r r r

Riksantikvaren logo Riksantikvaren

Gå til hovedinnholdet

KML § 10 første ledd tredje punktum - Mindre, private tiltak

"Ved mindre, private tiltak skal staten etter departementets bestemmelse dekke utgiftene, helt eller delvis, dersom disse blir urimelig tyngende for tiltakshaveren.”

Kml § 10 første ledd tredje punktum kommer til anvendelse 

  • Der kulturminneforvaltningen har behov for å gjennomføre registreringer som grunnlag for vurdering av et tiltaks innvirkning på eventuelle automatisk fredete kulturminner i saker etter kml §§ 8 første ledd, andre ledd og § 14.
  • Der det fattes vedtak i hht. kml. § 8 første ledd og det stilles vilkår om særskilte granskinger eller særskilte tiltak for å verne kulturminnet.
  • Der det fattes vedtak i hht. kml. § 8 annet leddog det stilles vilkår om særskilte granskinger eller særskilte tiltak for å verne kulturminnet.
  • Der det fattes vedtak etter kml § 14 annet ledd og det stilles vilkår om arkeologisk gransking.
  • I spesielle tilfeller der det fattes vedtak etter kml § 10 første ledd, første punktum, som følge av en dispensasjonsbehandlingetter kml § 8 fjerde ledd.                

Kml § 10 første ledd tredje punktum kommer ikke til anvendelse

  • I forbindelse med undersøkelser i hht kml. § 9.
  • I tilfeller der det fattes vedtak etter ulovlig igangsatte tiltak.                          

Ansvar/myndighet og roller

Tiltakshaver
Enhver som ønsker å sette i verk tiltak som kan virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som beskrevet i kml. § 3, plikter å melde fra til kulturminneforvaltningen om et planlagt arbeid. Meldeplikten oppfylles ved at tiltakshaver sender en melding/søknad om tiltaket til rette fylkeskommune/Sametinget. En ferdigutfylt kopi av søknadsskjema skal legges ved meldingen/søknaden.                          

Fylkeskommune/Sametinget
Mottar melding/søknad fra tiltakshaver.                          

Oversender melding/søknad som omfatter tiltak i sjø og elver til rette sjøfartsmuseum.

Oversender melding/søknad for områder hvor det er eller kan være automatisk fredete kulturminner fra middelalderen (kirker, klostre og kirkelige anlegg, borger og befestninger, byanlegg og rester av slike og stående bygninger av alle slag) til Riksantikvaren.                          

Fylkeskommune/Sametinget/Sjøfartsmuseet/Riksantikvaren (distriktskontorene)
Framskaffer relevante opplysninger i saken og vurderer den innkomne søknaden i forhold til kriteriene gitt i rundskriv T-02/2007, kapittel 2, vedr. større/mindre tiltak og offentlige/private tiltak.                          

I de tilfeller tiltaket vurderes å være et mindre, privat tiltak, og det er nødvendig å gjennomføre en arkeologisk registrering for å opplyse saken tilstrekkelig, skal utgifter til den nødvendige registreringen ikke belastes tiltakshaver (dette gjelder også utgifter til for eksempel leie av gravemaskin og annet nødvendig utstyr).           

Dersom tiltaket viser seg å være i konflikt med automatisk fredete kulturminner, skal saken oversendes til Riksantikvaren, jf. retningslinjer for oversendelse av slike saker:
Oversendelse av en kml. § 8 første ledd-sak til Riksantikvaren
Oversendelse av en kml. § 8 annet ledd-sak til Riksantikvaren
I oversendelsen skal søknadsskjema utfylt av tiltakshaver vedlegges.  Følgende opplysninger og dokumentasjon skal også gå fram av/legges ved tilrådningen: - opplysninger som er relevante for vurdering av saken i lys av rundskriv T-02/2007 - registreringsrapport - sluttregnskap for registreringen - opplysninger om fylkeskommunens/Sametingets/sjøfartsmuseets kontonr. og evt. prosjektnr.        

Forvaltningsmuseet/NIKU
Utarbeider faglig tilrådning og forslag til prosjektplan og budsjett for særskilt granskning (NIKU etter oppdragsbestilling fra Riksantikvaren), jf. retningslinjer for oversendelse av slike saker.                    

I de tilfeller der Riksantikvaren har innvilget dispensasjon for det omsøkte tiltaket mottar forvaltningsmuseet/NIKU melding fra tiltakshaver om at utgravningen ønskes igangsatt. Museet/NIKU gjennomfører utgravningen, og etter endt utgravning sendes sluttregnskap og rapport til Riksantikvaren med anmodning om utbetaling.          

Dersom museet/NIKU ikke har mulighet til å forskuttere utgiftene til utgravningen sendes en anmodning om a-kontoutbetaling (inntil 75% av budsjettsum) til Riksantikvaren snarest mulig etter at tiltakshaver har meldt fra om at utgravningene ønskes igangsatt. I brevet gis det opplysninger om kontonummer pengene ønskes utbetalt til og evt. prosjektnr.  Etter at utgravningen er gjennomført sender museet/NIKU inn sluttregnskap og rapport til Riksantikvaren med anmodning om utbetaling av restsum/tilbakebetaling av eventuelle ubrukte midler (link til budsjettveilederen når denne er på plass).                          

Riksantikvaren Vurderer den innkomne søknaden i forhold til dispensasjonsspørsmålet, eventuelle vilkår for dispensasjon og i forhold til kriteriene gitt i rundskriv T-02/2007. I forbindelse med vurderingen av eventuelle vilkår gjør Riksantikvaren også en vurdering av forvaltningsmuseets/NIKUs forslag til prosjektplan og budsjett.      

Riksantikvaren fatter vedtak i forhold til dispensasjonsspørsmålet og eventuelt om utgifter til arkeologiske arbeider ved gjennomføring av tiltaket skal dekkes helt eller delvis av staten. I forbindelse med denne vurderingen vil Riksantikvaren også vurdere omfanget av fylkeskommunens/Sametingets/sjøfartsmuseets registrering og forvaltningsmuseets/NIKUs forslag til prosjektplan og budsjett for utgravning.                          

Riksantikvaren mottar eventuell klage på vedtaket og forbereder klagesaken for Klima- og miljødepartementet, alternativt omgjør eget vedtak.                          

Riksantikvaren utbetaler eventuelle tilskuddsmidler til fylkeskommunen/Sametinget/sjøfartsmuseet og til forvaltningsmuseet/NIKU (evt. som a-kontoutbetaling til museet/NIKU).                          

Klima- og miljødepartementet
Avgjør eventuell klagesak.                          

Nærmere om bestemmelsen

Mindre, private tiltak
Med private tiltak menes i denne sammenheng ethvert fysisk tiltak som medfører arealinngrep og som initieres og utføres av eller på vegne av for eksempel privatperson, private stiftelser og foretak og frivillig organisasjoner.  Tiltaket skal normalt oppfattes som privat så fremt det ikke mottar og finansieres av overveiende offentlige tilskudd.                          

Ved vurderingene av om tiltak skal defineres som mindre tiltak, kan følgende forhold være relevante: om de gjennomføres til privat bruk for én eller et begrenset antall brukere, om de berører én eller et begrenset antall tomter/enheter og om tiltaket ligger innenfor normal standard for den type tiltak det gjelder. Dersom formålet med tiltaket primært er av kommersiell karakter gjennom å legge til rette for utleie og salg og ikke dekke egne bruksbehov, vil det normalt ikke oppfattes som et mindre tiltak, jf. rundskriv T-02/2007.                          

Urimelig tyngende
Hvorvidt utgiftene til arkeologiske arbeider er å anse som urimelig tyngende vil i hovedsak være en vurdering av forholdet mellom tiltakets kostnader og utgiftene til arkeologiske arbeider.  En slik vurdering vil først kunne gjøres når opplysninger om tiltakets kostnader og kostnader knyttet til en eventuell arkeologisk utgravning foreligger.                          

Avgjørelse/vedtak

Avgjørelser i hht kml § 10 om dekning av utgifter til arkeologiske arbeider ved mindre, private tiltak anses som enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan påklages jf. fvl §§ 28 og 29.                          

Klage

Enkeltvedtak etter kml. § 10 kan påklages i hht. fvl. §§ 28 og 29. Der avgjørelser etter kml. § 10 innarbeides i vedtak i medhold av kml. § 8 første og annet ledd, gjelder 6 ukers klagefrist, ellers gjelder forvaltningslovens generelle klagefristregler.                          

Kulturminneforvaltningen selv har ikke klageadgang.