Bagnsbergene gard

Bagnsbergene gard i Sør Aurdal kommune har en lang historie. Dagens gårdstun består av seks bygninger som hovedsakelig ble ført opp i første halvdel av 1800-tallet. Gården og skogsområdet Gråbeinhølet var et viktig åsted for dramatiske kamper mellom norske og tyske styrker i april 1940, hvor også sivile på gården ble rammet. Gården ble ikke videreført med aktiv gårdsdrift etter andre verdenskrig, og både bygninger, gårdstunet og innmarka har i stor grad stått uendret siden april 1940. I flere av bygningene er det omfattende synlige spor etter kamphandlingene på stedet.

Bagnsbergene gard har et tradisjonelt firkanttun med mange ulike bygninger med ulike funksjoner. Gården har i alt 6 bygninger som i all hovedsak ble bygd i tidsrommet 1825-1850 Hovedbygning som sees i midten av bildet, kårstue, fjøs, låve, stabbur og skåle (til høyre i bildet) danner selve tunet. Foto: Magnhild Apeland, Innlandet fylkeskommune

Om kulturminnet

Bagnsbergene gard, i dagligtale kalt Bagnsbergatn eller Bergatn, ligger på gnr./bnr. 37/140 over Bagns sentrum i Sør-Aurdal kommune. Den har en historie som selvstendig gard som strekker seg tilbake til 1730-tallet.

Gården ligger oppe i dalsiden, høyt over de trange juvene, noe som er typisk for denne delen av Valdres. Den er et godt bevart gårdstun som i all hovedsak ble bygd i tidsrommet 1825-1850. Det er et tradisjonelt firkanttun med mange ulike bygninger med ulike funksjoner. Tunet består av 6 bygninger; våningshus, kårstue, fjøs, låve, smie og sammenbygd stabbur og skåle.

Bagnsbergene gard er et krigsminne av nasjonal verdi. Gården sammen med skogsområdet Gråbeinhølet like ved, er uløselig knyttet til kamphandlinger under den tyske fremrykningen på Østlandet i april 1940 og motstanden de ble møtt med. I flere av bygningene er det spor etter kamphandlinger. Både bygninger og gårdstunet har i stor grad stått uendret siden 2. verdenskrig. Anlegget er i stor grad intakt og har stor kilde-, dokumentasjons-, og opplevelsesverdi. Krigshistorien er tilgjengelig for publikum og det er aktiv krigshistorisk formidling på stedet.

Bakgrunn for fredinga

I 2014 kom det et privat initiativ om fredning av skogsområdet Gråbeinhølet og Bagnsbergene gard, for å kunne sikre stedet og krigshistorien i et langsiktig perspektiv. Det ble opprettet dialog mellom forslagsstillerne, fylkeskommune, grunneiere og andre berørte parter.

I Riksantikvarens fredningsstrategi er Forsvars- og krigshistorie et av 10 prioriterte tema. I 1986 ble gården innviet som «nasjonalt krigsminne» av kong Olav V, og den har vært aktivt brukt til formidlingsarena for både Forsvaret, skoleklasser og andre grupper

I 2016 ga Riksantikvaren Oppland fylkeskommune klarsignal til å igangsette fredningssak.

Minnesmerke på Bagnsbergene gard Foto: Siri Schrøder Vesterkjær, Riksantikvaren
Bagnsbergene gard Gården Bagnsbergene ligger oppe i dalsiden, høyt over de trange juvene, noe som er typisk for denne delen av Valdres.
Foto: Magnhild Apeland, Innlandet fylkeskommune
Hovedhus på Bagnsbergene gård med formidlingsplansje
Foto: Magnhild Apeland, Innlandet fylkeskommune
Kårboligen på Bagnsbergene gård
Foto: Magnhild Apeland, Innlandet fylkeskommune
Fjøs på Bagnsbergene gård
Foto: Magnhild Apeland, Innlandet fylkeskommune
Fjøs på Bagnsbergene gård
Foto: Magnhild Apeland, Innlandet fylkeskommune
Historisk kart dater 1837 viser eldre ferdselsveger i tillegg til gården Bagnsbergene, Jukam og hunsmannsplasser i området.
Kart: Kartverket

Formålet med fredinga

Fredningen skal bevare Bagnsbergene gard som åsted for krigshandlingene som skjedde på stedet i april 1940, hvor også sivile ble hardt rammet. Fredningen skal sikre varig vern av et gårdsanlegg som bærer tydelig preg av krigshandlingene, og fremdeles står relativt uendret etter disse.

Fredningen skal sikre de materielle sporene etter krigshandlingene på stedet, og sikre at den funksjonelle og visuelle sammenhengen mellom gårdstunet, bygningene, innmark, nærliggende utmark og den gamle vegen fra Gråbeinhølet, opprettholdes.

Fredningen skal sikre de enkelte bygningene, bygningenes innbyrdes sammenheng og kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet.

Omfanget av fredinga

Fredningen omfatter hele gårdstunet med seks bygninger og innmark, samt nærliggende skogsområder og eldre vegfar som var sentrale under krigshandlingene på stedet i april 1940, jf. avmerking på fredningskart.

Kart

  • Fredningsår

    02.06.2022

  • Region

    Innlandet

  • Eierskap

    Bedrift

  • Datering

    1800-tallet, flere dateringer

  • Lokaliteter

    Bebyggelse-Infrastruktur: Gårdstun