r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Bjørvika anno 1624

(Klikk på bildet for større utgave.) På oppdrag fra Riksantikvaren har Ole A. Krogness laget denne illustrasjonen av Bjørvika anno 1624. Illustrasjonen baserer seg på Krogness sin tolkning av informasjon fra arkeologiske undersøkelser utført av Norsk Maritimt Museum og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) per 2015. De hvite linjene i illustrasjonen markerer Barcode og Dronning Eufemiasgate.

Skriv

Den 17. august 1624 brenner det i Oslo. Bjørvika blir fullstendig ødelagt i brannen. Vi har tenkt oss tilbake til dagen før bybrannen, til en travel havneby i vekst.

Nesten hele bebyggelsen i området vi i dag forbinder med Bjørvika og Gamlebyen går med i brannen i 1624. Av de offentlige bygningene er det bare Oslo Hospital, bisperesidensen og det meste av Latinskolen som står igjen. Hallvardskirken er også skadet, men ikke verre enn at den tas i bruk igjen. Enkelte bolighus blir trolig helt eller delvis berget, men ellers er byen lagt øde.

Trebyen Oslo har brent mange ganger, men brannen i 1624 er den største og varer i hele tre dager. Etter hver brann har man bygget opp byen igjen, oppå gamle fundamenter og kjellere. Men denne gangen vil kongen det annerledes.

Kong Christian IV bestemmer at byen skal flyttes vestover, under Akershus festnings beskyttende murer. Kvadraturen blir nytt sentrum i byen som nå skal hete Christiania. Vinteren står for døren og klimaet på 1600-tallet er kaldere enn i dag. Mange protesterer. Det er raskere å bygge nytt oppå gamle fundamenter. Det blir også kostbart å etablere seg helt på nytt, i den nye byen som foreløpig bare er noen streker på et kart. Men kongen står på sitt, og Kvadraturen og Christiania blir den nye byen.

Området i Bjørvika og Gamlebyen blir fremdeles hetende Oslo. Noen hus bygges her og der, men store deler av området blir brukt som dyrka mark. Mange av innflytterne til Oslo bosetter seg etter hvert i forstedene langs innfartsveiene til Christiania. Vaterlands bru blir oppført i 1654, og hovedinnfartsveien til byen fra øst kommer denne veien. Bjørvika fylles gradvis opp i perioden 1670-1760, og det bygges brygger og andre anlegg ved Bjørvika i årene etter brannen. Det er først på 1800-tallet at det bygges i større skala på østsiden av byen.

Arkeologi

Utbyggingen av Bjørvika og Follobanen har ført til at arkeologer har vært et vanlig syn i bybildet de senere årene. I Gamlebyen gjør man stadig spennende oppdagelser om middelalderens Oslo. Bjørvika derimot, gir oss helt ny kunnskap om Oslo i tiden rett etter reformasjonen og frem til bybrannen i 1624. I Bjørvika har vi funnet rester av et havneanlegg som er langt større enn det vi før kunne ane. Oslo må på denne tiden ha vært en by i vekst, handelen må ha vært stor, og trafikken i havna hektisk.

Der Barcode-bygningene står i dag, var det vann og bryggeanlegg på 1600-tallet. I Bjørvika gikk fjorden mye lenger inn i viken og store deler av den nye bydelen er bygget, og bygges, på gammel havbunn. De arkeologiske undersøkelsene til Norsk Maritimt Museum har gitt oss helt ny kunnskap om båttyper og skipstrafikken i Osloområdet.

Kulturminneloven

Kulturminneloven sier at skip, skipslast og avfall fra skip eldre enn 100 år er fredet. Dermed må utbygger, enten det er en kommune eller et privat foretak, sette av midler til arkeologiske undersøkelser av disse kulturminnene.

Andre konstruksjoner, og alt som er bygget på land, er bare fredet dersom det er eldre enn reformasjonen (1537). Dette betyr at det i utgangspunktet ikke settes av midler til å undersøke og forske på arkeologiske funn yngre enn reformasjonen, med mindre det bevilges midler spesielt til dette.

Særlig på grunn av bestemmelsene i kulturminneloven som angår maritime kulturminner, har vi fått anledning til å undersøke deler av Bjørvika. Underveis finner vi rester av bryggeanlegg og bygninger som har vært del av Oslo havn på 1600-tallet. Mange av disse funnene ser du tegnet inn på illustrasjonen.

Vi får vite mer

Illustrasjonen er basert delvis på det vi vet og delvis på det vi må kalle kvalifisert gjetning. De arkeologiske undersøkelsene i Bjørvika vil fortsette i flere år fremover. Det graves og gjøres nye oppdagelser i skrivende stund.

Det vi kan fastslå er at Bjørvika anno 1624 var enda travlere og mer utbygget enn det du ser på illustrasjonen. Bjørvika anno 1624 vil vokse seg enda større, så følg med på kommende oppdatering av illustrasjonen.

Illustrasjonen av Bjørvika anno 1624 er laget av Ole A. Krogness på oppdrag fra Riksantikvaren. Det er Norsk Maritimt Museum og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) som utfører det meste av arkeologiske undersøkelser i Bjørvika og illustrasjonen baserer seg på Krogness sin tolkning av informasjonen fra deres utgravinger per 2015. I flere områder skal det fremdeles foretas arkeologiske undersøkelser og arbeidet med forskning på funnene er ikke ferdigstilt.

Kilder:

  • Erik Schia: Oslo innerst i viken (1991)
  • Knut Sprauten: Oslo bys historie, bind 2: Byen ved festningen. Fra 1536 til 1845. (1992)
  • Finn Holden: Christian IVs by (2012)
  • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon (2010)