Akershus festning

For nordmenn flest hører slottet i Oslo, Nidarosdomen i Trondheim og Akershus festning ved innseglingen til Oslo, til de best kjente byggverkene vi har. Hele anlegget på Akershus festning er fredet.

Viktig nasjonalt symbol

Akershus slott og festning (ofte bare kalt Akershus festning) ligger strategisk plassert på Akersneset i Oslo. Den har status som et nasjonalt symbol som sete for konge- og statsmakt, og de mange, viktige og dramatiske historiske hendingene som har funnet sted her gjennom mer enn 700 års sammenhengende bruk.

Middelalderborgen med renessanseslottet er automatisk fredet

Akershus ble opprinnelig bygget som en middelaldersk kongeborg. På 1600-tallet ble den bygget om til et renessanseslott omgitt av en bastionfestning. Borgen har overlevd flere beleiringer, men har aldri blitt erobret i kamp.

I 1801 var det registrert 292 beboere på festningen. De fleste var militære og sivile med familier, 41 var fanger på Slaveriet (fengselet). Fengselet ble nedlagt i 1950 etter om lag 300 år som straffeanstalt og fem år som militærfengsel under tysk okkupasjon. Akershus tjente også som fengsel og rettersted i landssvik- og krigsforbryteroppgjøret etter 2. verdenskrig.

Utvidelse av fredningsområdet – fredet ved forskrift

Festningsområdet utgjør totalt et areal på rundt 170 daa med en bygningsmasse på 91 000 m². Det indre festningsområdet er det området som er omgitt av en mur, med den opprinnelige middelalderborgen og de utenforliggende bastionene. Dette er det området som har de best bevarte festningselementene, både når det gjelder fortifikasjonene og bygninger. Det skyldes omfattende restaureringsarbeider i første halvdel av 1900-tallet.

Store deler av de ytre forsvarsverkene ble revet utover på 1800-tallet og tidlig 1900-tall for å gi plass til den voksende byen og nye kaier. Det ytre festningsområdet, med festningsplassen, området rundt Forsvarsdepartementet og kvartalet i Myntgata, domineres i dag av militær bebyggelse fra 1800-tallet. Bygningene ble oppført etter at festningen hadde gått ut av operativ bruk som forsvarsanlegg.

I 1856 sto Oscarsborg festning i Drøbaksundet ferdig som hovedstadens ytre forsvarslinje. Akershus festning ble da et militært hovedkvarter, skole og depot- og forlegningsområde. I 2014 fredes festningsområdet ved forskrift som «bygninger og anlegg som er i statlig eie», i alt ca. 90 enkeltobjekter. Området forvaltes av Forsvarsdepartementet.

Markant landemerke

For Oslo by er Akershus et markant identitetsskapende anlegg. Dagens bysentrum ble etablert under murene til Akershus i 1624. Festningen har alltid vært et viktig landemerke som tidligere hevet seg høyt over den øvrige eldre trebebyggelsen i Christiania.

Festningen har navn etter gården Aker som eide neset hvor borgen ble bygget. Navnet er sammensatt av gårdsnavnet (fra norrønt Akr, åker) og hús i betydningen borg eller kastell. Borgen har så gitt navn til lenet, amtet og til sist fylket Akershus. Gården Aker lå midt i Oslo herred og ble valgt til kirkested (Gamle Aker kirke), og dermed fikk sognet og senere herredet også navnet Aker.

Festningen i dag

Å vandre rundt på festningsområdet kan  oppleves som en  historisk vandring i vår historie fra middelalderen og frem til i dag. Her er rester fra middelalderborgen, med rommene som var en del av tidligere kongers residens, lange smale ganger, storslagne haller så vel som dystre fangehull.  Knapt noen annen bygning i Norge har spilt en så sentral rolle i vår historie – og gjør det fremdeles.

Akershus slott er i dag i bruk som regjeringens fremste representasjonslokale. I Slottskirken avholdes jevnlig åpne gudstjenester med muligheter for barnedåp, og personer tilknyttet Forsvaret kan bruke Akershus Slottskirke til bryllup.

Området er fortsatt en militær festning under en kommandant, og det daglige vaktholdet ivaretas av Hans Majestet Kongens Garde. Festningen er saluttpliktig og salutterer ved særlig høytidelige anledninger. Forsvarsmuseet, Norges Hjemmefrontmuseum og den integrerte ledelsen av Forsvaret har lokaler på Akershus festning.