r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

Dispensasjon for inngrep i arkeologiske kulturminner

Dersom du ønsker å gjennomføre et tiltak som medfører inngrep i et arkeologisk kulturminne som er automatisk fredet, må du søke Riksantikvaren om tillatelse (dispensasjon).

Hvorfor kreves det dispensasjon?

Arkeologiske kulturminner har viktige kunnskaps-, opplevelses- og bruksverdier.

I mer enn 11 000 år har det bodd mennesker her i landet. For det meste av denne tiden er arkeologiske kulturminner de eneste kildene vi har som forteller om hvordan menneskene levde da.

Hvilke tiltak krever dispensasjon?

Kulturminner som er fra før 1537 er automatisk fredet. Det samme gjelder for samiske kulturminner eldre enn hundre år. Det vil si at kulturminnet er fredet direkte etter lov, uten særskilt vedtak for det enkelte kulturminnet.

Etter kulturminneloven § 3 er det forbudt å gjøre inngrep i automatisk fredete kulturminner, inkludert en sikringssone. Kulturminneloven nevner flere eksempler på hva som menes med inngrep, og som man derfor må søke om tillatelse til å gjennomføre:

Ingen må – uten at det er lovlig etter § 8 – sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje. (kulturminneloven § 3)

Du må også søke om tillatelse for slike tiltak i kulturminnets sikringssone på fem meter. Sikringssonen strekker seg i alle retninger, også under kulturminnet.

Når det gjelder lovens forbud mot «utilbørlig skjemming», gjelder denne tiltak utenfor selve kulturminnet og dets sikringssone, som for eksempel tiltak som vil påvirke opplevelsesverdien av kulturminnet sterkt.

Dersom du er i tvil om tiltaket er søknadspliktig, kan regionalforvaltningen (fylkeskommunen, Byantikvaren i Oslo eller Sametinget) hjelpe deg med denne vurderingen.

I hvilke tilfeller kan det gis dispensasjon?

Tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner kan gis etter en vurdering av de kulturminnefaglige verdiene veid opp mot private og samfunnsmessige hensyn. I tillegg vektlegger Riksantikvaren politiske føringer.

Fradeling og eiendomsskifte

Fradeling av en tomt med et automatisk fredet kulturminne er i seg selv ikke søknadspliktig i henhold til kulturminneloven. Det er heller ikke et eiendomsskifte. Formelt sett kan Riksantikvaren først behandle søknader om inngrep i kulturminnet (dispensasjon) når det foreligger et konkret tiltak.

Dersom det er mulig at det finnes automatisk fredete kulturminner på tomta, er det en fordel å kontakte fylkeskommunen/Byantikvaren i Oslo/Sametinget før fradeling foretas. Alternativer kan da vurderes, som for eksempel om det er mulig å justere et eventuelt nybygg. Du kan også få en tilbakemelding fra dem om de vil kunne anbefale en søknad om dispensasjon.

Delegering av myndighet

Riksantikvaren har myndighet til å gi tillatelse til inngrep i et automatisk fredet kulturminne.

Dispensasjonsmyndigheten er imidlertid i visse saker midlertidig delegert til fylkeskommunen.

Les mer om midlertidig delegering av myndighet her.

Dispensasjons-behandling