r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Vernebygget 20 år

Vernebyggets gjennomsiktige og reflekterende glassfasader endrer hele tiden uttrykk gjennom døgnet og året. Foto: Jiri Havran

Skriv

Vernebygget på Domkirkeodden ved Hamar, kalt Hamardomen, er Europas største glassbygning. Hundrevis av trekantete glasskiver beskytter den 950 år gamle kirkeruinen.

I år er det 20 år siden det spektakulære vernebygget ble innviet. Bygget har en grunnflate på mer enn 2600 kvm der stålkonstruksjoner bærer til sammen 4800 kvm glassflate. 

Glassbygningen er bygget over ruinen av Hamar domkirke for å sikre den for ettertiden. På denne måten har Hamardomen  enestående muligheter for å kombinere både formidling av og bruk til kirkelige handlinger så vel som konserter og teaterforestillinger. Vernebygget ble fredet i 2015.

En domkirke blir ruin

Rekonstruksjonstegning av Hamar domkirke. Den ble oppført av kalkstein mellom 1152 og 1200, og var en romansk basilika, dvs at den hadde et hovedskip og to sideskip. Gamle Aker kirke og Ringsaker kirke er eksempler på samme kirketype som står den dag i dag. Illustrasjon: Olaf Nordhagen.

Etter reformasjonen gikk kirken ut av bruk og ble i løpet av 100 år en ruin, delvis begravet i sine egne rasmasser. På 1850-tallet ble den gjenværende søylerekken gravet fram og reparert på. Fotografiet viser turister ved ruinen på slutten av 1800-tallet. Den var da blitt et yndet utferdsmål. Vi ser også nyere reparasjoner som lyse felter i murverket. Foto: ukjent, Riksantikvarens arkiv.

Måtte beskyttes mot vær og vind

Tidlig i 1980-årene ble det klart at det ikke lenger var mulig å sikre ruinen mot kollaps ved småreparasjoner og konservering. Ruinen måtte beskyttes mot vær og vind med et tak eller en bygning. I 1987 inviterte Riksantikvaren i samarbeide med Hedmarksmuseet til arkitektkonkurranse for «Vernebygg for Hamar domkirkeruin». Det kom inn 52 forslag, og 1.-prisen gikk til Kjell Lund og Nils Slaatto Arkitekter. Her poserer vinnerne, daværende riksantikvar og deler av juryen foran domkirkeruinen, som er pakket inn i et provisorisk presenningstelt. Vi ser fra venstre arkitekt Øystein Waag fra Lund og Slatto; førsteantikvar og juryens formann Jan Andersen fra Riksantikvaren; museumsbestyrer og jurymedlem Ragnar Pedersen fra Hedmarksmuseet; riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen og arkitekt Kjell Lund. Mellom seg holder de en modell av vinnerutkastet. Foto: Domkirkeoddens Fotoarkiv.

Lund og Slaattos forslag «Poetry of Reason» var en vernekonstruksjon av plexiglass montert på en stålkonstruksjon som spente over hele ruinen. Juryen begrunnet vinnerutkastet på følgende måte: «Overbevisende gjennomført, fri og poetisk oppfyllelse av programmets krav i et enkelt konsept, forankret i inngående og troverdig analyse». Illustrasjon: Lund og Slaatto.

Komplisert konstruksjon

Det tok 10 år før byggingen kom i gang. Sommeren 1997 heises den 70 meter lange mønekonstruksjonen på plass. Foto: Birger Lindstad, Riksantikvaren.

Det ble brukt herdet glass i stedet for plexiglass som opprinnelig foreslått, da herdet glass har vesentlig lenger levetid og ikke gulner med tida. Vernebyggets karakteristiske vindskjeve flater består av hundrevis av trekantete glasskiver montert med stor presisjon inn i stålkonstruksjonen innenfor. Foto: Birger Lindstad, Riksantikvaren

En teknisk konstruksjon over et sakralt rom

Vernebygget ble innviet 9.august 1998. Foto: Harald Ibenholt, Riksantikvaren

«I Hamardomen knyttes budskapet om middelalderens fromhet og mysterium sammen med vår egen tids naturvitenskapelige forskning og erkjennelse. I spenningsfeltet mellom teknisk konstruksjon og sakralt rom postulerer vernebygget sin berettigelse» - arkitekt Kjell Lund. Foto: Jiri Havran