Historiske hager og parker

Spydeberg prestegårdshage

Hagen ved Spydeberg prestegård som ble fredet i 1991, er et godt eksempel på hvordan dette kan gjøres. Presten Jacob Nicolai Wilse arbeidet på 1700-tallet aktivt for å spre kunnskap om hagekultur. Han bodde ved Spydeberg prestegård i perioden 1768-86, og prestegårdshagen ble basis for hans virksomhet. Wilse utarbeidet detaljerte beskrivelser av sin egen hage, både i ord og bilder. Basert på disse beskrivelsene, kobberstikk av prestegården, omfattende undersøkelser av eksisterende vegetasjon og strukturer i hagen, flere hagearkeologiske undersøkelser og andre kilder, er Wilses hage restaurert til fordums mangfold og prakt.

Den forsvunne hagen på Stend

Hagen på Stend er et annet eksempel. Ved denne lystgården som i middelalderen tilhørte Nonneseter kloster og senere ble en adelig setegård, lå tidligere et storslått hageanlegg. Etter omfattende undersøkelser av fagfolk ble yttergrensene, hovedaksen og tverraksen i et renessanseanlegg fra 1600-tallet gjenfunnet. Høsten 2016 ble den nyrestaurerte renessansehagen åpnet i forbindelse med 150-årsjubileet for skolen på Stend. Det er Hordaland fylkeskommune som har vært primus motor for dette prosjektet.

Hageundersøkelser

Restaurering og istandsetting av gamle hager og parker er et tidkrevende arbeid. For å forstå grøntanlegget, dets historie og utvikling, er det nødvendig å lete fram både gamle kart, bilder og skriftlige kilder. Muntlige kilder er også av stor verdi. Undersøkelser av anlegget i seg selv er imidlertid den viktigste historiske kilden til kunnskap om fortiden.

Riksantikvarens informasjonsark Gamle hager: Undersøkelse og restaurering forklarer hvordan du kan gå frem for å undersøke historien til en hage eller annet grøntanlegg.

Terrengformasjoner, trær og vegetasjon, stier, dammer og murer kan fortelle hvordan hagen en gang var.

Fredete hager og parker

Av de rundt 200 fredete grøntanleggene vi har her i landet, de fleste i form av hager og parker, er knappe 2/3 i privat eie. Fredning etter kulturminneloven innebærer både forpliktelser og begrensninger for eieren, men gir også muligheter for økonomiske tilskudd eller faglig støtte. Hvis grøntanlegget ikke er fredet, kan det likevel ha et visst vern dersom det ligger i et område som er regulert til hensynssone bevaring etter plan- og bygningsloven. Det viktigste vernet er imidlertid kjennskap til historien og de kulturhistoriske verdiene i anlegget og en pietetsfull skjøtsel.

Du kan lese mer om gamle hager på Riksantikvarens nettsider. Hagen på Stend kan du lese om på daværende Hordaland fylkeskommunes nettsider. Og Spydeberg prestegård har sin helt egen nettside, for de som trenger inspirasjon.