r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Hva gjør du som huseier?

Klimaet har alltid utsatt bygninger for påkjenninger i form av blant annet fuktighet og temperatursvingninger. Her får du som huseier noen tips om ettersyn og vedlikehold av huset ditt.

Tilsyn og vedlikehold

Tilsyn og vedlikehold har alltid vært viktig for å unngå skader og unødvendige og kostbare reparasjoner. Med et endret klima må vi regne med mer råtesopp- og skadedyrangrep, noe som krever hyppigere og grundigere tilsyn enn tidligere. Kontroll av loft, kjeller, nedløp og takrenner når det regner, blir viktigere i fremtiden.

Tekniske tilstandsregistreringer blir viktige hjelpemidler for å planlegge nødvendig vedlikehold og reparasjoner. Fuktmålinger og hyppigere kontroller av fagfolk – også av skjulte deler av konstruksjonene – vil sannsynligvis bli mer nødvendig enn før. 

Aktuelle Norske Standarder er:

  • NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk – Innhold og gjennomføring
  • NS-EN 16096 Bevaring av kulturminner – Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige byggverk

 

Taktekking og beslag

Med mer nedbør blir det ekstra viktig at taktekking, beslag, takrenner og nedløp fungerer. Vann må ledes vekk fra bygningen. Takene bør gås over minst en gang i året for å sjekke:

  • Er alle taksteinene hele og på plass? 
  • Er beslag, renner og nedløp hele?

Rusk og rask som binder fuktighet og tetter nedløp/beslag må fjernes regelmessig. En bør også inspisere takene, både på loftet og fra utsiden under et kraftig regnskyll for å se om det er noen svake eller ødelagte deler som må utbedres. I noen tilfeller kan det være aktuelt å montere beslag, renner og nedløp selv om dette ikke er i tråd med opprinnelig byggeskikk.

Lufting av tak, loft og kjeller

Tilstrekkelig lufting av kjellere må gjøres om høsten, vinteren og våren (normalt ikke om sommeren), da varm og fuktig luft kan kondensere mot kalde overflater i kjelleren. Det blir enda viktigere med god lufting av loft og takkonstruksjoner.

Saltutslag og saltkrystallisering

Skader, spesielt på murte og støpte konstruksjoner, kan forårsakes av at vann i konstruksjonen transporterer med seg salter. Når vannet tørker ut, krystalliserer saltene og ødelegger pussmørtel, betong og steinmateriale. Det er derfor viktig at tak, renner og nedløp, vegger (murverksutbedringer som sikrer vannavrenning), drenering (terrengfall vekk fra bygningen) og beslag er i orden.

Fuktige bygningsdeler må kunne tørke raskt opp igjen. Det blir derfor viktig å bruke kalkmørtler, dersom disse var brukt opprinnelig, istedenfor sementmørtler. Kalkmørtler i fuger og puss tørker raskt opp mens sementen binder fuktigheten i konstruksjonen lenge.

Frostsprengning

Vi kan forvente en økning av frostsprengning i områder der bygninger tradisjonelt ikke er konstruert for hyppige fryse-/tine-sykluser. Her blir det enda viktigere enn før at vann ikke kommer inn i konstruksjonene og at fukten som kommer inn må få anledning til å tørke ut.

Det blir helt avgjørende at taktekking, takrenner, nedløp, beslagsløsninger og dreneringen fungerer som de skal. Det blir enda viktigere å velge riktige materialer til vedlikehold og istandsetting som reparasjoner av pusskader og murverksreparasjoner som sikrer vannavrenning. Piper, spesielt de som brukes lite, må det føres hyppigere tilsyn med. Noen ganger bør det foretas frostbestandighetsanalyser av teglstein og mørtler.

Biologisk vekst

Alger, lav og mose holder på fukt, og dette fører til råteskader og frostsprengning. Mer vegetasjon rundt bygninger fører til fuktigere bygningsdeler, røtter som skader grunnmurer med mer. Plantevekst som skader bygninger bør derfor fjernes regelmessig.

Veggvask

Med mer miljøvennlige produkter, som for eksempel malinger uten miljøgifter, er det allerede større behov for å vaske bygningene utvendig for svertesopp, alger med mer. Noen steder vil det sannsynligvis være behov for en årlig vask av eksteriøret.

Pass på å bruke riktig vaskemiddel for rengjøring (og ikke for oppmaling) fordi for kraftig vaskemiddel vil bryte ned malingen. Det må ikke brukes for høyt trykk når rengjøringsmiddelet skal skylles av. Det kan føre til at vann presses langt inn i bygningskonstruksjonen – og i verste fall river opp panelets overflate.

Maling av ytterveggen

Bygningers eksteriør bør som hovedregel ikke males oftere enn før. Da vil overflaten bli tettere og veggen tørker seinere opp. Det er ikke nødvendig å male alle fire vegger samtidig. Sørveggen er mest utsatt for slitasje av solstråling, og bør derfor males oftere enn de andre fasadene.

Eldre maling inneholder fungicider som ikke tillates brukt i moderne maling av miljøhensyn. Disse giftstoffene er gode mot svertesopp og alger og bør derfor ikke overmales før det er absolutt nødvendig. Eldre malingslag på trekonstruksjoner bør derfor ikke fjernes, kun det som er løst bør skrapes av. Endeved bør males for å begrense fuktopptak. Panel må være tilstrekkelig tørt når det males.

Flomberedskap

For de bygningene som ligger utsatt til langs vassdrag, for urban flom eller lignende, bør det på forhånd utarbeides planer for hva som er de riktige tiltakene. Er det mulig å demme opp for vannmassene og få pumpet vannet ut av kjelleren raskt? I så fall hvordan, og av hvem?

Dersom uhellet er ute er det viktig med rask og kontrollert uttørking, samt rengjøring av de berørte konstruksjonene. Hvis konstruksjonene må åpnes opp, er det viktig å gjøre dette så skånsomt som mulig slik at minst mulig bevaringsverdig bygningssubstans må kastes. Det er viktig å være klar over at eldre konstruksjoner og bygningsmaterialer som oftest tåler å bli våte en periode uten å ta skade – i motsetning til mange moderne bygningsmaterialer.

Havnivåstigning og stormflo

Med et høyere havnivå vil mange bygninger bli oftere og kraftigere berørt av fukt-, salt- og fysiske skader. Det blir ekstra viktig å tenke seg om før nederste deler av bygninger nær havet bygges om eller istandsettes. Noen steder finnes det for eksempel kun løse gulvbord i naust og sjøboder for å forhindre at hele gulvkonstruksjonen skal bli ødelagt på grunn av stormflo/ekstremvannstand. Dette er én måte å forberede seg på, slik at konsekvensene ikke blir unødvendig store.

Uansett blir det viktig å vurdere bruken av og planlegge eventuelle tiltak godt for bygninger som er spesielt utsatte for havnivåstigning og høyere og hyppigere stormflo.

Tradisjonelle metoder og materialer

Riktig vedlikehold har alltid vært viktig – og vil bli enda viktigere i framtida. Tradisjonelle diffusjonsåpne materialer som kalkpuss, kalkmaling og linoljemaling har vist seg å være riktig på eksteriører. Tette plastbaserte malinger og sementpuss er svært ødeleggende for eldre bygninger og vil bli enda mer ødeleggende i et fuktigere klima. Pass på at håndverkeren kan tradisjonelle metoder og bruker tradisjonelle og diffusjonsåpne materialer.

Bevaring av opprinnelige materialer

Bevaring av opprinnelige/eldre bygningsmaterialer blir enda viktigere med et fuktigere klima. Bygningsdeler, for eksempel panel og vinduer, som har vist at de tåler å stå ute år etter år, må fortsatt få stå. De aller fleste nye materialer og bygningsdeler har langt fra så god kvalitet som de eldre.

Ikke ta sjansen på mer utskifting enn det som strengt tatt er nødvendig. De nye materialene bør ha høy kvalitet. Ellers må de skiftes raskt ut igjen.

Tekniske forbedringer

Tekniske forbedringer må noen ganger vurderes. Da må en foreta nødvendige forundersøkelser, riktige avveininger for og imot endring (som kan gå på bekostning av bevaringsverdiene) og i så fall en grundig dokumentasjon av hva som har blitt endret. Beslag kan for eksempel være en god teknisk løsning, men vil ofte være fremmed på en bevaringsverdig eller fredet fasade. I andre tilfeller vil nytt panel beskytte en gammel laftevegg slik at den ikke må skiftes ut.

Korrosjon

Metaller vil korrodere (ruste) raskere på grunn av økt nedbør. Bygningsdeler av metall og betong må derfor etterses regelmessig. Karbonatisering (betongens manglende evne til å beskytte armeringsstålet) fører til armeringskorrosjon, som er årsaken til de fleste alvorlige skader på betongkonstruksjoner. Ulike utbedringsmetoder er preventiv overflatebehandling, elektrokjemisk realkalisering, katodisk beskyttelse og mekanisk reparasjon. Utvendig etterisolering av betong kan være en løsning for å stoppe armeringskorrosjon.

Økt belastning på taket

Mer nedbør og større belastninger fra våt snø vil spesielt kunne ramme de deler av landet som tidligere har vært preget av et vinterklima med temperaturer stabilt under frysepunktet. Dette kan føre til skader på gesims, svekkelse av tak- og veggkonstruksjonen, i verste fall helt eller delvis kollaps og skader på taktekking, renner og nedløp (kan forårsakes/forverres av måking).

Det kan i mange tilfeller være fornuftig å gjennomføre en grundig tilstandsvurdering for å oppdage eventuelle skader som kan være kritiske ved økt taklast på grunn av tung, våt snø. Det er da svært viktig å se på konstruksjonens alder (hvor lenge har den stått uten skader?) og materialkvalitet. Moderne beregninger tar ofte utgangspunkt i lav materialkvalitet og gir oss ikke alltid de riktige svarene.

I noen tilfeller må kanskje tak- eller veggkonstruksjonene forsterkes, og kanskje bør endring av tekkingstype vurderes. Noen steder er det kanskje fornuftig å fjerne snøfangerne. Trær i nærheten bør fjernes, både for å hindre uheldig nedfall av snø på tak og for bedre tilgang for vind. Etterisolering av takkonstruksjonen eller bjelkelaget mot loftet vil ofte føre til økt snølast. Det er viktig å ta hensyn til dette.

Energisparing

Det er gode grunner for å etterisolere og energiforbedre bygninger, blant annet for å redusere strømregningen og redusere CO2-utslippet samt å øke komforten.

Større energiforbedringstiltak må imidlertid ikke utføres uten grundige forundersøkelser. Bygningens tålegrense med hensyn til bygningsfysikk og estetikk må kartlegges og vurderes grundig i forkant. En liten endring kan få store konsekvenser. Det finnes en rekke eksempler på eldre murgårder som har fått alvorlige hussoppskader og laftehus som er blitt etterisolert og tettet slik at råtesoppen har fått gode vekstforhold. De aller fleste eldre bygninger har eldre råtesoppskader og -sporer rundt omkring i konstruksjonen. Når forholdene – fukt og temperatur – endres (og det trenger nødvendigvis ikke være store endringen) kan råtesoppangrepet etter hvert utvikle seg til en alvorlig, ødeleggende og kostbar skade. Utvendig etterisolering vil ofte være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven.

Les mer i vår veileder om energisparing

Hvordan ta vare på bygg i et endret klima? Sjekkliste for huseiere

Riksantikvaren ønsker å hjelpe huseiere med å vurdere økt risiko for skader. I den forbindelse har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) blitt bedt om å se nærmere på dette temaet. Ett første steg på veien til dette foreligger nå i rapporten: «Hvorledes sikre og forvalte norske kirkebygninger i fremtidens klima, pilotprosjekt, Skoger gamle kirke» (se under).

I denne sammenhengen ble det utarbeidet ei sjekkliste for huseiere for å vurdere belastningene fra klimaet på enkeltbygninger i et endret klima. Vi vil arbeide videre med å utvikle denne sjekklista, men håper den kan være til hjelp også slik den er i dag.

Publikasjon

Riksantikvaren har utarbeidet et informasjonsark for eiere av eldre hus med praktiske råd om hvordan man på best mulig måte kan motvirke og begrense uheldige konsekvenser av klimaendringer.

Last ned informasjonsarket her