om tømmerfløtingens tid på Haldenkanalen var over i 1982, er dampbåter fortsatt et vanlig syn på kanalen i dag og bidrar til å formidle kanalsystemets historie videre.

Brekke sluseanlegg er Nord-Europas høyeste sluseanlegg med en løftehøyde på 27 meter. Foto: Ulf I. Gustafsson, Riksantikvaren

Gjennom fire kommuner i Østfold og Akershus

Haldenkanalen strekker seg gjennom de fire kommunene Halden, Aremark, Marker og Aurskog-Høland i Østfold og Akershus.

Kanalen utgjør den opparbeidede delen av Haldenvassdraget, og består av tre sluseanlegg med tekniske installasjoner og tilhørende bygningsmiljø, samt et mindre jernbaneanlegg på Skulerud. Kanalen er 80 kilometer lang med en total løftehøyde på 39 meter fordelt på de tre sluseanleggene Ørje, Strømsfoss og Brekke.

Haldenkanalen i bevaringsprogrammet

Formålet med Haldenkanalen i bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner er å sikre en representant for kanalsystem som et større infrastrukturanlegg knyttet til trelast- og foredlingsindustrien, samferdsels- og teknologihistorie.

Dampbåten Hans på Haldenkanalen. Foto: Ulf I. Gustafsson, Riksantikvaren.

Kanalsystemets historie

Bygging av kanaler var kompliserte og kostbare prosjekter og ble derfor ansett som en offentlig oppgave. I 1804 ble Canaldirectionen i København etablert for å fremskaffe et beslutningsgrunnlag for danskekongens ønske om norske kanalutbygginger.

Fram til 1890 bygget Kanalvesenet hele 780 større og mindre anlegg i og ved norske vassdrag. Flere av disse ble betegnet som ingeniørbragder og byggekunst.

Byggingen av Haldenkanalen må ses på bakgrunn av de strukturelle endringene innenfor trelastindustrien, og behovet for å møte industrialiseringens økende etterspørselen etter trevarer.

Haldenkanalens historie

Haldenvassdraget har vært anvendt for tømmerfløting siden 1300-tallet. De første større kanalprosjektene i Haldenvassdraget var Otteidkanalen (1827) og Grasmokanalen (1847-1849). Disse kanalene var et viktig ledd for å lette og effektivisere transporten av tømmer fra Dalslandvassdraget i Sverige til Haldenvassdraget.

Ved Strømsfoss sluser. Foto: Ulf I. Gustafsson, Riksantikvaren

Kanal- og fløtingsinspektør Engebret Soot fikk i 1844 innvilget lån av Stortinget for å bygge et kanal- og jernbaneanlegg, og i 1849 sto Sootkanalen ferdig. Sootkanalen var en kombinasjon av 16 sluseporter mellom Skjærvangen og Mortskjølungen, i tillegg til jernbaneanlegget Grasmobanen som gikk mellom Mortskjølungen og Tvillingtjern. I 1852 påbegynte Engebret Soot prosjektet Haldenkanalen med byggingen av Brekke sluser. Kanalen var transportåre for tømmer som kom fra Aurskog-Hølandsbanen via endestasjonen Skulerud til sagbrukene i Tistedal.

Ørje sluseanlegg. Foto: Ulf I. Gustafsson, Riksantikvaren

I 1856 sto sluseanlegget ved Krappeto ferdig, og i 1860 sto Strømsfoss og Ørje sluser ferdig. Den sørlige delen av kanalen ble ødelagt av flom i 1861. Kanalen ble videre utbygget og i 1924 sto det nye sluseanlegget på Brekke ferdig. Utbyggingen førte til at sluseanlegget på Krappeto ble liggende under vann.

Kanalen var i kontinuerlig drift i perioden fra 1877 til tømmerfløtingen på kanalen opphørte i 1982. Etter nedleggelsen av Aurskog-Hølandsbanen i 1960 ble tømmeret transportert til Skulerud med lastebil.

Gjennom tidene har 25 dampbåter trafikkert kanalen. Seks av disse er fortsatt i drift på kanalen. Et enestående arbeid er gjennomført blant annet ved å heve og restaurere DS Turisten som trafikkerer den øvre delen av Haldenkanalen i dag. De frivillige har gjennom dugnadsarbeid sikret de øvrige dampbåtene og Haldenkanalen har landets største samling av dampbåter. 

Krana på Skulerud ble brukt til omlasting av tømmer fra jernbanevogner, og senere lastebil. I dag er krana restaurert, men er ikke i bruk. Foto: Ulf I. Gustafsson, Riksantikvaren