Hensikten med strategien var å identifisere felles målsetninger for arbeidet med fredninger i hele kulturmiljøforvaltningen.
– Da arbeidet med strategien startet, visste vi at fredningslista hadde skjevheter, sier seksjonssjef Sigrid Murud. – Derfor ble et viktig mål i strategien at de største skjevhetene skulle rettes opp innen 2020.
I fredningsstrategien pekte Riksantikvaren ut ti prioriterte tema som var underrepresentert blant de fredede kulturminnene. Dette skulle rettes ved hjelp av både enkeltvise fredninger og tematiske verneplaner, og arbeidet tok utgangspunkt i fem indikatorer: geografisk, sosial, tidsmessig, næringsmessig og etnisk bredde for å følge opp stortingsmeldingen Leve med kulturminner.
Fredningsstrategien skulle i tillegg bidra til mer effektive fredningsprosesser, både metodisk og faglig, og saksbehandlingstiden skulle bli redusert.
– Det var også sentralt å bedre både forutsigbarhet og oppfølging av eiere av fredede kulturminner, og sikre eiernes rettigheter bedre, både i forkant og etter fredningsvedtaket, forklarer Murud.
Evalueringsoppdrag
Riksantikvaren ga oppdraget med evalueringen til Oslo Economics, med Norsk Kulturminneforskning (NIKU) som underleverandør. Evalueringen ble gjennomført i perioden mai – oktober 2022.
Til grunn for oppdraget lå det et premiss om å kartlegge måloppnåelsen i fredningsstrategien, og å evaluere fredningsprosessen i perioden 2015 til 2020. Evalueringen har kun sett på fredningsprosessen frem til fredningsvedtaket.
Viktige funn i evalueringen
– Et hovedfunn er at strategien har fungert, og vi har fått bedret representativiteten av fredningslista og eierinvolveringen, sier Murud.
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har ikke blitt endret i særlig grad som følge av fredningsstrategien, men det kommer likevel fram at det er blitt større bevissthet om saksbehandlingstiden, og flere saker har hatt svært god fremdrift.
– På bakgrunn av funnene i evalueringen ser vi at fredningsstrategien er et godt verktøy for kulturmiljøforvaltningen, og målene i strategien er fortsatt relevante, forklarer Murud. – Nå vil Riksantikvaren vil oppdatere fredningsstrategien i tråd med anbefalingene fra evalueringen.
Ny strategi vil bli utarbeidet etter at ny kulturmiljølov er vedtatt.
Metode og utvalg
Oslo Economics og NIKU har evaluert effekten av strategien for å belyse måloppnåelse og prosess, og brukte både kvantitative og kvalitative metoder.
I de kvantitative målingene har de tatt utgangspunkt i et datagrunnlag med alle aktuelle fredninger i perioden, styringsdokumenter og relevante saksdokumenter. For å vurdere de kvalitative effektene gjennomførte de intervjuer, både i form av en kort spørreundersøkelse (survey) til eiere i saker som er startet mellom 2015-2020, og dybdeintervjuer med et utvalg eiere som har gjennomgått hele fredningsprosessen, fra oppstart til vedtak. I tillegg ble gjennomført intervjuer med saksbehandlere og ledere som arbeider med fredninger i regionalforvaltningen og Riksantikvaren.
