Fredning av Bygdøy kulturmiljø

Kulturmiljøet på Bygdøy ligger utenfor Oslo sentrum. Med fredningen vil en unik kilde til kunnskap, opplevelse og bruk sikres for alle. Bygdøy kulturmiljø har stor variasjon av natur- og landskapstyper med rikholdige og godt bevarte kulturspor.

Kulturmiljø Bygdøy. Foto: Arve Kjersheim Riksantikvaren
Kulturmiljø Bygdøy Foto: Arve Kjersheim Riksantikvaren

I 1837 kjøpte kong Karl Johan et større område på Bygdøy for egne midler. Han ønsket å tilrettelegge området som folkepark for allmuen, slik han også gjorde i Djurgården i Stockholm. Kong Karl Johans hensikt bar å legge til rette for friluftsliv, opplysning og underholdning i et vakkert landskap for befolkningen i de raskt voksende og stadig tettere hovedstaden. Folkeparken på Bygdøy ble utviklet etter europeiske forbilder, med severdigheter som lysthus, utsiktsplasser, bevertningssteder, badeanlegg og monumenter.

I tillegg til severdigheter ble skog og park skjøttet for å ta seg best mulig ut. Det var den engelske landskapsstilen som var forbildet. Landidyllen med gårdsbruket som naturlig ingrediens var et blikkfang, med buktende stier gjennom landskapet.

I 1898 flyttet Norsk Folkemuseum til Bygdøy og noen år senere ble Oscar IIs bygningssamling fra 1881  innlemmet i museet.

Enestående

I nyere tid har folkeparken og severdighetene der i stor grad forfalt. Noen kulturminner er allerede istandsatt, slik som Sæterhytten. Andre planlegges istandsatt i årene som kommer. Deler av park- og hageanleggene er i dag så gjengrodd at de framstår som «uberørt natur». Det mangfoldige landskapet gir oss, sammen med de enkelte kulturminnene i den gamle Folkeparken, kulturmiljøet på Bygdøy. Et enestående kulturminne i Norge.

  • Fredningsår

    17.02.2012

  • Region

    Oslo

  • Eierskap

    Offentlig

  • Datering

    1837

  • Enkeltminne

    Utomhuselement: Naturpark