Tidligere Skattøra sjøflystasjon

Om kulturminnet

Anlegget på Skattøra ble etablert i 1938 som «Marinens flystasjon, Tromsø» og er en viktig del av norsk forsvars-, krigs- og samferdselshistorie.

Arbeidene med anlegget ble påbegynt i 1939. Skattøra ble valgt fordi det er åpent vann gjennom hele året og muligheter for letting/landing ved ulike vindretninger. Tyskernes overtakelse i 1940 medførte en forsert og betydelig utbygging av området. Fra sommeren 1942 og utover ble mye av arbeidet utført av sovjetiske og jugoslaviske krigsfanger. Dette gjelder spesielt to store splintvernmurer som ble bygget for å beskytte parkerte fly mot luftangrep.

Etter frigjøringen i 1945 ble området umiddelbart overtatt av det norske luftforsvaret og etter hvert også tatt i bruk til sivil luftfart, for sjøfly og helikopter. Luftfarten opphørte i 1975.

Den store hangaren var en bygningsteknisk nyvinning. De seks betongbuene som holder taket oppe muliggjør det store arealet som trengs for å få inn store fly. Konstruksjonen ble utviklet ved NTH i Trondheim og ble beskrevet som «innovativ» og «fremtidsrettet». Disse karakteristiske buene ruver fortsatt godt i landskapet ved Skattøra.

De to splintmurene på området er unike konstruksjoner. Det er ikke registrert slike byggverk andre steder i Norge, heller ikke i Danmark og Finland hvor Luftwaffe også opprettet sjøflystasjoner. De er også viktige minnesmerker over de sovjetiske og jugoslaviske krigsfangene som bygde dem. I senere tid er det oppført en bygning der den ene splintvernmuren inngår som yttervegg. Den andre splintvernmuren er bevart slik den sto ved andre verdens krigs slutt.

De fire brakkene på området er typiske eksempler på bygningstypene tyskerne satte opp her i landet. Det er få igjen av disse i dag da de ofte ble flyttet og gjenbrukt til nye formål. Mange ble brukt som skolebygg, forsamlingshus eller midlertidige boliger. Siden de var ment å være midlertidige er de fleste revet i dag.

Fredningen

Skattøra flystasjon er i dag et industriområde. Fredningen omfatter de bevarte delene av den opprinnelige sjøflystasjonen, et område rundt bygningene og et område i sjøen utenfor. Les mer utfyllende i fredningsbrevet.

Ofte er det informasjon i rammeverket som ikke er direkte knyttet til hovedinnholdet på siden, og som ligger etter hovedinnholdet i koden. Et vanlig eksempel er sidefoten, også kalt kolofonen, som gjerne inneholder overordnet kontaktinformasjon. I så fall er det gunstig å innlede denne informasjonen med <h1> for å bryte tydelig med hovedinnholdet. Det kan også være aktuelt å ha mellomtitler i denne informasjonen, og nivåene må selvfølgelig være i riktig rekkefølge.