r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Kirker

I Norge står kirkene i en særstilling som kulturminner. De forteller om 1000 års kulturhistorie og er blant de fremste eksemplene innen arkitektur, kunsthistorie og håndverk.

Kvitsøy kirke i Rogaland ble sannsynligvis bygget i siste halvdel av 1500-tallet, og er automatisk fredet. Foto: Jiri Havran, Riksantikvaren

Bærere av viktige deler av vår kulturhistorie

I det førindustrielle Norge var kirkene det viktigste møtestedet, både sosialt og religiøst. Kirkene hadde også en viktig administrativ rolle for statsapparatet. Store begivenheter – både for den enkelte og for samfunnet – har funnet sted nettopp her.

Søk i Kulturminnesøk etter fredete og listeførte kirker i hele landet

Forvaltning av kirker

For at de kulturhistoriske verdiene kan overleveres til kommende generasjoner, må vi forvalte kirkene våre med respekt og varsomhet.

Forvaltningen av kirkenes kulturminneverdier skal både ivareta deres funksjon som landemerker, arkitekturen og verdifulle kunst- og interiørdetaljer. Dette innebærer at kirkene havner i skjæringspunktet mellom flere ulike lovverk og at det er mange hensyn som må tas, blant annet med tanke på forvaltningen av kirkebygningene og deres omgivelser og i arealplanleggingen.

Hvordan kirkene skal forvaltes, og hvem som kan gi tillatelse til eventuelle tiltak, er avhengig av hvilken vernestatus kirken har:

  • Fredete kirker - tiltak krever tillatelse fra Riksantikvaren og biskopen
  • Listeførte kirker - tiltak krever tillatelse fra biskopen på grunnlag av råd fra Riksantikvaren
  • Kirker uten formelt vern - tiltak krever tillatelse fra biskopen

Fredete kirker

Alle kirker oppført før 1650 er automatisk fredet. I tillegg er også kirkegårder og gravminner eldre enn 1537 samt samiske gravlegginger og gravminner eldre enn 100 år automatisk fredet.

Riksantikvaren kan frede kirker og kirkegårder (eller deler av dem) og et område rundt en fredet kirke eller kirkegård ved enkeltvedtak. Det finnes et fåtall kirker bygget etter 1650 som er vedtaksfredet.

Etter kulturminneloven innebærer fredning blant annet at det er forbud mot inngrep i det fredete kulturminnet uten særskilt tillatelse. Riksantikvaren skal godkjenne alle forslag til endringer i eller ved kirkebygningen og istandsettings- og vedlikeholdstiltak, før tiltakene iverksettes. Konservering eller restaurering av kirkeinventar/kirkekunst som er eldre enn 1537 eller som er fredet ved enkeltvedtak, skal gjøres i samråd med Riksantikvaren.

Listeførte kirker

Landås kirke i Bergen er listeført. Foto: Oddbjørn Sørmoen, Riksantikvaren

Alle kirker bygget mellom 1650 og 1850 er listeførte. I tillegg er en rekke kirker bygget etter 1850 også listeførte. At en kirke er listeført, innebærer at den er definert som verneverdig og har nasjonal verdi. Det betyr at de skal behandles med like stor respekt som fredete kirker.

Kirkelisten er et resultat av et omfattende arbeid der alle landets kirker fra etter 1850 ble gjennomgått. I utvelgelsen lå blant annet følgende kriterier til grunn: arkitektonisk/kunstnerisk verdi, representativitet, autentisitet, plassering og interiør.

Listeførte kirker skal behandles i henhold til det såkalte kirkerundskrivet fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Miljødepartementet.

Saker som angår endringer i og ved listeførte kirker skal sendes til Riksantikvaren for uttalelse. Det vil si at Riksantikvaren skal gi faglige råd om endringer av og ved kirken og om istandsettings- og vedlikeholdstiltak, men det er biskopen som fatter endelig vedtak etter kirkeloven. Kirkelig fellesråd sender søknad via biskopen til Riksantikvaren.

Nye tiltak i listeførte kirkers nærområder (innenfor 60-meterssonen i spredtbygde områder) skal behandles av fylkeskommunen. Ved varsel om oppstart av arealplaner, ved offentlig ettersyn og i byggesaker, skal fylkeskommunen vurdere planens innvirkning på kirken og dens omgivelser med hensyn til kulturminneinteresser.

Vedlikehold av fredete og listeførte kirker

Vanlig vedlikehold og mindre reparasjoner kan utføres uten søknad. Et unntak fra dette er tiltak på kirkekunst. Er man i tvil om arbeidene vil berøre antikvariske interesser, skal Riksantikvaren kontaktes.

Ved alle maler-, kalkings- og murpussarbeider skal det benyttes tradisjonelle materialer og teknikker. Mindre utvendige og innvendige arbeider kan utføres uten å konsultere Riksantikvaren, dersom det benyttes tradisjonell malingstyper og samme farge som tidligere. Ved større oppussings- og reparasjonsarbeider skal Riksantikvaren alltid kontaktes i forkant.