r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Nettutstilling

Schirmer og hans elever på studiereise

Samlingen består hovedsakelig av oppmålingstegninger, utført av elever ved Den kongelige tegneskole i Kristiania under ledelse av Herman Major Schirmer (1845-1913). Denne tegningen visere en stall på Kruke gård i Hedalen. Tegning: Josef Rustad i 1899, Riksantikvaren.

Skriv

I «Schirmersamlingen» finnes noe av det eldste materialet i Riksantikvarens arkiv.

«Schirmersamlingen» er en del av Riksantikvarens tegningsarkiv, og består hovedsakelig av oppmålingstegninger av bygninger fra 1700- og 1800-tallet.

I samtiden bidro arbeidet med registrering og oppmåling til å øke bevisstheten rundt verdien av denne delen av vår bygningsarv. Samlingen ble senere lagt til grunn for noen av de første bygningsfredningene, og er fortsatt mye brukt i Riksantikvarens arbeid i dag.

Herman M. Schirmer – riksantikvar, arkitekt og pedagog

Schirmer var Norges første riksantikvar, fra 1912 frem til hans død i 1913. Han er også kjent for sin lærerstilling ved Tegneskolen i Kristiania, hvor han underviste ved bygningslinjen. Frem til 1910 fantes det ingen arkitektutdannelse på høyskolenivå i Norge, men flere steder kunne man allikevel få en grunnutdannelse. Ett av disse var bygningslinjen ved Tegneskolen.

Som sin far var Herman M. Schirmer arkitekt, men hadde ingen stor produksjon. Denne tegningen av Borgund Stavkirke tegnet han da han var 16 år. Legg også merke til skissen av en dame på høyre side. Tegning: Herman M. Schirmer i 1861, Riksantikvaren.

Herman M. Schirmer (fjerde fra venstre) og hans elever i Rollag Stavkirke i 1911. Schirmer var en godt ansett lærer av hans elever ved Tegneskolen. Hans korrespondanse viser at elevene hadde kontakt med han lenge etter at de endte utdanningen. Flere av elevene ble etter hvert også kjente navn i norsk arkitektur. Foto: ukjent, Riksantikvaren.

Ny arkitektur, gammel tradisjon

Det var den eldre norske trearkitekturen som stod i sentrum i Schirmers undervisning. Hensikten var å utdanne arkitekter som kunne utvikle en nasjonal stil, hvor den tradisjonelle norske byggeskikken kom til uttrykk. Elevene lærte allikevel at de ikke skulle kopiere den gamle trearkitekturen, men skape en ny arkitektur basert på det gamle.

Typisk for andre halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var at kunst og kulturliv i Europa var preget av romantikken. Norge var en ung nasjon, og registrering av eldre byggeskikk var en viktig del av identitets- og nasjonsbyggingen. Dette kunne best studeres i dalførene på Østlandet, og spesielt i Gudbrandsdalen. Tegningen er en situasjonsplan over Øvre Tofte gård på Dovre. Tegning: Carl Thune-Larsen i 1912, Riksantikvaren.

Bildet viser elever fra Tegneskolen som gjør oppmålingsarbeid på Bjørnstad gård i Vågå i 1898. Selv om arbeidet kan beskrives som privilegert for tiden kunne det allikevel by på til dels farefulle oppgaver. Foto: Herman M. Schirmer, Riksantikvaren.

Tegningene skulle være i stor målestokk, alle skjevheter og tilføyelser skulle måles nøyaktig inn, og tegningene skulle ferdigstilles på stedet. Elevene var de som utførte tegningene, mens Schirmer selv kun ledet og kontrollerte arbeidet. Tegningen viser Søndre loft på Bjølstad gård i Hedalen. Tegning: Carl Berner i 1898, Riksantikvaren.

Kvinner ved Tegneskolen

I Norge fikk kvinner retten til å studere i 1882, og alle avdelingene ved Tegneskolen ble fra dette året åpnet for kvinner.

Schirmer inviterte også studenter fra tekstillinjen med på oppmålingsstudiene, hvor mesteparten av elevene var kvinner. Skolens direktør gav uttrykk for sterk protest mot dette, da han ikke så verdien av feltstudier for tekstilstudenter.

Bildet viser to mannlige og en kvinnelig student på Brekke gård i 1902, under en av studiereisene ved Tegneskolen. Foto: Herman M. Schirmer, Riksantikvaren.

De fleste tekstiltegningene og interiørtegningene i Schirmersamlingen er tegnet av kvinner, mens eksteriørtegningene som oftest er tegnet av menn. Om dette skyldes fordelingen av kjønn ved de ulike studieretningene ved Tegneskolen, elevenes egne preferanser, eller Schirmers fordeling av oppgaver vet vi ikke. Tegning av tekstil fra Ellingsbø gård i Hedalen. Tegning: Elisa Martens i 1899, Riksantikvaren.

Det finnes allikevel noen eksteriørmotiver signert av kvinnelige studenter. I samlingen finnes for eksempel 7 eksteriørtegninger av eleven Karen Karsten. Her er en av tegningene, som viser Nordre loft på Heringstad gård i Hedalen. Tegning: Karen Karsten i 1899, Riksantikvaren.

Schirmer ser også ut til å ha funnet kjærligheten under en av studiereisene. 3. juni 1905 giftet han seg i Kristiania med Annette Magdalene Riis Wiese, som var lærer i vevtegning. Denne tegningen som viser ett av hennes arbeider er av en stavkirkeportal fra Heddal Stavkirke. Tegning: Annette Wiese i 1896, Riksantikvaren.

Dersom du ønsker tilgang til materiale i Riksantikvarens arkiv kan du ta kontakt med arkivet.

Kilder:

  • «Schirmers elever i Gudbrandsalen: 1898-1912» (2009). Lillehammen Kunstmuseum, Labyrinth Press.
  • «Herman Major Schirmer og tegneskolen. Et stykke norsk arkitekturhistorie» av Øistein Parmann (1986). Dreyer forlag AS.

Lenker:

Les mer om Riksantikvarens arkiv.