Romanivillaen i Tysvær i Rogaland

Villaen på gården Øverland på Nedstrand i Tysvær er et verdifullt kulturminne som forteller om romanifolkets historie i Norge. Fordi det er få bevarte kulturminner knyttet til denne folkegruppen, er det desto viktigere å sikre de få som fins som viktige, nasjonale kulturminner.

Om kulturminnet

Romanivillaen ble antageligvis bygget på gården Hålå i Indre Amdal på 1700-tallet, som et lite våningshus. Bygningen ble flyttet til nåværende plassering på Nedstrand på gården Øverland på begynnelsen av 1900-tallet.

Både i mellomkrigstiden og etter andre verdenskrig ble bygningen i perioder brukt av romanifamilier.

Bygningen har en grunnflate på cirka 4×6 meter og består av to rom; stue og en uthusdel. Uthusdelen som er i bindingsverk, kan være et senere påbygg. Muligens i forbindelse med at bygningen ble flyttet til Øverland.

Bildet viser den freda Romanivillaen. Bygningen som ligger like ved veien gjennom bygda, har de siste årene gjennomgått en større utbedring. Døra og bygningens eneste vindu er av samme type som de opprinnelig var. foto er tatt av Øyvind Malvin, Rogaland fylkeskommune
Romanivillaen. Bygningen som ligger like ved veien gjennom bygda, har de siste årene gjennomgått en større utbedring. Døra og bygningens eneste vindu er av samme type som de opprinnelig var. Foto: Øyvind Malvin, Rogaland fylkeskommune

Romanifolket

Romanifolket er en av fem nasjonale minoriteter i Norge, en status de fikk i 1999, da Norge ratifiserte Europarådets konvensjon om vern av nasjonale minoriteter.

Gjennom denne konvensjonen er Norge forpliktet til å legge til rette for at de nasjonale minoritetene kan bevare sin kultur, det vil si deres religion, språk, tradisjoner og kulturarv.

Romanifolket har en felles historisk bakgrunn, et eget språk, romani, egne tradisjonelle yrker, og en levemåte der reising, samhold og slektsfølelse er sentrale trekk.

Bilde av Romanivillaen. I årene 1925-1935 var huset bebodd av romanifolk på sommerstid gjerne flere familier med barn samtidig. De ble boende så lenge det var arbeid å få på gårdene. Når det minket med tilgang på arbeid reiste de videre men kom gjerne tilbake flere ganger. Foto er tatt av Øyvind Malvin Rogaland fylkeskommune
Romanivillaen. I årene 1925-1935 var huset bebodd av romanifolk på sommerstid, gjerne flere familier med barn samtidig. De ble boende så lenge det var arbeid å få på gårdene. Når det minket med tilgang på arbeid reiste de videre, men kom gjerne tilbake flere ganger. Foto: Øyvind Malvin, Rogaland fylkeskommune

Romanifolket er den offisielle betegnelsen på gruppen, men selv kaller de seg ofte for «de reisende».

Romanifolket har røtter i Norge fra 1500-tallet.

Omfanget av fredningen

Fredningen etter §15 i kulturminneloven omfatter Romanivillaen, med bygningens eksteriør og interiør. Fredningen inkluderer hovedelementer som planløsning, materialbruk og overflatebehandling. Dessuten detaljer som vindu, dører, gerikter og listverk.

Fredning etter §19 i kulturminneloven omfatter området rundt bygningen som vist på kartet.

Formålet med fredningen

Formålet med fredningen er å bevare Romanivillaen som et kulturhistorisk viktig eksempel på denne typen enkle boliger som ble tatt i bruk av romanifolket.

Fredningen skal sikre «Villaen» som en av de få gjenværende bygninger som Riksantikvaren med sikkerhet vet har vært bebodd av romanifolk i lengre perioder.

Formålet med fredningen av området rundt bygningen er å sikre virkningen av kulturminnet i miljøet ved å opprettholde anleggets karakter i et åpent kulturlandskap.

Les mer detaljert om omfanget av og formålet med fredningen i fredningsbrevet.

Kart Romanivillaen

  • Fredningsår

    16.10.2018

  • Region

    Vestlandet

  • Eierskap

    Privat

  • Datering

    1700-tallet

  • Enkeltminne

    Bygning: Apotek