r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Universell utforming

Kulturminner bør kunne besøkes og oppleves av alle. Riksantikvaren arbeider derfor for å utvikle gode, praktiske løsninger som tar hensyn til både tilgjengeligheten og kulturminnene.

Ved bergkunstfeltet på Tennes i Balsfjord i Troms er det anlagt rampe fra veien og fram til feltet. På skiltene langs rampen kan du ta og føle på gjengivelser av bergkunsten. Dette bidrar til at flere kan besøke og oppleve kulturminnet. Foto: Bjørn Helberg / Riksantikvaren

Hva er universell utforming?

Universell utforming betyr at «produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler» (Stortingsmelding nr. 40, 2002-2003). Utformingen skal dermed fungere like godt for alle brukergrupper.

De fleste av oss vil i løpet av livet oppleve ulike former for permanente eller midlertidige funksjonsnedsettelser eller begrensninger. I bestemte situasjoner kan du også oppleve å ha behov for at produkter, byggverk eller uteområder er universelt utformet. Et lett tilgjengelig inngangsparti vil for eksempel gi enkel adkomst for både rullestol, barnevogn og trillekoffert.

Når det gjelder kulturminnene betyr dette at flest mulig skal kunne besøke og oppleve kulturminner over hele landet. Dette dreier seg ikke bare om at kulturminnene er fysisk sett tilgjengelige, men også om at informasjonen om kulturminner tilpasses ulike grupper med spesielle behov, for eksempel ved å gjøres tilgjengelig i ulike typer media.

Hva sier lovverket?

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven sier at hensynet til tilgjengelighet og vern i større grad enn tidligere må veies opp mot hverandre.

Ifølge loven er det virksomhetene som holder til i fredete bygninger som er ansvarlige for at disse er universelt utformet, og som må dekke kostnadene for eventuelle tilpasninger. Virksomhetene må søke Riksantikvaren om godkjenning av tiltak eller dispensasjon fra vernekravene. Der kravene om tilrettelegging ikke er mulige å gjennomføre på grunn av hensyn til enten vern, sikkerhet eller økonomi, åpner loven for særløsninger.

Det er kulturminneforvaltningens oppgave å beskytte kulturminnene mot skader, ødeleggelse, forandringer eller skjemming i henhold til kulturminneloven og plan- og bygningsloven.

Hensynet til tilgjengelighet for alle må derfor veies opp mot vernet av kulturminneverdiene.

Dialog og praktiske løsninger er nødvendig

I noen tilfeller kan det være utfordrende å finne gode løsninger som tar hensyn til både tilgjengelighetskrav og kulturminnenes behov for vern. Kulturminneforvaltningen må likevel ha meget gode faglige begrunnelser dersom kulturminner og kulturmiljøer ikke kan gjøres tilgjengelig for alle brukergrupper.

Riksantikvaren ønsker en god og kreativ dialog med representanter fra funksjonshemmedes organisasjoner og andre berørte parter, der de kan informere hverandre om ulike hensyn, plikter og oppgaver. Gjensidig dialog og erfaringsutveksling mellom personer med nedsatt funksjonsevne, kulturminnemyndighetene og andre fagpersoner er helt nødvendig for å finne gode løsninger på universell utforming av kulturminner. I store og viktige prosjekter kan særskilt kompetente formgivere og arkitekter også trekkes inn for å finne nye og kreative løsninger.

Personer med antikvarisk kompetanse er pliktig til å informere om faglige hensyn ved endringer og tilpasninger av kulturminner. Dette kan også skape større forståelse for begrunnelsene for vernet, og for kulturminnene som en verdifull ikke-fornybar ressurs som vi må ta vare på for ettertiden.

På hvilke områder jobber Riksantikvaren med universell utforming?

Kirkene er de bygningene som det har vært arbeidet lengst med når det gjelder tilgjengelighet. Mange kirker har lenge hatt ramper både ved inngangspartiet til og inne i kirken, og utformingen av disse er under stadig utvikling. I de siste årene har heiser blitt vanligere, i likhet med ledelinjer og teleslynger for syns- og hørselshemmede. I tillegg ser en at veien til kirkene fra parkeringsplassene ofte er bedre gjennomtenkt enn tidligere. 

For å finne de beste løsningene for universell utforming av kirker er det nødvendig med et godt samarbeid med lokale kirkeverger og prester, i tillegg til representanter for funksjonshemmedes organisasjoner.

Universelt utformet inngangsparti ved Mandal kirke. Foto: Ina Borgen Snaprud / Riksantikvaren

Tiltak for universell utforming blir regelmessig overveid i Riksantikvarens ti bevaringsprogrammer og verdiskapingsprosjekter.

I Riksantikvarens bevaringsprogram for ruiner arbeides det med tilgjengelighet ved alle pågående konserverings- og istandsettingsarbeider. Et aktuelt eksempel er ny tilrettelegging for besøkende ved Mo kirkeruin i Valdres.

Ny bro over utgravingsgrøften og kirkegårdsmuren beskytter både besøkende til Mo kirkeruin og kulturminnet. Foto: Arve Kjersheim / Riksantikvaren

Ved tilskudd til formidlings- og skjøtselstiltak i Bevaringsprogram for bergkunst (BERG) og Bevaringsprogram for utvalgte arkeologiske kulturminner og kulturmiljø (BARK) vektlegges tilgjengelighet for alle brukergrupper. Et eksempel er tilrettelegging av bergkunsten på Tennes i Troms (se bildet øverst på siden).

For andre typer kulturminner gjenstår det fortsatt mye arbeid når det gjelder universell utforming. Arbeidet med universell utforming kan være krevende fordi mangfoldet av kulturminner ofte krever spesialtilpassede løsninger.