Bjarkøy batteri

Bjarkøy batteri er sannsynligvis et av de nordligste, tyske kystbatteriene som fikk stå utørt etter at okkupasjonsmakten trakk seg tilbake fra Finnmark i 1944-45. Kystbatteriet er derfor et viktig kulturminne med en unik, nasjonal historie fra krigens siste fase i nord.

Bjarkøy Batteri En av kanonstillingene på Bjarkøy som holdt øye med skipstrafikken i farvannet utenfor. Foto: Geir Olav Gramm, Riksantikvaren

Om kulturminnet

Nord for Harstad ligger øya Bjarkøy som er en del av en større øygruppe. Kommunen Bjarkøy ble slått sammen med Harstad kommune i 2013. Det fredede området der Bjarkøy batteri ligger, utgjør ca 78.500 m2.

Batteriet ble først utformet som et nærkystbatteri for senere å bli oppgradert til et marinekystbatteri. Dette viser en kontinuitet i okkupasjonsmaktens planer om opprustning av norskekysten som en del av den større Atlanterhavsvollen

Lokalt viser anlegget viktigheten av å sikre forsyninger inn mot Harstad og nordområdene generelt, men batteriet fungerte også som et ytre forsvarsverk til Trondenes Fort i Vågsfjorden nord for byen.

Batteriet består av flere frittstående stein- og betongkonstruksjoner med ulike funksjonaliteter, av ulik størrelse og utforming.

Bilde av en forlatt bygning i naturstein mellom trærne. . Foto er tatt av Geir Olav Gramm, Riksantikvaren
Bjarkøy Batteri En forlatt bygning i naturstein mellom trærne. Foto: Geir Olav Gramm, Riksantikvaren

Karakteristisk for strukturen på anlegget er den gjennomgående bruken av naturstein til både murer, løpegraver, kanonstillinger og bunkere.

Tilbaketrekkingen i nord

Da tyske styrker trakk seg tilbake i 1945 tok de med seg alt av løst materiale og destruerte alle batterier mellom Finnmark og kysten sør for Lyngen.

Bilde av rester etter en murtrapp i terrenget. Foto er tatt av Geir Olav Gramm, Riksantikvaren
Bjarkøy Batteri Rester etter en murtrapp i terrenget til noe som er borte? Foto: Geir Olav Gramm, Riksantikvaren

Etter krigen ble sammenlignbare anlegg i Sør-Norge overtatt av det Norske Forsvaret, disse anleggene er dermed mer eller mindre endret i etterkrigstiden.

Bjarkøy batteri har stått urørt siden krigens slutt fordi det ikke ble innlemmet i statens eie. Med sitt mangfold av bygninger og strukturer har Bjarkøy batteri derfor stor militærhistorisk verdi.

Omfanget av fredningen

Fredningen etter §15 i kulturminneloven omfatter det vesentligste delen av det tyskbygde kystbatteriet som byggverk, ulike typer bunkere, kommandoplass, observasjonsposter, løpegraver, nærforsvarstillinger, påbegynt tunell, trapper, , stier mv. og det tidligere befestede forterrenget mellom disse delene.

Omfanget av fredningen er vist på kart.

Formålet med fredningen

Formålet med fredningen er å bevare Bjarkøy batteri som et kulturhistorisk viktig eksempel på et tyskbygd kystbatteri fra okkupasjonstiden 1940-1945.

Fredning av de ulike konstruksjonene skal sikre kunnskap om okkupasjonsmaktens byggemetoder og strategisk plassering av batteriets ulike funksjoner innad i batteriet og også de ulike funksjonenes innbyrdes sammenheng og opplevelsesverdier knyttet til disse.

Batteriet har høy pedagogisk verdi og fredningen skal bidra til å sikre anlegget som historisk referanse og kilde til kunnskap om okkupasjonstidens historie.

Les mer detaljert om fredningen i fredningsbrevet.

Kart Bjarkøy

  • Fredningsår

    11.09.2019

  • Region

    Nord-Norge

  • Eierskap

    Offentlig

  • Datering

    1940-1945

  • Lokaliteter

    Bebyggelse-Infrastruktur: Forsvarsanlegg