Krigshistorisk landskap i Narvikfjellene

Krigshandlingene i Narvikområdet pågikk fra 9. april til 10. juni 1940. Innenfor dette høyfjellsområdet er det bevart omfattende spor og rester etter de siste kamphandlingene mellom ordinære norske forsvarsstyrker og tyske invasjonsstyrker, særlig fra perioden 22. mai til 8. juni 1940.

Om kulturminnet

Her er det bevart forsvars- og skytestillinger, hvile- og kommandoplasser, våpen- og utstyrsdeler, ammunisjon med mer. Stillingene består av svært enkle steinkonstruksjoner som i all hovedsak har fått ligge urørt i nesten 80 år.

Mange løse krigsminner som våpen og våpendeler, utstyr og uniformseffekter er fjernet fra området, men mye ligger også igjen der det ble etterlatt i 1940. Kombinasjonen av enkle konstruksjoner og løse krigsminner som ammunisjon, granat – og bombesplinter, gir et unikt innblikk i krigens brutale virkelighet. Området med synlige faste og løse krigsminner er av stor nasjonal verdi, og også av internasjonal betydning, som sted for noen av de mest omfattende krigshandlingene i Norge under andre verdenskrig.

Området omfatter blant annet kjerneområdene for de siste kampene mellom norske og tyske styrker på norsk jord før kapitulasjonsavtalen 10. juni 1940.

De senere årene har erkjennelsen av at dette er nasjonalt viktige kulturminner som må ivaretas for samtiden og fremtidige generasjoner, økt. Når de siste tidsvitnene fra krigen etter hvert er
borte, utgjør de fysiske krigsminnene, de eneste direkte kildene til en av de mest sentrale hendelsene fra andre verdenskrig i Norge.

I Riksantikvarens Fredningsstrategi mot 2020 for kulturminneforvaltningen, er kulturminner knyttet til temaet forsvars- og krigshistorie høyt prioritert. Undertemaet Andre verdenskrig; okkupasjonsmakt og motstandskamp (1940–1945), er tillagt særlig prioritet.