Orala – Øvre Aronstorpet

Riksantikvarens arbeid med nasjonale minoriteters kulturminner er knyttet til skogfinner, kvener, jøder, rom og romani. Mål for arbeidet er å sikre et utvalg kulturminner ved å synliggjøre de nasjonale minoritetenes viktige bidrag til norsk historie og samfunnsutvikling. Den skogfinske husmannsplassen Orala er en av svært få slike plasser som på en god måte formidler både hvordan en tradisjonell skogfinsk plass var bygd opp, og senere utviklet seg til mer moderne drift.

Bilde av våningshuset Orala. Våningshuset på Orala ble oppført i 1912. Det skal tidligere ha stått en røykstue, muligens på samme sted, som ble revet samme år våningshuset kom opp. Foto er tatt av Marit Vestvik, Riksantikvaren
Orala Aronstorpet Våningshuset på Orala ble oppført i 1912. Det skal tidligere ha stått en røykstue, muligens på samme sted, som ble revet samme år våningshuset kom opp. Foto: Marit Vestvik, Riksantikvaren

Om kulturminnet

I søndre delen av Finnskogen i Kongsvinger kommune, og i grensetraktene mot Sverige, ligger Varaldskogen, med den skogfinske plassen Orala. Plassen ligger på et høydedrag på en stor lysning i skogen, ca. en kilometer sør for Søndre Øyersjøen.

Plassen ble første gang ryddet i 1692 av finnen Samuel Orainen som kom til Finnskogen fra Arnsjön i Sverige. Omkring 1758 ble plassen delt i en nordre og en søndre del. Det er den nordre delen, kalt Øvre Aronstorpet, som er fredet.

Tunet på Orala har til sammen 14 bygninger. Bygningene har ulik alder. Det eldste huset i tunet er trolig kokkhuset som skal være fra midten av 1700 – tallet. Kokkhuset ble flyttet hit fra søndre Aronstorpet på slutten av 1800 – tallet.

De eldste bygningene som er oppført på stedet er fra omkring 1800 (smia, badstua og kalvhuken). De yngste bygningene fra 1951 (vinterfjøset) og fra 1976 (saga).

Mellom bygningene på plassen er det et mangfold av grøntarealer; eng, beiteland, dyrkingsjord og skog.

Bilde av låven til Orala. Låven ble bygget i 1888. Den har to låvebruer mot nord. I 1910 ble det tilføyd et maskinhus på sørsiden mot øst. I 1951 ble vinterfjøset tilføyd på sørsiden av vestre ende, og i 1960 ble det bygget et redskapshus mellom de to låvebruene. Foto er tatt av Louise Brunborg-Næss, Riksantikvaren
Orala-låve Låven ble bygget i 1888. Den har to låvebruer mot nord. I 1910 ble det tilføyd et maskinhus på sørsiden mot øst. I 1951 ble vinterfjøset tilføyd på sørsiden av vestre ende, og i 1960 ble det bygget et redskapshus mellom de to låvebruene Foto: Louise Brunborg-Næss, Riksantikvaren

Overalt er det rydningsrøyser som viser arbeidet som er lagt ned i ryddingen av plassen. På sørsiden av våningshuset er det en inngjerdet hage med frukttrær og bærbusker.
En grusvei leder opp til høydedraget der tunet ligger, med våningshuset, vedskjulet og kokkhuset nærmest.

Ved Søndre Øyersjonen, ca 1 km nord for plassen, er det satt opp en netthuk, et lite laftet hus for oppbevaring av fiskeredskaper, som også tilhører Orala. Herfra kunne folkene fra plassen fiske og slik bidra til å utnytte naturressursene på stedet ytterligere.

Finnskogen er et attraktivt turmål. Gjennom tunet på Orala går den historiske vandreruten Finnskogrunden, og like i nærheten også Finnskogleden.

Orala eies av Stiftelsen Norsk Skogfinsk Museum som skjøtter og vedlikeholder plassen.

Bilde av tunet som tilhører Orala. Det er god plass mellom husene på tunet på Orala. Gammelfjøset kan sees i bakgrunnen. Plassen ligger langs Finnskogrunden.. Foto er tatt av Marit Vestvik, Riksantikvaren
Orala / Aronstorpet Det er god plass mellom husene på tunet på Orala. Gammelfjøset kan sees i bakgrunnen. Plassen ligger langs Finnskogrunden. Foto: Marit Vestvik, Riksantikvaren

Formålet med fredningen

Formålet med fredningen er å bevare Orala som et viktig eksempel på en tradisjonell skogfinneplass som ble ryddet på slutten av 1600-tallet, med bygninger både fra 1800- og 1900-tallet, og med nyttehage og tilhørende landbruksarealer.

Fredningen av grøntarealene skal sikre Orala som et enhetlig og viktig eksempel på hvordan en skogfinsk plass med store og små grøntarealer, rydningsrøyser og veier er plasserte i forhold til topografi og jordsmonn.

Formålet med fredningen av området rundt netthuken ved Søndre Øyersjøen er å sikre det åpne rommet og den lesbare sammenhengen mellom netthuken og innsjøen.

Omfanget av fredningen

Etter kulturminnelovens § 15 omfatter fredningen 14 bygninger på tunet til plassen Orala, og netthuken ved innsjøen som hører til plassen.

Etter kulturminneloven §19 omfatter fredningen grøntområdene på Orala og rundt netthuken ved innsjøen Søndre Øyersjøen som avmerket på kart.

Les mer detaljert om fredningen i fredningsbrevet.

Kart Orala

  • Fredningsår

    14.12.2019

  • Region

    Østlandet

  • Eierskap

    Privat

  • Datering

    1600-1900 tallet

  • Enkeltminne

    Bygning: Fjøs-stall