Verdensarv

Bergkunsten i Alta

Bergkunsten i Alta er den største kjente samlingen av bergbilder i Nord-Europa laget av jeger-fangstfolk.

Bergkunsten i Alta 1
Helleristninger i Hjemmeluft i Alta Reinsdyr med fremhevet gevir Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren

Historie

Bergkunsten i Alta er den største kjente samlingen av bergbilder i Nord-Europa laget av jeger-fangstfolk. Den består av ca. 6000 figurer, laget for 7000 til 2000 år siden, fordelt på fem områder i bunnen av Altafjorden. Hovedmengden er helleristninger, oppdaget første gang i 1973. Disse figurene, hogd, slipt eller risset inn i stein, avbilder ofte dyr, gjenstander eller mennesker. De har både konkrete og symbolske betydninger, som kan signalisere gruppetilhørighet, religiøse trosforestillinger, ritualer, sjamanisme, ideologi eller makt.

Varierte bilder

Helleristningene i Alta er spesielt varierte, med motiver som jakt på rein, elg og bjørn, fiske og fangst av hval og sel. De viser også mennesker, gjenstander som fiskegarn og jaktredskaper, samt båter og bjørnehi. Figurene, som er mellom 20 og 40 cm høye, varierer fra naturalistiske til geometriske og stiliserte. Den store samlingen tyder på at Alta var et rituelt viktig møtested for folk fra både kysten og innlandet. Ristningene ble laget med hammer og meisel på svaberg i strandsonen, og deres beliggenhet kan ha vært viktig for kommunikasjon med åndenes verden.

Bergkunst

Bergkunst er forhistoriske bilder risset, hogd, slipt eller malt på fjell, og uttrykker tidligere tiders verdensoppfatning. I Norge er bergbildene opptil 9000 år gamle og finnes som helleristninger eller malerier i huler. Helleristninger deles inn i veideristninger, knyttet til jakt og fangst, og jordbruksristninger, knyttet til husdyrhold og åkerdyrking.

Bla i bilder fra Bergkunsten i Alta

Bergkunsten i Alta 2
Helleristninger på Hjemmeluft i Alta. Landskap med båtfigur.
Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren
Eldgammel berggravering som viser et dyr med gevir, som ligner på en hjort, etset inn i en flat steinoverflate.
Helleristninger på Hjemmeluft i Alta. Reinsdyr med fremhevet gevir.
Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren.
Bergkunsten i Alta 3
Helleristninger i Kåfjord i Alta: Menneske med truger
Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren
Bergkunsten i Alta 4
Helleristninger i Hjemmeluft i Alta: Bjørn i bergkunstfelt med tilrettelegging for publikum
Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren
Bergkunsten i Alta 5
Helleristninger i Hjemmeluft i Alta: Scene med menneske, båt og reinsdyr
Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren,
Helleristninger i Hjemmeluft i Alta.:
Helleristninger i Hjemmeluft i Alta.: Bjørn og bjørnunge med bjørnespor
Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren
Bergkunsten i Alta 6
Helleristninger i Hjemmeluft i Alta: Scene med reinsdyr og mennesker
Scene med bjørn, mennesker og reinsdyr
Helleristninger i Kåfjord i Alta: Scene med bjørn, mennesker og reinsdyr
Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren
Helleristninger i Kåfjord i Alta. Et menneske med bue. Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren
Helleristninger i Kåfjord i Alta: Et menneske med bue.
Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren
Bergkunsten i Alta 7
Helleristninger i Kåfjord i Alta: Menneske med bue
Helleristninger i Kåfjord i Alta: Reinsdyr
Helleristninger i Kåfjord i Alta: Reinsdyr
Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren

Veideristninger

Veideristningene, datert til steinalderen, finnes hovedsakelig på Vestlandet, i Midt-Norge og Nord-Norge. De viser blant annet rein, elg, bjørn, fisk og båter, ofte satt sammen i scener som reflekterer en livsform basert på jakt, fangst, sanking og fiske.

Motivene

Forskere har i årtier forsøkt å forstå hvorfor bergbildene ble laget og av hvem. I dag tolkes bergkunsten som en del av en kompleks trosverden, studert i forhold til økonomiske, sosiale, politiske og territoriale betingelser. Motivene settes i sammenheng med landskapet og fjellets utseende, og tolkes som menneskenes oppfatning av universet og en måte å skape orden i tilværelsen på. Meningsinnholdet i bergbildene har trolig endret seg over tid og kan variere mellom ulike kulturer.

Tilgjengelighet

Bergkunsten er en kulturskatt som bør være tilgjengelig for flest mulig. Noen lokaliteter er derfor tilrettelagt for besøkende, med gangveier og plattformer for å beskytte kunsten. Enkelte helleristninger er malt opp for å gjøre dem lettere å se, men dette gjøres sjelden i dag for å unngå skade på fjellet og påvirkning av fremtidige vitenskapelige dateringer. Lysforholdene, spesielt den lave kveldssola, har stor betydning for hvordan umalte helleristninger fremtrer. Helleristningene i Alta er fredet som alle forhistoriske kulturminner i Norge.

Utstillingen «Vår verdensarv»

Utstillinga «Vår verdsarv» er utvikla for dei norske verdsarvsentra. I Alta kan du besøke utstillinga på Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum. Ho består av ei utandørs- og ei innandørsutstilling. Utstillinga formidlar informasjon om dei åtte norske verdsarvområda. Samstundes vert dei besøkande tekne med på ei reise til verdas viktigaste natur- og kulturområde.

Utandørsutstillinga er alltid open for publikum. Utstillinga har generell informasjon om verdsarv, samt spesifikk informasjon om det verdsarvområdet der utstillinga er plassert.

Innandørsutstillinga består av interaktive installasjonar. Ho har bølgjande og skulpturelle installasjonar, inspirert av fjell og det norske landskapet.

Utstillinga skal bidra til å lære om verdsarv, til forståing på tvers av kulturar og landegrenser, og til å skape engasjement for å ta vare på verdsarven.

Bla i bilder fra «Vår verdensarv» på Verdensarvsenteret for bergkunst

Bergkunsten i Alta 8
Utstillingen «Vår verdensarv» Utstillingen er utviklet for de norske verdensarvsentrene.
Foto: Atle Omland, Riksantikvaren
Bergkunsten i Alta 9
Utstillingen formidler informasjon om de åtte norske verdensarvområdene.
Foto: Atle Omland, Riksantikvaren
Bergkunsten i Alta 10
Interaktivt designkonsept. Utstillingen har et designkonsept med trekanter satt sammen i bølgende og skulpturelle installasjoner, inspirert av fjell og det norske landskapet.
Foto: Atle Omland, Riksantikvaren
Bergkunsten i Alta 11
Utstillingen skal bidra til å lære om verdensarv, til forståelse på tvers av kulturer og landegrenser, og til å skape engasjement for å ta vare på verdensarven.
Foto: Atle Omland, Riksantikvaren

Se deg rundt på verdensarvområdet:

Publisert: 17. februar 2020 | Endret: 8. mai 2026