Utvalgte kulturminner

Bensinstasjonen – mye mer enn bensin

Bensinstasjoner er neonfarger som lyser opp i mørket, standarddesign og stramme former. De er knutepunkter og sosiale møtesteder, med fristende boller, brus og blader. De er et sted der vi er underveis.

Publisert: 30. juli 2020 | Endret: 29. januar 2024

Bensinstasjon i funksjonalistisk stil Foto: Guri Dahl

I 1896 kom den første bilen til Norge, en Benz.  20 år senere var det over 17 000 kjøretøy her, inkludert motorsyklene som og hadde dukket opp.

Med bilens gjennombrudd på 1920-tallet fulgte ikke bare en storstilt utbygging av veinettet. Langs veiene, både på bygda og i byene, dukket også den ene bensinstasjonen etter den andre opp. På det meste var det over 4000 bensinstasjoner i Norge.

Fra enkel håndpumpe til standarddesign og storkiosk

De første bensinstasjonene var svært enkle. De besto som regel bare av et fat, en håndpumpe og kanskje et lite skur der de som betjente pumpa kunne trekke seg tilbake. Etterhvert forble mange rene pumpestasjoner, mens en del var knyttet til annen næringer, som for eksempel et samvirkelag eller butikk. Det var først under oljekrisen på 70-tallet at salg av den type dagligvarer vi forbinder med bensinstasjoner i dag, som brus, pølser og boller, ble mer vanlig.  Blant de fleste bilister i dag anses kanskje dette som vel så viktig «drivstoff» på bilturer som bensin og diesel.

Bensinstasjonene har alltid vært flinke å ligge i forkant. De var blant de første til å ta i bruk neonlys og funksjonalistisk design. Mange av disse kulturminnene lever i beste velgående i dag, og kan oppleves om du er i nærheten.

Her kan du se en liten historisk bildekavalkade av utvalgte bensinstasjoner fra ulike steder i Norge.

Norges første bilturist Dette er også merket som seg hør og bør. Foto: Siri Hagen, Riksantikvaren

Utforsk bensinstasjoner i Norge

 

Se kart med bildene av bensinstasjonene fra Arkivverket i denne kartdemonstratoren.

Bensinstasjoner i kulturminnesok.no

Austbygde Samvirkelag 1939 Beliggenhet – alfa og omega. I en tid da bilen på langt nær var allemannseie, hadde beliggenheten alt å si for oljeselskapene i kampen om kundene. Bensinpumper ved landhandlere, som her ved Austbygde Samvirkelag i Telemark, var derfor ikke et uvanlig syn i den første fasen av bensinstasjonens historie. Her var jo kundegrunnlaget allerede lagt. Foto: Øystein Olsson Jonsjord, Norsk Industriarbeidermuseum, via Digitalt Museum

Kart

Pumpetaket. Mens håndpumpa var det sentrale elementet under åpen himmel på tunet, fortauet eller utenfor landhandleren i starten, kom pumpene snart under tak og stasjonen som konsept ble utviklet. Denne bensinstasjonen ble åpnet i Lars Hilles gate 27 i Bergen i 1928 og var i drift fram til 1998. I 2005 ble den gjenåpnet, denne gang som bensinstasjonsmuseum, etter at den var blitt ført tilbake til sitt opprinnelige utseende på dugnad. Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren

Kart

Små estetiske perler langs veiene. De første bensinstasjonene så nærmest ut som små templer med klassiske motiv som søyler og valmet tak. I Holmestrand var en slik stasjon i drift fra 1928 til 1968. I dag finnes en kopi av den på Folkemuseet i Oslo. Foto: Foto: Chris Nyborg (CC BY-SA), via lokalhistoriewiki.no

Kart

Bilde av den fredete Shell-stasjonen i Mosjøen. Foto: Nordland fylkeskommune
Fra klassisisme til funksjonalisme. På 1930-tallet ble funksjonalismen den dominerende stilen innen arkitekturen. Dette satte også sitt preg på bensinstasjonene. Bensinstasjonen i Mosjøen fra 1933 er et typisk eksempel på funkis-stilen, med store flater, rette linjer, flatt tak og enkle vinduer. Denne finnes i Mosjøen. Foto: Guri Dahl.

Kart

Fra «new look» til «old look». Design, form og farge var (og er) en viktig del av oljeselskapenes merkevarebygging. På 1950-tallet introduserte det britiske oljeselskapet British Petroleum (BP) begrepet «new look». Dette innebar strenge krav for deres stasjoner over hele verden om alt fra utformingen av bokstavene til detaljerte anvisninger om fargevalg på pumper og stasjonen. Det skulle ikke være tvil om hvilket selskap som stod bak. En av disse bensinstasjonene finnes på Nøtterøy og er fra midten av 50-tallet. I dag har bensinstasjon fått sitt gamle BP-utseende tilbake etter initiativ fra lokale entusiaster. Foto: Anders Amlo, Riksantikvaren

Kart

Skjolden bensinstasjon fra 1956 ble tegnet av arkitekt Fr. Theodor Olsen som en standardstasjon for BP. Da veien ble lagt om gjennom Skjolden sentrum, ble kundegrunnlaget svekket og stasjonen ble lagt ned. En liknende skjebne har også mange andre bensinstasjoner opplevd. For andre igjen kunne nye veier og trafikkmønstre bety nye muligheter for nye stasjoner.
Den enes død, den andres brød. Skjolden bensinstasjon fra 1956 ble tegnet av arkitekt Fr. Theodor Olsen som en standardstasjon for BP. Da veien ble lagt om gjennom Skjolden sentrum, ble kundegrunnlaget svekket og stasjonen ble lagt ned. En liknende skjebne har også mange andre bensinstasjoner opplevd. For andre igjen kunne nye veier og trafikkmønstre bety nye muligheter for nye stasjoner. Foto: Kjell Andresen, Riksantikvaren

Kart

Det er ikke bare navnet og den estetiske utformingen til denne Caltex-stasjonen (California Texas Oil Company) på Tullinløkka i Oslo som gir assosiasjoner til USA. I likhet med «The American Dream» var også bilene og bensinstasjonene symboler på frihet, mobilitet og framskritt. Og inne på denne stasjonen var det helt sikkert mulig å få tak i en iskald Cola og andre amerikanske merkevarer.
Som hentet ut av en amerikansk film? Det er ikke bare navnet og den estetiske utformingen til denne Caltex-stasjonen som gir assosiasjoner til USA. I likhet med «The American Dream» var også bilene og bensinstasjonene symboler på frihet, mobilitet og framskritt. Og inne på denne stasjonen var det helt sikkert mulig å få tak i en iskald Cola og andre amerikanske merkevarer. Denne lå på Tullinløkka i Oslo. Bildet er fra 1957. Foto: Leif Ørnelund (CC BY-SA), Oslo Museum, via oslobilder.no

Kart

Høsten 1960 ble bilsalget fritt i Norge. Det betydde at en kunne kjøpe bil uten tillatelse fra myndighetene. Etter hvert innebar dette også flere biler på norske veier og bedre tilbud på bensinstasjonene i takt med økt etterspørsel. På denne bensinstasjonen i Egersund er det tydelig at verkstedet utgjør en sentral del av virksomheten. Kanskje til og med sjefen sjøl bodde i etasjen over?
Fritt bilsalg. Høsten 1960 ble bilsalget fritt i Norge. Det betydde at en kunne kjøpe bil uten tillatelse fra myndighetene. Etter hvert innebar dette også flere biler på norske veier og bedre tilbud på bensinstasjonene i takt med økt etterspørsel. På denne bensinstasjonen i Egersund er det tydelig at verkstedet utgjør en sentral del av virksomheten. Kanskje til og med sjefen sjøl bodde i etasjen over? Foto: ukjent (CC BY), Statsarkivet i Stavanger, via Arkivverkets digitale fotoarkiv

Kart

Det skulle ikke være noen tvil om den nasjonale tilhørigheten til Norol-stasjonene, som denne i Stamsund i Lofoten. Bildet er tatt i 1980.
Norol i rødt, hvitt og blått. Det skulle ikke være noen tvil om den nasjonale tilhørigheten til Norol-stasjonene, som denne i Stamsund i Lofoten. Bildet er tatt i 1980. Foto: Trond Taugbøl, Riksantikvaren

Kart

Storkiosken har kommet for å bli. Da dette bildet av en Shell-stasjon på Kastellet i Oslo ble tatt rundt 1980, hadde bensinstasjonene blitt storkiosker, og selv de mest ihuga pølsemotstanderne hadde begynt å selge pølser. Bensinstasjonen finnes i dag, men i moderne drakt, Foto: Atelier Rude (CC BY-SA), Oslo Museum, via oslobilder.no

Kart

To gode naboer – eller bitre konkurrenter side om side? For oljeselskapene gjaldt det å slå seg ned på de viktige trafikknutepunktene. I Førde ser det ikke ut til å være tvil om dette punktets strategiske betydning. Foto: Mikael Lye, Riksantikvaren

Kart

Rånekultur. Bensinstasjonene er viktige møtesteder, også for rånerne. Denne bensinstasjonen ligger langs en av landets «rånegater» – Bøgata i Bø i Telemark. Her har nok mange rånere vært innom, på vei oppover eller nedover gata. Foto: Guri Dahl

Kart

Kilder og relevante lenker: