Forvaltning av kirkene

Forvaltningen av kirkene berører flere lover. Det er mange hensyn å ta – både når vi planlegger arealbruk og når vi vedlikeholder kirkebygningene og områdene rundt.

Hvordan kirkene skal forvaltes, og hvem som kan gi tillatelse til tiltak, avhenger av hvilken vernestatus kirken har.

Fredete kirker

• Alle kirker bygget før 1650 er automatisk fredet.
• Kirkegårder og gravminner eldre enn 1537, samiske gravlegginger og gravminner fra 1917 eller eldre er også automatisk fredet.

Riksantikvaren kan vedta fredning av kirker, kirkegårder eller deler av dem. Vi kan også frede et område rundt kirken. Det finnes også noen få kirker som er bygget etter 1650 som er fredet.

Hva betyr fredning?

Fredning betyr at du ikke kan gjøre inngrep i kulturminnet uten særskilt tillatelse. Riksantikvaren må godkjenne alle forslag til endringer, istandsetting og vedlikehold før arbeidet starter på kirken. Konservering eller restaurering av kirkekunst som er eldre enn 1537, eller som er fredet, skal skje i samråd med Riksantikvaren. Les mer om fredning og vern.

Listeførte kirker og «kirkelisten»

• Alle kirker bygget mellom 1650 og 1850 er listeførte.
• Mange kirker bygget etter 1850 er også listeførte.

En listeført kirke er verneverdig og har nasjonal verdi. Den skal behandles med samme respekt som en fredet kirke.

Hva er kirkelisten?

Kirkelisten er en oversikt over alle listeførte kirker i Norge. Utvalget bygger på kriterier som:

• arkitektonisk og kunstnerisk verdi
• representativitet
• autentisitet
• plassering
• interiør

Hvilke regler gjelder for listeførte kirker?

Endringer i og ved listeførte kirker skal til Riksantikvaren for uttalelse. Vi gir faglige råd, men det er biskopen som fatter endelig vedtak etter kirkeloven. Kirkelig fellesråd sender søknad via biskopen til Riksantikvaren.

Nye tiltak i nærområdet til en listeført kirke (innenfor 60 meter i spredtbygde områder) behandles av fylkeskommunen. Ved oppstart av arealplaner og byggesaker skal fylkeskommunen vurdere hvordan planen påvirker kirken og området rundt.

Listeførte kirker skal behandles etter et eget rundskriv fra Barne- og familiedepartementet og Klima- og miljødepartementet.

Hva gjelder for vedlikeholdet av fredete og listeførte kirker?

• Vanlig vedlikehold og små reparasjoner kan du gjøre uten søknad.
• Tiltak på kirkekunst er unntaket – her må du alltid kontakte Riksantikvaren.

Ved maling, kalking og murpuss skal du bruke tradisjonelle materialer og teknikker. Mindre arbeider kan utføres uten å kontakte oss, hvis du bruker samme malingstype og farge som før.  Er du i tvil, ta kontakt med Riksantikvarens kirkeseksjon. Ved større oppussingsarbeider skal du alltid kontakte Riksantikvaren først.

Kan kirkene få tilskudd?

Du har flere muligheter til å søke tilskudd for å ta vare på kirkene.

Kirkebevaringsfondet gir tilskudd for å følge opp regjeringens bevaringsstrategi for viktige kulturhistoriske kirker. Her kan du søke om midler til  forprosjekter og byggeprosjekter, tiltak for kompetanse og kunnskap, og tiltak som fremmer formidling, engasjement, deltagelse og opplevelse.

Riksantikvaren har egne tilskuddsordninger for de 28  stavkirkene, og en egen tilskuddsordning for kirkekunst.

Gravplassene

Kirkebygningene og gravplassene hører sammen. Gravplassene, både gamle og nye, er viktige for å forstå lokalsamfunnets historie. De kan også inneholde gravminner og grøntanlegg med høy kunstnerisk og kulturhistorisk verdi.

Middelalderske kirkesteder

I Norge har vi 647 kirkesteder i bruk som har vært kirkested siden middelalderen. De middelalderske delene av gravplassene er automatisk fredet. Disse stedene gir viktig kunnskap om middelalderens kirkebygging, kristen tro og levekår for folk.

Oversikt over middelalderske kirkegårder

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har registrert kirkegårder fra middelalderen. 1212 kirkesteder er kartfestet i kulturminnedatabasen Askeladden og er tilgjengelige i Kulturminnesøk.

Du kan også se dette i fylkesvise publikasjoner som viser oversikter over middelalderske kirkegårder i Norge (NB! fylkesnavn fra 2016).