Utvalgte kulturminner

En pionérs kulturminner

Den 16. juli 2022 er det 150 år siden en av Norges fremste eventyrere ble født. Selv om han ikke ble eldre enn 55 år har Roald Amundsen satt mange spor etter seg i vår felles kulturarv.

Publisert: 16. juli 2022 | Endret: 13. juli 2022

Bilde av Roald Amundsens hjem på Uranienborg på Svartskog. Foto: Britta K. Bergersen, Follo museum
Roald Amundsens hjem Uranienborg på Svartskog. I klassisk sveitservillastil. Foto: Britta K. Bergersen, Follo museum

Amundsens gjennombrudd som polfarer kom med Gjøa-ekspedisjonen i årene 1903-1906 gjennom Nordvestpassasjen. Livet hans er spekket med opplevelser det er vel verdt å lese mer om; Sydpolekspedisjonen i 1910-1912, Maud-ekspedisjonen gjennom Nordøstpassasjen 1918-1921, flyeksperimenter i Alaska, flyvningen mot Nordpolen, og ferden over Nordpolen med luftskipet Norge. Amundsen døde i en flystyrt i 1928, i et forsøk på å finne overlevende etter en italiensk ekspedisjon til Nordpolen.

Uranienborg

Sveitservillaen på Svartskog litt sør for Oslo ble kjøpt av Roald Amundsen i 1908, og gitt navnet Uranienborg som en hyllest til hans barne- og ungdomshjem i Uranienborgveien 9 i Kristiania. Sannsynlig valgte han dette navnet også basert på inspirasjon fra Tycho/Tyge Brahes slott og astronomiske observatorium Uranienborg i Danmark. Amundsen kalte også sitt eget astronomiske observatorium i Gjøahavn for Uranienborg.

Hjemmet i Svartskog ble stort sett brukt av Amundsen som et pusterom mellom ekspedisjoner og foredragsturneer. I mange av disse rolige stundene hjemme skrev han også sine bøker. Blant andre skrev han her sin siste bok «Mitt liv som polarforsker», utgitt i 1927. Det var også her han tok seg av de to pleiebarna sine Kakonita og Camilla, i de årene han var i stand til det.

Da Amundsen gikk konkurs i 1924  ble huset kjøpt av venner som lot han fortsette å bo der til hans død i 1928. I 1933, fem år etter Amundsens plutselige død, ble huset på Svartskog tilbudt den norske stat. Huset skulle få stå mest mulig uberørt som minne om dets tidligere eier. Ingen betingelser ble stilt, bortsett fra at eiendommen skulle vedlikeholdes, og det skulle bo noen der som unne passe på den. Stortinget aksepterte gaven på nasjonens vegne slik at det store publikum skulle få adgang til å se den berømte polaroppdagerens hus. I dag er Uranienborg museum, og drives av Follo Museum. Her kan du oppleve hjemmet stort sett slik det så ut da polfareren bodde der.

Roald Amundsen avbildet i 1923. Foto: Lomen Norsk Polarinstitutt
Roald Amundsen avbildet i 1923.
Foto: Lomen Norsk Polarinstitutt
Amundsen avbildet som liten gutt sannsynligvis fra 1875. Foto: Nasjonalbiblioteket.
Amundsen som gutt Amundsen avbildet som liten gutt sannsynligvis fra 1875.
Foto: Nasjonalbiblioteket
Bilde av interiøret i Roald Amundsens hjem på Uranienborg på Svartskog. Foto: Britta K. Bergersen, Follo museum
Uranienborg Svartskog Interioer Roald Amundsens hjem på Uranienborg på Svartskog.
Foto: Britta K. Bergersen, Follo museum
De stille stundene hjemme ble ofte brukt til forberedelser til ekspedisjoner foredrag eller til skriving. Her fra 1910 ved skrivebordet på Uranienborg. Foto: Anders Beer Wilse (1865-1949) Nasjonalbiblioteket.
Amundsen Ved Skrivebordet De stille stundene hjemme ble ofte brukt til forberedelser til ekspedisjoner foredrag eller til skriving. Her fra 1910 ved skrivebordet på Uranienborg. Foto: Anders Beer Wilse (1865-1949) Nasjonalbiblioteket.
Amundsens hjem på Svartskog fra rundt 1920. Foto: Anders Beer Wilse / Norsk Polarinstitutt
Uranienborg Amundsens hjem på Svartskog fotografert rundt 1920.
Foto: Anders Beer Wilse, Norsk Polarinstitutt

En mann med sans for hjem og interiør

Bygningen er en to-etasjers trevilla i sveitserstil. Endringene han gjorde med huset gjenspeilet tilhørigheten hans til sjøen.

Soverommet og påkledningsrommet ble innredet i skipslugarstil med skipsventiler i istedenfor vanlige vinduer. Store glassfotografier fra Gjøa-ekspedisjonen ble montert som ugjennomsiktige innvendige vinduer. I denne tiden skrev Amundsen til sin gode venn og hjelper i Chicago, F. Herman Gade at det var umulig å reise fra huset fordi han personlig måtte ta stilling til detaljer ved utførelsen av arbeidet flere ganger daglig. Endringer i interiøret var en smakssak som ikke kunne overlates til andre.

Bilde av Roald Amundsens hjem på Uranienborg på Svartskog. Foto: Britta K. Bergersen, Follo museum
Roald Amundsens hjem Uranienborg på Svartskog. I klassisk sveitservillastil. Foto: Britta K. Bergersen, Follo museum

Amundsen bodde ikke helt alene. Han hadde blant annet med seg sin gamle barnepike Betty som husholderske. Hun bodde i et lite hus på eiendommen som senere fikk navnet «Bettys hus». Betty var tydelig en viktig person i Amundsens liv, for han oppkalte også en fjelltopp i Antarktis etter henne. De to pleiebarna Kakonita og Camilla som Amundsen tok med seg hjem fra en av sine ekspedisjoner, bodde også på Svartskog i to år, før Amundsens konkurs som gjorde at han var nødt å sende de fra seg.

Roald Amundsen, Helmer Hanssen, Sverre Hassel og Oscar Wisting på avreisedagen fra Sydpolen [kolorert glassdias, rastrert bilde] Foto: Olav Bjaaland, Nasjonalbibliotekets bildesamling

Polare kulturminner

Roald Amundsen etterlot seg og flere polare kulturminner etter sine ekspedisjoner. Blant annet et telt og en mast.

Roald Amundsen og hans team nådde polpunktet 14. desember 1911 som de første i historien. Amundsen lot sitt reservetelt stå igjen på sydpolen. Teltet sto nesten urørt da Scott og hans menn ankom en måned senere, men etter dette har det ikke blitt observert av noen. Teltet, som høyst sannsynlig befinner seg under snø og is, ble fredet i 2005 som kulturminne av statene som har sluttet seg til Antarktistraktaten.

– Formålet med fredningen er å ta vare på dette viktige kulturminnet fra en begivenhet av stor historisk betydning for både Norge og verden for øvrig. Fredningen sikrer teltet mot menneskelig inngrep i all framtid, sa daværende miljøminister Knut Arild Hareide.

Amundsen-masta ble bygget i 1926 i forbindelse med Amundsen og Nobiles ferd over Nordpolen med luftskip. Den 35 meter høye stålmasten var ankringsplass for fortøyning av luftskipet. Den er automatisk freda etter Svalbardmiljøloven.

Skuta Maud endte sin ferd med å synke på grunt vann i bukten i 1931. I 2012 gikk kanadiske myndigheter med på å frigi skipet. Restene av Maud ble hevet i juli 2016 og gjort klar til å føres hjem til Norge. Vraket ankom Norge 6. august 2018, og det er planer om å oppføre et «Maud»-senter i Vollen i Asker der «Maud» ble bygget i 1917.

“Amundsen-masta” Luftskipsmasten i Ny Ålesund er automatisk freda.
Foto: Lisen Roll, Riksantikvaren
Ny-Ålesund med Amundsens luftskiphangar i bakgrunnen til venstre. Foto: ukjent Riksantikvaren
Ny Aalesund etter 1926 Ny-Ålesund med Amundsens luftskiphangar i bakgrunnen til venstre.
Foto: Ukjent, Riksantikvaren
«Maud» er en norsk polarskute som ble oppkalt etter dronning Maud, og det eneste skipet Roald Amundsen fikk bygd direkte til sine polarferder. Skuta ble bygd hos Christian Jensen i Vollen i Asker, sjøsatt 7. juni 1917 og døpt ved at Amundsen selv knuste en isklump mot skutesiden.
Foto: Ukjent
Direktørboligen i Ny-Ålesund som lå i utkanten av bebyggelsen var det flotteste huset på Svalbard i 1918. I dag er den mest kjent som «Amundsenvillaen» ettersom Roald Amundsen bodde her i perioder. Senere har det også vært bar leiligheter sykestue og legekontor her. Foto: Siri Hagen Riksantikvaren
Amundsenvillaen Direktørboligen i Ny-Ålesund som lå i utkanten av bebyggelsen var det flotteste huset på Svalbard i 1918. I dag er den mest kjent som «Amundsenvillaen» ettersom Roald Amundsen bodde her i perioder. Senere har det også vært bar, leiligheter, sykestue og legekontor her.
Foto: Siri Hagen, Riksantikvaren
Roald Amundsen med St. Bernhard-hunden sin betrakter Fram som ligger på svai på fjorden utenfor Uranienborg.
Fram Roald Amundsen med St. Bernhard-hunden sin betrakter Fram som ligger på svai på fjorden utenfor hans hjem Uranienborg.
Foto: Norsk Polarinstitutt