Abborhøgda – Yöperinmaki

Riksantikvarens arbeid med nasjonale minoriteters kulturminner er knyttet til skogfinner, kvener, jøder, rom og romani. Mål for arbeidet er å sikre et utvalg kulturminner ved å synliggjøre de nasjonale minoritetenes viktige bidrag til norsk historie og samfunnsutvikling. Den skogfinske husmannsplassen på Abborhøgda er et slikt kulturminne.

Bildet viser et Våningshus på Abborhøgda (Yöperinmaki). Foto er tatt av May Britt Håbjørg, Riksantikvaren
Abborhøgda Våningshus på Abborhøgda (Yöperinmaki). Foto: May Britt Håbjørg, Riksantikvaren

Skogfinner – hvor slo de seg ned?

Den skogfinske bosetningen var tettest i skogsområdene langs riksgrensa mot Sverige mellom kommunene Eidskog og Trysil.

Det var også mange skogfinner i barskogområdene i fylkene Oppland og Akershus.

Nordmarka, Krokskogen, Hadeland, Hurdal og Toten er eksempler på slike områder. Dessuten hadde Finnemarka i Buskerud flere bosettinger.

Bildet viser en høyde i Varaldskogen i Kongsvinger kommune ligger skogfinneplassen Abborhøgda (Yöperinmaki). Plassen har hatt skogfinsk bosetning siden 1700-tallet. Foto er tatt av May Britt Håbjørg, Riksantikvaren
Abborhøgda På en høyde i Varaldskogen i Kongsvinger kommune ligger skogfinneplassen Abborhøgda (Yöperinmaki). Plassen har hatt skogfinsk bosetning siden 1700-tallet. Foto: May Britt Håbjørg, Riksantikvaren

Om kulturminnet

Husmannsplassen på Abborhøgda (Yöperinmaki) er en av flere skogfinske plasser i området, og ble ryddet av Henrik Pedersen ca. 1770.Fram til ca. 1980 hadde husmannsplassen permanent skogfinsk bosetting, og i perioder bodde flere familier her samtidig.

Bildet viser Kulturlandskapet omkring husmannsplassen som har et mangfold av grøntarealer med åpne gressflater som eng, beiteland, areal for dyrking og skog. I skogen drev skogfinnene svedjebruk. Foto er tatt av May Britt Håbjørg, Riksantikvaren
Abborhøgda Kulturlandskapet omkring husmannsplassen har et mangfold av grøntarealer med åpne gressflater som eng, beiteland, areal for dyrking og skog. I skogen drev skogfinnene svedjebruk. Foto: May Britt Håbjørg, Riksantikvaren

De elleve bygningene som fremdeles står på tunet, er trolig fra 1800- og tidlig 1900-tallet, og er organisert som et tun tilpasset terrengets naturlige formasjoner.

Det er også farbar vei opp til tunet der de to turveiene Finnskogsleden og den historiske vandreruten Finnskogrunden går.

Kulturlandskapet rundt og beliggenheten til Abborhøgda (Yöperinmaki) er typisk for plassene til skogfinnene der de ligger på et høydedrag omgitt av skog.

Til sammen danner grøntarealene, sett ovenifra, en «mosaikk» der de ulike arealene har bortimot samme størrelse. Innbyrdes ferdselsveier til og mellom disse, er fremdeles synlige og lesbare i landskapet.Det er svært få skogfinneplasser i Norge som kan vise til samme mangfold av bevarte arealtyper.

Det bevarte kulturlandskapet på Abborhøgda (Yöperinmaki) har rikt biologisk mangfold og har derfor stor kulturminneverdi på lik linje med bygningene og hagen.

Omfanget av fredningen

Fredning etter §15 i Kulturmineloven omfatter området som er avmerket på kart.I 2017 ble alle bygningene på tunet, samt tuntre og hage fredet etter §22a i Kulturminneloven som en del av landsverneplanen til Statskog, og kompletterer dermed denne landsverneplanen.

Bilde fra området. Abborhøgda (Yöperinmaki) inngår også i den nasjonale satsningen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Satsningen har som formål å ivareta viktige kulturlandskap med store biologiske og kulturhistoriske verdier. Foto er tatt av May Britt Håbjørg, Riksantikvaren
Abborhøgda Abborhøgda (Yöperinmaki) inngår også i den nasjonale satsningen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Satsningen har som formål å ivareta viktige kulturlandskap med store biologiske og kulturhistoriske verdier. Foto: May Britt Håbjørg, Riksantikvaren

Kart Abborhøgda - Yöperinmaki

Mer dokumentasjon

  • Fredningsår

    28.09.2019

  • Region

    Østlandet

  • Eierskap

    Privat

  • Datering

    1800 - 1900 tallet

  • Enkeltminne

    Bygning: Bolig