Grønli gård

Grønli gård er med sine intakte bygninger, park, karpedam, alléer og hønsegård en god representant for lystgårdene på Jeløya ved Moss.

Beskrivelse av kulturminnet

Grønli ligger på søndre Jeløy og er omgitt av flere av stedets herregårder. Herregårdsmiljøet på Jeløya er spesielt i nasjonal sammenheng, ingen steder i Norge ligger herregårdene så tett som her, og innenfor et begrenset område.

Hovedbygningen på Grønli i vinterdrakt sett fra hagen. Foto: Linda Veiby Riksantikvaren
Grønli Hovedbygningen på Grønli i vinterdrakt sett fra hagen. Foto: Linda Veiby Riksantikvaren

Ingen av disse eiendommene er fredet, bortsett fra hovedbygningen på Torderød som ligger i tettbebygd område på øya, og nærmere Moss by.

Grønli ble etablert som lystgård etter 1814, med et storslagent parkanlegg som på det meste hadde to gartnere i arbeid.

Før denne tiden var Grønli husmannsplass under Alby gård. Hovedbygningen er oppført ca. 1830 og ble mot slutten av 1800-tallet bygget om til sveitserstil.

Bildet viser en av alléene som leder ned til gården kan påbygget på den ene kortveggen tydelig sees. Foto: Linda Veiby Riksantikvaren
Grønli Vinter Fra en av alléene som leder ned til gården kan påbygget på den ene kortveggen tydelig sees. Foto: Linda Veiby Riksantikvaren

Etter eierskifte i 1897 ble Grønli i 1909 påbygget i ny stil, jugendstil. I 1982 ble det oppført tilbygg både på vest- og østsiden av bygningen. Bygningen er oppført i tegl med utvendig kalkpuss.

Bilde av Broen over karpedammen i parkskogen. Foto: Linda Veiby, Riksantikvaren
Karpedam Broen over karpedammen i parkskogen. Foto: Linda Veiby, Riksantikvaren

De øvrige bygningene på gården, stabburet, forpakterboligen, bryggerhuset og låven er fra midten av 1800-tallet til ca. 1900.

Gartnerboligen er bygget i samme materialer som hovedbygningen, og er oppført ca. 1830-1840.

Parkanlegget

Grønli gård ligger innenfor området til Søndre Jeløy Landskapsvernområde som ble opprettet i 1983.

I 2010 ble store deler av parkskogen på Grønli gård fredet som naturreservat, og dette naturreservatet grenser til omfanget av fredningen av park med parkskog i dette vedtaket. Parkanlegget på Grønli er et unikt kulturminne med særegne kvaliteter, og er en viktig del av norsk hagekunst.

Store deler av arealet erintakt fordi området har fått ligget urørt i lang tid. Likevel kan man ane fordums prakt i sporene etter den romantiske landskapsparken med både frukthage og sjeldne parktrær som engelsk alm og platanlønn.

Til sammen viser dette parken slik den en gang var tidlig på 1800-tallet, på tross av at både lysthus, grusganger og prydbed ikke lenger fins på stedet.

Bilde av parklandskapet og hagen på Grønnli antagelig ca 1920. Foto: Ukjent
Grønli Ettersendt Fra parklandskapet og hagen på Grønli antagelig ca 1920. Foto: Ukjent

Omfanget av fredningen

Fredningen etter Kulturminnelovens §15 omfatter hovedbygningen, stabburet, gartnerboligen, forpakterboligen, veksthuset, hønsehuset, låve med gangbro og grøntanlegget med parken. Parken inneholder blant annet alléer, karpedam og hønsegård.

Formålet med fredningen

Formålet med fredningen er å bevare Grønli gård som et kulturhistorisk viktig eksempel på en lystgård med bygninger og park fra første halvdel av 1800-tallet, og å bevare hovedbygningen som i 1909, etter inspirasjon fra «Arts- and Crafts» – bevegelsen, ble ombygget til jugendstil.

Les mer om omfang av og formål med fredningen i fredningsbrevet.

Kart over Grønli gård

Kart over Grønli
  • Fredningsår

    05.12.2017

  • Region

    Østlandet

  • Eierskap

    Privat

  • Datering

    1800 - 1900 tallet

  • Lokaliteter

    Bebyggelse-Infrastruktur: Herregård-lystgård