Fjøset i Repokoski

Det sies at fjøset er satt opp på 1700-tallet, den tiden da de første kvenske bosetterne slo seg ned i dalen for å drive gårdsdrift. Bakgrunnen for antakelsen er at det i fjøset skal det være funnet en stokk med innskripsjonen 1772 . Årstallet på tømmeret er ikke gjenfunnet, men det finnes muntlige opplysninger om at fjøset skal være satt opp på 1700-tallet.

Men dendrokronologisk datering viser at det eldste tømmeret i fjøset er hugget i 1861/62. Den dendrokronologiske dateringen er den sikreste dateringen som finnes, og dette tyder på at dette fjøset er satt opp på et senere tidspunkt enn først antatt.

Et laftet fjøs med torvtak.
Fjøset i Repokoski Fjøset, i laftet tømmer og med torvtak, ble sannsynligvis bygget på 1800-tallet. Foto: Troms og Finnmark fylkeskommunes arkiv
Fjøset og tilbygget er et kulturminne som gir god dokumentasjon av samfunn og kulturhistorie. Bildet viser både fjøs og tilbygg ferdig restaurert og plassert i forhold til hverandre. Foto: Troms og Finnmark fylkeskommunes arkiv

Om kulturminnet

Fjøset skal ha vært brukt langt opp mot våre dager som sauefjøs. Fjøset står ved den gamle hesteveien til Karasjok, Hevostie som har vært en viktig ferdselsåre. Etterslekten til den første som slo seg ned på Repokoski / Revfossnes/ Revforsnes, Gudmand Karlsen, er både kvener og sjøsamer , men også dansk. Kulturminnet knyttes derfor til kvensk og samisk bosetting.

Man regner med at de første kvenene slo seg ned i dalen på 1700-tallet. Kvenene kom fra både finsk og svensk side av Tornedalen. De drev i stor grad med fiske og jordbruk. Kvener, men også samene har tradisjonelt brukt områdene i Lakselvdalen, og til fjøset knytter det seg både kvensk og samisk historie. Det har vært snakket kvensk i dalen, og det kvenske språket fikk offisiell status som språk i 2005. I Porsanger kan man ennå høre det kvenske språket i bruk.

Kvenene har satt sitt preg på Lakselvdalen. Dette vises gjennom steder med kvenske navn, som slåtter, steder langs elva og fiskeplasser, skoger, vann, berg og fjell.

Det meste av bygningsmassen i Nord Troms og Finnmark gikk tapt under brenningen på slutten av 2. verdenskrig. Spesielt i Vest Finnmark er det få bygninger igjen, og fjøset i Repokoski er ett av de få som ikke ble brent. Muligens ble det reddet siden det sto skjult i skogen. Fjøset står ved den gamle hesteveien «Hevostie» som var en viktig ferdselsåre til Karasjok. Like sør for fjøset deler veien seg. Det er fortalt at veien langs elva mot Karasjok var sommerveien og veien som går mot sørøst var en vintervei. Veiene er fortsatt synlig og har viktig formidlingsverdi.

Stedsnavnet Repokoski stammer fra kvensk. Repo betyr rev og koski betyr foss. Det norske navnet i henhold til kartverket er Revfossnes . Det antas at det også er en svenske stavemåte av Repokoski :«Revforsnes», som kommer fra 1700-tallet da også de svenske skattekreverne var i området. Navnet Revforsnes er fremdeles i bruk av folk i dalen. Foto: Troms og Finnmark fylkeskommunes arkiv

Bakgrunn for fredningen

Tanken om å frede fjøset i Repokoski kom i forbindelse med at eier ønsket å ta vare på det og søkte om midler til istandsetting. Søknaden om midler ble begrunnet med at det var et kvensk fjøs og en av de få bygningene i Porsanger som er satt opp før krigen.

Etter hvert ble fjøset også en del av Riksantikvarens fredningsstrategi mot 2020, under temaet nasjonale minoriteter, som et kvensk/norskfinsk kulturminne. Dette arbeidet gjøres i samarbeid med Troms og Finnmark fylkeskommune og Riksantikvaren. Målet med fredningsstrategien er å øke representativiteten på fredningslisten som skal gjenspeile Norges historie og dagens samfunn. Det er få fredete kvenske kulturminner, og de aller fleste som er fredet ligger i Varangerområdet.

Detalj fra fjøsbygningen Dendrokronologisk datering viser at det eldste tømmeret i fjøset er hugget i 1861/62. Den dendrokronologiske dateringen er den sikreste dateringen som finnes, og dette tyder på at dette fjøset er satt opp på et senere tidspunkt enn først antatt. Foto: Troms og Finnmark fylkeskommunes arkiv
Hevostie er et annet kulturminne knyttet til fjøset i Repokoski. Det er den eldste sommer- og vinterveien mellom kyst og innland. Veien langs elva til Karasjok er sommerveien, og veien like sør for bygningene som går østover er vinterveien. Veien ble brukt til transport med hest, men også rein, spesielt i vinterhalvåret fra havner i Porsanger og til Karasjok og andre steder i indre del av Finnmark. Det kunne være raider på 30 40 hester som trakk sleder på omkring 400 kg varer, både fram og tilbake. Fjøset lå godt til som stasjon over natta under transporten. Foto: Troms og Finnmarks fylkeskommunes arkiv

Omfanget av fredinga

Fredningen etter kulturminneloven § 15 omfatter følgende bygninger:

Fjøset i Repokoski og tilbygget. Tilbygget er i dag plassert litt unna fjøset. Fredningen omfatter bygningenes eksteriør og inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasade, planløsning, materialbruk, overflater og overflatebehandling. Fredningen inkluderer også bygningsdeler som luker, dører, gerikter, listverk, mm.

Området fredet etter kulturminneloven § 19 omfatter området avmerket som kryss-skravering på kartet.

Formålet med fredinga

Formålet med fredningen er å bevare fjøset i Repokoski som et kulturhistorisk og bygningshistorisk viktig eksempel på kvensk bosetting i Lakselvdalen og Finnmark og kilde til kveners og samers felles historie.

Fredningen skal øke bevisstheten om dalens bruk, tradisjoner, historie og byggeskikk. Fjøset fredes som et kvensk kulturminne, men er også en del av den samiske historien. Den viser til tidlig kvensk bosetting og samhandling mellom folk i Lakselvdalen. Beliggenheten og den store graden av originalitet gir et innblikk i liv og virke for befolkningen på 1800- og 1900-tallet.

Kart

  • Fredningsår

    22.09.2021

  • Region

    Troms og Finnmark

  • Eierskap

    Musealt

  • Datering

    1861/62

  • Lokaliteter

    Bebyggelse-Infrastruktur: Gårdstun

Kart med utsnitt Repokoski er merket med rød prikk