Gudbrandsdalsostens opphavssted fredet

-Vi har få seteranlegg som er fredet i Norge. Det er derfor viktig at vi bevarer denne bygningstypen gjennom å frede Solbråsetra, sier riksantikvar Jørn Holme.

Fredningen anses i tillegg som viktig for kvinnehistorien. På setrene var det budeiene som stod for driften. – Sammen med historien om Anne Hovs smakfulle brunost, er Solbråsetra viktig som et kulturminne som dokumenterer kvinners liv og virke, forteller Holme.

Bygningene på Solsetra forteller om en viktig drift over lang tid for mange gårder. Bygningene i seg selv er verdifulle, men sammen utgjør de et helhetlig anlegg med en typisk plassering i landskapet.

Det var Anne Hov som oppfant Gudbrandsdalsosten, antakelig sommeren 1863. Det klarte hun ved å sette fløte til osten og denne ble forløperen til Gudbrandsdalsosten slik vi kjenner den i dag. Hov fikk i 1933 Kongens fortjenestemedalje i sølv med bakgrunn hva produksjonen hadde hatt å si for næringsvirksomheten i Gudbrandsdalen.

Omfang av fredningen

Solbråsetra omfatter sju hus – kufjøs, geitefjøs, låve, skåle, vinterstugu, gammelselet og nyselet – som alle er bygd før 1902. Setra ligger sentralt i Midt-Gudbrandsdalen som frem mot 2. verdenskrig var selve kjerneområdet for seterdrift i Norge.