r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Ny-Hellesund

Ny-Hellesund er en av de største og best bevarte uthavnene langs Sørlandskysten.  Kulturmiljøet gjenspeiler virksomheten i uthavnene fra 1600-1880 da seilskutene dominerte handelen til sjøs, og har viktige kulturminner fra Norges sjøfartshistorie.

Stemningsbilde fra Ny-Hellesund kulturmiljø. Foto: Åse Bitustøl, Riksantikvaren

Hva er en uthavn?

En uthavn er en mindre havn i den ytre skjærgården som ofte fungerte som nødhavn under uvær. Uthavnene lå ofte i sund med gode forhold, uten vind og bølger slik at seilskuter lett kunne navigere og finne ankerfeste når de søkte havn og ly ved uvær.

I uthavnene lå også seilskutene i korte opplag i påvente av gunstig vindretning og her ble de reparert ved skader eller havari.

Uthavnene hadde derfor gjestgiveri for overnatting, seilmakerverksted, landhandel og andre fasiliteter hvor seilskutene kunne ta ombord proviant, vann og ved.

I dag finnes bevarte uthavner bare i den norske delen av skjærgården, langs Skagerrak- og Nordsjøkysten Lyngør utenfor Tvedestrand til Kirkehavn på Hidra utenfor Flekkefjord.

Seilskuter i trafikk mellom England og Østersjøen brukte ofte uthavnene i perioden 1600 til 1880, før dampskip overtok sjøtransporten og seilskip gradvis forsvant.

Hva er et kulturmiljø?

Et kulturmiljø er et område der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Les mer om kulturmiljø på Riksantikvarens nettside 

Kulturmiljøet i Ny-Hellesund

Ny-Hellesund ligger i Søgne kommune i Vest-Agder. Uthavnen var en viktig forsyningshavn for den nasjonale og internasjonale seilskipsflåten som gikk i handelsfart mellom Nord- og Østersjøområdene helt tilbake til 1600-tallet.  Ny-Hellesund var landets viktigste eksporthavn for levende hummer, særlig til England.

Jevnlige skipsbesøk over tid gjorde at det vokste frem en bebyggelse i Ny-Hellesund med offentlige funksjoner som tollbod, losstasjon, handel, poståpneri, skole, skipsverft og vertshus. I tillegg drev fastboende med et marginalt landbruk og kystfiske.

Det opprinnelige bygningsmiljøet er svært intakt og kulturmiljøet viser fortsatt i dag de sosiale funksjonene uthavnen hadde i seilskutetida.

Fra Helgøya. Foto: Kjell Andresen, Riksantikvaren

Formålet med kulturmiljøfredningen

Kulturmiljøet i Ny Hellesund fredes for å sikre og bevare en særpreget uthavn på Agderkysten som kilde til kunnskap og opplevelse for dagens og fremtidige generasjoner.

Fredningen skal sikre kulturmiljøets helhet og sammenheng ved å verne bygninger, anlegg, bygningsmønster, grønnstruktur og landskap på land og sjø.

Kulturhistoriske og arkitektoniske verdier er særlig knyttet til bygninger, festepunkter/bolter for seilskip i opplag, brygger og andre kulturminner fra seilskutetiden i perioden 1650-1880. 

Kulturmiljøfredningen omfatter

Kulturmiljøfredningen omfatter øyene som omgir Hellesundet og Olavsundet. De største øyene er Monsøya, Kapelløya og Helgøya. Dessuten inngår mindre holmer som Renneholmen og Drengsholmen i fredningen.

Fredningen gjelder alle bygningenes eksteriør, samt hager, gangveier, brygger og annen infrastruktur knyttet til tradisjonell bruk av havet.

Det freda kulturmiljøet dekker totalt 470 dekar. Av dette er ca 301 dekar landareal og 169 dekar sjøareal.