Ordet «bibliotek» kommer fra gresk og betyr «boksamling», på samme måte som «diskotek» betyr platesamling.
– Men i dag tenker vi på diskoteket som et sted der folk danser til lyden fra platene. På samme måte er bibliotekene et sted der folk kan finne bøker og danse med innholdet i dem, foreslår Svein Arne Tinnesand. Han er Nasjonalbibliotekets avdelingsdirektør for bibliotekutvikling, og kjenner bibliotekenes norgeshistorie bedre enn de fleste.
En kan nesten ikke overdrive bibliotekenes rolle i samfunnet
– Ved siden av skolen, er bibliotekene den dannende institusjonen som virkelig er felles for alle mennesker. Kirken og religionen har jo også stor betydning, men i dag er det ingen religioner som er et virkelig felleseie. Vi har isteden fått flere delkulturer.
– Det går nesten ikke an å overdrive bibliotekenes rolle i samfunnet, mener Tinnesand
Fra leseselskaper til folkebibliotek
De første bibliotekene i Norge vokste fram fra de gamle leseselskapene og prestegårdenes boksamlinger på 16- og 1700-tallet. Christiania Kathedralskoles bibliotek ble etablert i 1663 ved en bokgave fra presten Christen Bang, og i dag huser Katedralskolen i Oslo Norges eldste bibliotek, med ca. 50 000 dokumenter og bøker som spenner over ni århundrer.
I 1785 ble Deichmanske bibliotek grunnlagt som Oslo kommunes folkebibliotek, basert på Carl Deichmans boksamling på 7000 bøker og 150 manuskripter. Men virkelig fart i folkebibliotek-tanken ble det ikke før i 1903, forteller Tinnesand.
– Da kom det nemlig en utredning som var skrevet av Håkon Nyhuus og to andre forfattere. Håkon Nyhuus – merk deg navnet – hadde vært i USA og kom tilbake med ideer som gjorde ham til den store fornyeren av folkebibliotekene.
Det var blant annet han som innførte det nye prinsippet med åpne hyller hvor folk selv kunne hente bøkene de ville ha. De første folkebibliotekene hadde isteden en lang disk, og så måtte brukerne spørre om hjelp fra de som stod bak disken, forteller Tinnesand.
Foto: Trond A. Isaksen
Foto: Trond A. Isaksen
Foto: Trond A. Isaksen
Det første biblioteket som ble bygd etter den nye, åpne modellen var Deichmanskes avdeling på Grünerløkka i Oslo. Du ser også en dåm av det samme i de gamle folkebibliotekene i Bergen og Fredrikstad.
Mer populære enn noensinne
Det andre store årstallet i folkebibliotekenes historie er 1935, da Stortinget vedtok den første loven om folkebiblioteker. Det kunne vært skrevet bindtykke verk om bibliotekhistorien i Norge, men vi spoler fort fram til en veritabel byggeboom som ble innledet omkring år 2000. Da begynte nemlig en massiv satsing på kulturbygg rundt om i kommunene, og mange av disse inneholdt også et bibliotek.
Bibliotekene i Norge er nå mer brukt og mer populære enn de noensinne har vært
– Mitt inntrykk er at mange kommuner var inspirert av Guggenheim-museet i Bilbao, som forvandlet en sliten industriby til en verdensattraksjon. Kommunene bygde kulturhus og signalbygg for å tiltrekke seg oppmerksomhet på en liknende måte, som et middel til byutvikling, mener Tinnesand.
Men det viktigste som har skjedd med bibliotekene de siste årene, er det som har skjedd på innsiden. De fleste som besøker biblioteket vil fortsatt låne bøker, men bibliotekene har også fått en ny betydning som et godt sted å være, og en møteplass hvor det arrangeres alt fra møter og foredrag til boklanseringer og kurs i dragebygging.
– Dette har ført til at bibliotekene i Norge nå er mer brukt og mer populære enn de noensinne har vært, påpeker Tinnesand.
Signalbygg med vekslende hell
Tanken om å gjøre bibliotekene til signalbygg er for øvrig slett ikke ny, påpeker Tinnesand. Det gamle Deichmanske bibliotek på Hammersborg var nemlig et signalbygg, men det var gammeldags allerede ved åpningen i 1933!
– Her skulle det bygges et bibliotek for Oslos befolkning, men så bygde de isteden et bibliotek med ærverdige søyler og trapper som signaliserte at du skulle slite deg opp de tunge trappene til kunnskapen. Du kan neppe finne en arkitektur og en funksjonalitet som kommer lenger vekk fra ideen om et folkebibliotek. Men de nye signalbyggene går heldigvis ikke i den fellen. Oslos nye hovedbibliotek i Bjørvika åpner 28. mars 2020, og der er det dører på alle kanter som inviterer folk inn og oppover i bygget, forteller han.
Foto: Glenn Røkeberg
Foto: Glenn Røkeberg
Foto: Glenn Røkeberg
Fredede bibliotek
De første fem bibliotekene som ble fredet i Norge var Fredrikstad bibliotek, Bergen offentlige bibliotek, Nasjonalbiblioteket i Oslo og universitetsbibliotekene i Bergen og Oslo. I november 2019 ble også Haugesund folkebibliotek fra 1967 fredet, som et fremragende eksempel på modernistisk arkitektur.
Biblioteket i Haugesund ble tegnet av en av byens viktigste etterkrigsarkitekter, David Sandved, og regnes som et av hans hovedverk. Biblioteket er godt bevart, blant annet ved at den store utlånssalen har bevart de samme fargene og materialene som på 1960-tallet. Også mange stoler, bord, hyller og lamper bevart.
Utvalgte kulturminner
Hver måned plukker Riksantikvaren ut et kulturminne som vi synes fortjener litt ekstra oppmerksomhet, eller har en spennende historie knyttet til seg.
Denne artikkelen er skrevet av Bjarne Røsjø og stod på trykk i Alle Tiders 2019.
