Solhaug, et sjeldent løkkeanlegg

Byggherren

Peter Anton Johannessen (1832-1895?) drev ekspedisjon knyttet til dampskipstrafikken i Larvik. Han var en drivkraft for å få bygget ut Larvik havn i takt med den økende trafikken som kom utover i 1860-årene.

Johannessens virksomhet gjorde ham i stand til å kjøpe Steneløkken på Nanset der Solhaug ble oppført i årene 1877-1878. Solhaug var en av de første boligene som ble bygget på dette området. Navn på en eventuell arkitekt har det ikke lykkes å fremskaffe. Eiendommen ble solgt ut av familien i 1909.

Større vinduer, høye kjellere og varmeeffektive ildsteder var typiske kjennetegn for boligene. Masseproduserte dekorelementer likeså.
Hovedbygningen på Solhaug er et av de få bevarte eksempler på privatboliger i en tyskinspirert historisk stil som var en av sveitserstilens mange retninger.
De vakre løvsagarbeidene som pryder bygningen har både klassisistisk og gotisk preg.

En port mellom bygningene gjorde at tunet sett utenifra virket som et lukket anlegg. Dukkestuen i hagen ble oppført i 1938 er ikke fredet siden den ikke hører med til det opprinnelige anlegget.
Utformingen og organiseringen av anlegget, og de ulike funksjonene det hadde, viser en boform der byborgerne bodde på landet med sitt tjenerskap, og der villaene også hadde noen av bondegårdens funksjoner.

Samlet bygningsmasse gjør Solhaug til en av de største, bevarte boliganleggene i Larvik fra denne tiden, der hovedhuset dekker ca. 227 m2, mens uthus og sidebygninger dekker ca. 311 m2.

Hagen

Hagen har opprinnelig vært en stor pryd- og nyttehage med allé som ledet inn til gårdsplass og hovedinngang. På sørsiden av hovedhuset var det anlagt gangveier, og hagen var inngjerdet av et stakittgjerde. Et lysthus var plassert på en kolle i utkanten av tomten.

Lysthuset er i dag borte, det samme er gangveiene og rester etter hagen som i dag er preget av gjengroing. Noen opprinnelige trær og prydvekster er likevel bevart.