Utvalgte kulturminner

Historisk jul

Julen kommer, i år som i fjor, nedstenging eller ei. Mange av julens dager kan være stille og rolige, og slik skulle det også være i følge gammel tradisjon. I denne artikkelen ser vi på det noen av av julens eldre tradisjoner.

Publisert: 17. desember 2021 | Endret: 18. desember 2021

Glade jul, 1891 Oljemaleri av Viggo Johansen, en av Skagen-malerne. Foto: Wikimedia commons

Julefred skal senke seg

Det var en uskreven lov for hele kongeriket, at juledagen (altså første juledag) skulle alle og enhver holde seg rolig hjemme, ikke drive med lek og støy, og absolutt ikke gå på besøk til folk. Å gjøre dette var en stor synd og skam, og det ble regnet som et grovt brudd på julefreden.

Juledagsmorgen i fjøs og stue

Første juledagsmorgen var spesiell for både folk og dyr i det gamle grendesamfunnet. Husbonden, kona, eller budeia kunne være på plass i fjøs og stall allerede i 3-4 tida om morgenen, for å gi dyrene “julesmaken”. Da vanket det høy og kornband, mel, øl og kanskje noe av julebordsmaten. Det var viktig å snakke med dyrene ønske og ønske også de “God jul”, gjerne enkeltvis. Noen steder hadde de tro på å skrike “God jul!” rett inn i øret på dyret, ellers fikk man ikke hell med dyrene. Et liknende forings-rituale kunne foregå på julekvelden, da noen mente at dyrene skulle smake litt av alt som fantes på julebordet, skulle behandles likt, og få like mye mat. I otta, julemorgen, kunne det også være vanlig at mannen eller kona på gården var oppe og serverte folkene på gården “førfrokost” bestående av finbrød, hvetekake eller lefse, med øl, dram eller kaffe. Først etter at dyrene hadde fått sitt og førfrokosten var spist, inntok man den egentlige julefrokosten med den beste maten som fantes der til gårds.

Skjerdingstadgården Lossing av ved på Skjerdingstadgården på Røros, 1973. Foto: Ola H. Øverås, Riksantikvaren

Gamle juletradisjoner

Julen er vår eldste og mest tradisjonsrike høytid. Samtidig er den en høytid som alltid har vært i endring.
Konservator Geir Thomas Risåsen fra Norsk Folkemuseum snakker om julens merkedager, julebakst, julemat og juletreets historie, i denne episoden av Riksantikvartimen.
Geir Thomas Risåsen hos Norsk Folkemuseum Foto: Stian Nybru

Kirkeferd og ottepreike

Vi kan undres over hvordan de fikk tid til all denne aktiviteten i otta førstedag, for mange steder i landet var det vanlig kirkeskikk å holde forpreken, eller juleottesang før selve høymessen. Ottepreika startet gjerne klokken ni om morgenen, og de som hadde lang vei måtte legge av gårde i fire-fem tiden om morgenen, i sin fineste stas, de rike med hest og slede, de fattige og tjenestefolk til fots og på ski. Da skulle man fare med fakler for å lyse opp julenatten, og fra alle stuer og glugger langs ferden skulle det brenne lys. Skam på den som bød frem mørke vindusglass til de som dro forbi.

Kanefart julen 1980 Foto: Ukjent | Digitalt museum

Mellom ottepreika og høymessen var det bare å slå seg til ro på kirkeplassen, vente i kulda, og trøste seg med lommelerker og mat fra “kirkelaupen” – en tine, gjerne fylt med kaker, vafler og lefse. På denne måten fungerte også ventingen som en viktig sosial sammenkomst for menigheten. Her benyttet man muligheten til å vise frem det fineste man hadde av påkledning, og sleder, hester og dombjeller skulle også være pusset og stelt til det ytterste. For å ikke svette opp hestene før ventingen på kirkeplassen, skulle det kjøres pent og rolig til kirke, men på vei hjem var det fritt frem, og hjemferden kunne utarte seg som et festlig kappløp med skrik, huing og tendenser til utagerende festing. Noen mente at også hesten hadde godt av en dram undervegs.

Helt til ut på 1800-tallet var kirken det viktigste møtestedet for befolkningen i Norge. Kirkene hadde også en viktig administrativ rolle for statsapparatet. Sammenlignet med for eksempel Sverige og Danmark, har Norge historisk hatt svært få monumentalbygg. Man kan derfor påstå at kirkene er enda viktigere kulturminner i Norge enn i våre naboland.

I Norge står kirkene i en særstilling som kulturminner, og utgjør en sentral del av den norske kulturarven. De forteller om opptil 1000 års kulturhistorie, og viser det ypperste nasjonen har produsert innen arkitektur, kunst og håndverk. Kirkekunst, som altertavler og andre malerier, skulpturer, kirkesølv, og tekstiler, representerer store kulturhistoriske og økonomiske verdier.

Alt du ikkje visste om

Riksantikvarens podkast

Episode 13

Episode 12

Risør kirke, interiør Kirkerommet er stemningsfullt, og kirken er brukes ofte til konserter under Risør kammermusikkfest og er åpen for turister om sommeren. På himlingen er det malt himmel og skyer. Søyler og galleribrystninger er påmalt marmorering. Det samme gjelder mange flater rundt de faste benkene.
Foto Jiri Havran, Riksantikvaren
Risør kirke i Risør sogn i Risør Kirken er bygget i tre og ble oppført i 1647. Kirken har korsplan og 450 sitteplasser. Kirken er automatisk fredet. Restaurering og konservering er utført av arkitekt Ole Øvergaard og konservator Finn Krafft i 1928.
Foto Jiri Havran, Riksantikvaren
Bakkehaugen kirke, Vestre Aker sogn i Oslo Kirken ligger på Tåsen i Oslo, er tegnet av Erling Viksjø, og oppført i 1959.
Foto Jiri Havran, Riksantikvaren
Bakkehaugen kirke, interiør Kirken har langplan og 320 sitteplasser. Kirken er oppført i naturbetong, og ble innviet 20. desember i 1959. Utsmykningen er utført av Kai Fjell og Carl Nesjar.
Foto Foto: kirkesøk.no
Gamle Glemmen kirke i Gamle Glemmen sogn i Fredrikstad Romansk stenkirke, bygget i mur, oppført i 1182. Kirken er automatisk fredet, har langplan og 95 sitteplasser. Arkitekt for restaureringer i 1930 er Ole Øvergaard og for tilbygg i 1991, Lars Gabrielsen.
Foto Jiri Havran, Riksantikvaren
Glemmen Gamle kirke, interiør Kirken har interiør fra 1600- og 1700-tallet. Interiøret inngår i fredningen.
Foto Jiri Havran, Riksantikvaren
Buksnes kirke i Buksnes sogn i Vestvågøy kommune Kirken er bygget i tre og ble oppført i 1905. Kirken har langplan og 568 sitteplasser. Den har vernestatus som listeført (etter 1850) og er tegnet av Karl Norum.
Foto Jiri Havran, Riksantikvaren
Buksnes kirke, interiør Kirken har vakkert interiør og er et yndet fotomotiv.
Foto Jiri Havran, Riksantikvaren
Steinkjer kirke i Steinkjer sogn i Steinkjer Tegnet av Olav Platou, bygget i mur og oppført i 1965. Kirken har langplan og 550 sitteplasser. Nordøstfronten har en gavlvegg som er større enn selve bygget, en slags bløffegavl eller westerngavl, om man vil. Kanskje et nikk til middelalderkatedralenes vestfront, men i modernistisk stil?
Steinkjer kirke, interiør Kirken sies å ha et basilikalt kirkerom — men dette er ikke helt presist. Søyleradene og forskjellene i takhøyde får kirkerommet til å fremstå som tredelt på langs. Kirken er smykket med glassmalerier formgitt av Jacob Weidemann og utført av Annar Millidahl. Weidemann står også bak glassmaleriene i skipets langvegger og et maleri/freske på murveggen over alteret. Alteret, prekestolen og døpefonten er av hvit marmor.
Foto Jiri Havran, Riksantikvaren

Kilder: “Jul i Norge. Gamle og nye tradisjoner” av Ørnulf Hodne (1996), www.kirkesok.no, https://www.norske-kirker.net/, Wikipedia, www.riksantikvaren.no/Olaf Steen