Utvalgte kulturminner

Futuro – hus som en flyvende tallerken

Tenk å ha et helsyntetisk elementhus av plast og akryl! I år er det 50 år siden Futuro-huset ble satt i produksjon. Og i Norge finnes fremdeles et eksemplar av dette kultobjektet. Vandrer du i landskapet rundt idylliske Nevlunghavn i Larvik kommune, kan du slumpe til å se en pussig «farkost» inne i en stikkvei.

Publisert: 2. mars 2018 | Endret: 30. januar 2024

Futuro-husene
Futuro-husene ble designet av den finske arkitekten Matti Suuronen på 1960-tallet. I Norge finnes et slikt hus. Foto: Harald Ibenholt, Riksantikvaren.

Hva i all verden? Åpenbart en UFO som nylig har landet. Fraktet den med seg science fiction-heltinnen Barbarella? Eller små grønne menn som nå spres i den løvrike underskogen her på Helgeroa?

Å nei, dette er ikke et objekt fra det ytre rom. Det er et Futuro-hus fra Finland. Et ferdighus designet for industriell masseproduksjon og for montasje hvor som helst

Futuro – framtidens fritidsbolig 

Futuro ble tegnet av arkitekten Matti Suuronen og satt i produksjon som elementhus i 1968. Det var et helsyntetisk produkt av glassfiberarmert plast, polyuretan og akryl. Formet som en flyvende tallerken, laget av 16 moduler som ble satt sammen til en liten fritidsbolig på 50 kvm, bestående av fellesrom med vinduer i alle retninger, kjøkken, soveplass til fire, dusj og toalett. Huset ble montert på en enkel stålramme, og utstyrt med trapp som kunne felles ned for å få kontakt med moder jord.

Matti Suuronen (1933-2013)er arkitekten som skapte Futuro det som etter manges mening er det mest moderne hus som noensinne er laget. Han mente at mye dreide seg om å finne et materiale som hadde de rette egenskapene. Og han reduserte beskjedent sitt skaperverk ned til «mye fantasi plast og tallet pi».  Foto: https://www.mcmdaily.com/the-futuro-house/
Matti Suuronen er arkitekten som skapte Futuro det som etter manges mening er det mest moderne hus som noensinne er laget. Han mente at mye dreide seg om å finne et materiale som hadde de rette egenskapene. Og han reduserte beskjedent sitt skaperverk ned til «mye fantasi plast og tallet pi». Foto: https://www.mcmdaily.com/the-futuro-house/

Futuro over hele verden

Det var et hus som kunne erobre verden, og timingen virket perfekt. Plast og kunststoff ble tatt i bruk overalt, og på slutten av 1960-tallet var interessen for alt som kunne koples til verdensrommet på sitt høyeste.

Men et nølende marked og oljekrisen i 1973 parkerte planene. Masseproduksjonen ble det så som så med, bare drøye hundre hus ble laget. Til gjengjeld ble disse spredd over hele verden, slik at vi i dag finner drøyt 60 gjenværende futuroer i 17 land. USA og New Zealand har de fleste, i moderlandet Finland er det fem, Sverige har fire og Norge har dette ene Futurohuset som altså befinner seg i Larvik kommune.

Per Tannum

Og hvem var det så som skaffet seg dette ukonvensjonelle sommerhuset ved Nevlunghavn? Jo, det var ingen ringere enn Per Tannum (1912-1994), forretningsmannen som startet Tannum møbler, Tannum tekstil, Norway designs og PLUS – senteret i Fredrikstad. Og som ble tildelt Ridder av St. Olav for sin innsats for norsk brukskunst.

Per Tannum
Per Tannum grunnla Norway Designs og Tannum møbler og tekstil. Han skaffet seg også et Futuro-hus på landstedet ved Nevlunghavn. Her fotografert med Farah Diba, Irans dronning, som besøkte Plus-senteret i Fredrikstad i 1962. Foto: Ukjent fotograf: (utlån fra Norway Designs)

Per Tannum hadde åpenbart sansen for annet enn munnblåst glass og hånddreid keramikk:  Futuro representerte jo bortimot det motsatte når det gjelder produksjonsmåte. Men design var det like fullt! Futuroene er for lengst blitt kultobjekter, og et par av dem er kjøpt opp av museer som restaurerer dem etter alle kunstens regler.

Futuroen ved Nevlunghavn er fortsatt i privat eie. Det er pr. i dag ingen særskilte vernebestemmelser for huset.

Utvalgt kulturminne

Hver måned plukker Riksantikvaren ut et kulturminne som vi synes fortjener litt ekstra oppmerksomhet, eller har en spennende historie knyttet til seg. På denne måten ønsker vi å vise hvor interessant og bred kulturarv vi har i Norge.