Fjeldstad gård/Fjelstadin maanpruuki

Fjeldstad gård/Fjelstadin maanpruuki i Salangen kommune har viktig historie. Fjellstad gård har nasjonal verdi som representant for den kvenske minoritetens kulturminner og håndverkstradisjoner.

Fjeldstad gård/Fjelstadin maanpruuki Foto: Marit Chruickshank, Troms og Finnmark fylkeskommune

Om kulturminnet

Gården Fjeldstad ble ca. 1835 overtatt av Nils Hansson Soppero. Nils kom med sine foreldre (Hans Hansson Soppero og Birgitta Nilsdatter Fjellborg), sin tante (Grete) og sine fem søsken fra Øvre Soppero, Jukkasjarvi i Tornedalen til Salangen. Gården bærer preg av godt håndverk. Bolighuset på gården er fra tidlig 1800-tall. Gården har vært i samme familie fra 1835 og opp til i dag. Dagens eier, Hans Fjeldstad, er oldebarn til Nils Hansson Soppero. Ifølge Friis etnografiske kart fra 1861 snakket folk på Fjeldstad finsk.

Rundt 1910 arbeidet flere av mennene fra gården på bergverksanlegget Salangsverket, flere som smeder. Fra Salangsverket ble det utvunnet og eksportert jernmalm. Etter at verket ble nedlagt ble området med grunn, bygninger og utstyr overtatt av Fjeldstad. Mye av det som i dag finnes av utstyr på gården, spesielt i smia og kraftverket, er fra gamle Salangsverket.

Bakgrunn for fredinga

Den kvenske historien i Sør-Troms er i dag lite kjent sammenliknet med Nord-Troms og Finnmark. Men vi vet at flere kom flyttende hit over grensen fra Tornedalen til Norge. Kvensk kultur og språk er i svært liten grad ivaretatt i Sør-Troms. De kvenske innflytterne til denne regionen har blitt assimilert inn i det norske samfunnet. Gården Fjeldstad gir viktig kunnskap om kvensk bosetting i Sør-Troms, det er viktig at stedet bevares som identitetsskaper. Fjeldstad har vært i samme families eie siden de første innflytterne kom fra Øvre Soppero i Tornedalen ca. 1835 og frem til i dag.

Fjeldstad gård/Fjelstadin maanpruuki Foto: Marit Chruickshank, Troms og Finnmark fylkeskommune
Fjeldstad gård/Fjelstadin maanpruuki
Foto: Marit Chruickshank, Troms og Finnmark fylkeskommune
Fjeldstad gård/Fjelstadin maanpruuki
Foto: Marit Chruickshank, Troms og Finnmark fylkeskommune
Fjeldstad gård/Fjelstadin maanpruuki
Foto: Jan Ivar Trones, Sør-Troms Museum

Med bakgrunn i Riksantikvarens fredningsstrategi startet kulturminneforvaltningen i 2016 opp et arbeid med å kartlegge og vurdere kvenske/norsk-finske kulturminner for fredning. Arbeidet gjøres i tett samarbeid med Troms og Finnmark fylkeskommune, og i dialog med kvenske og norsk-finske organisasjoner og ressurspersoner, interessegrupper, eiere og museer. Målet er at fredningene i større grad skal representere hele landet. Kvenske/norsk-finske kulturminner er det fredet noen av, men hovedsakelig i tidligere Nord-Troms og i tidligere Finnmark. Fredningen av Fjeldstad utvider bildet av kvensk innflytting til Norge på 1800-tallet.

Formålet med fredinga

Fjellstad gård har nasjonal verdi som representant for den kvenske minoritetens kulturminner og håndverkstradisjoner. Bygninger og anlegg har høye verneverdier knyttet til kvensk historie, bygningshistorie og håndverkshistorie, samt tilknytningen til bergverksanlegget Salangsverket som ble kjøpt av Fjeldstad etter nedleggelsen. Gården hadde det første vanndrevne gårdskraftverket i Troms. Flere av beboerne var smeder som jobbet på bergverksbedriften Salangsverket.

Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre bygningenes arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske utrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning, opprinnelige vinduer og dører, materialbruk og overflater, skal opprettholdes.

Formålet er videre å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater i de deler av interiøret som er kulturhistorisk interessant. Fast inventar skal bevares som en integrert del av interiørene. Dette gjelder både bolighus og smie.

Fredningen skal sikre enkeltbygningene, bygningenes sammenheng samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet.

Fredningen av kraftverket skal sikre restene av det eneste gårdskraftverk drevet av vannkraft i Troms fra mellomkrigstiden, med elementer som vannkanal, demning, rørgate og ruinen til selve kraftstasjonen.

Fredningen av hagen skal sikre at hagestrukturen og eksisterende planter, som rabarbrabed, bevares som et viktig eksempel på et kvensk hageanlegg og for å sikre interessant, gammelt genmateriale. Genmaterialet kan si at rabarbraen, som tradisjonelt har vært en svært viktig nytteplante i nord, kan være innført fra Tornedalen.

Formålet med fredningen av området rundt bygningene og kraftverket er å sikre virkningen i landskapet. Karakteren til gården, der den ligger på en høyde med fritt utsyn til landskapet rundt, skal opprettholdes og skal fremstå med et åpent tun med bygninger på

Omfanget av fredinga

Fredningen omfatter bolighus, smie, ruin av kraftverk og hage. Løst innventar og gjenstander som redskaper, og ting lagret på gården, inngår ikke i fredningen, men anbefales dokumentert og oppbevart på gården.

Kart

  • Fredningsår

    25.06.2022

  • Region

    Troms og Finnmark

  • Eierskap

    Privat

  • Datering

    1800-tallet, flere dateringer

  • Lokaliteter

    Bebyggelse-Infrastruktur: Gårdstun