r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Svalbard

Mens Svalbard var et ”ingenmannsland” før Svalbardtraktaten trådte i kraft i 1925, er øygruppen en del av Kongeriket Norge i dag. Aktivitet fra flere nasjoner har ført til at det er en rik internasjonal kulturminnebestand på Svalbard.

Kulturmiljøet ved Nordhamna på Bjørnøya har flere forskjellige typer kulturminner samlet, som hustufter og graver etter russiske fangstmenn og et solid jernkors som har stått der fra før 1924. Kulturmiljøet er truet av erosjon. Foto: Susan Barr

De eldste kulturminnene på Svalbard stammer fra en hektisk europeisk hvalross- og hvalfangstperiode på 1600-/1700-tallet. Senere kom både russiske (pomore) og norske overvintrende fangstmenn.

Mineralprospektering og gruvedrift tok til i begynnelsen av 1900-tallet. Ekspedisjoner med oppdagelse og/eller forskning som formål brukte øygruppen som arena, og under andre verdenskrig ble heller ikke Svalbard uberørt.

I henhold til svalbardmiljøloven av 15. juni 2001 er alle faste og løse kulturminner fra før 1946 automatisk fredet. Kulturminner med opprinnelse etter 1945 kan fredes av Riksantikvaren. Graver og menneskeben, samt skjelettrester på slakteplasser for hvalross, hval og isbjørn er fredet uavhengig av alder.

Sysselmannen på Svalbard er stedlig myndighet. To kulturminnerådgivere er ansatt ved bestillingen. Et magasin for konservering og oppbevaring av kulturhistorisk materiale ble åpnet av Kongen og Dronningen i 2006. Magasinet er samlokalisert med Svalbard Museum i Forskningsparken i Longyearbyen.