Utvalgte kulturminner

Historiske hager og parker

Både hager, parker og andre grøntanlegg kan være kulturminner som må tas vare på. Rundt 200 grøntanlegg er fredet, og mange er vernet på annen måte. Flere gamle hager og parker har de siste årene blitt restaurert på en måte som ivaretar viktige kulturhistoriske verdier.

Publisert: 2. april 2020 | Endret: 7. april 2020

Historisk hage Stend hovedgård
Den historiske hagen ved Stend hovedgård. Hageanlegget er restaurert. Foto: Bjarte Brask Eriksen

Det finnes mange typer grøntanlegg: Hager, parker, kirkegårder, uteanlegg ved offentlige bygg, opparbeidede turveistrøk og annet areal som er anlagt for sports-, rekreasjons- eller prydformål. Grøntanlegg skiller seg fra andre kulturminner ved at vegetasjon er det dominerende elementet. Trær, busker og andre planter vokser og utvikler seg og vil endre inntrykket av en hage eller park over tid.

Hagene forteller

Anleggene slik vi ser dem i dag er påvirket av en rekke faktorer, som plassering, opprinnelig og endret bruk, og skjøtsel opp gjennom årene. Moter og trender har satt sine spor. Men selv om mye kan være endret i parken eller hagen gjennom årtier og århundrer, kan de gamle strukturene leses i anlegget. Terrengformasjoner, gjenstående trær og annen vegetasjon, stier, dammer, murer, andre strukturer og elementer kan fortelle hvordan hagen en gang var. Under bakken kan det fremdeles finnes mange spor etter tidligere anlegg. Slike historiske spor vil være utgangspunktet ved restaurering og tilbakeføring av anleggene.

Veileder

Se Riksantikvarens veileder:
Grøntanlegg: Kulturminner i vekst

Informasjonsark

Se Riksantikvarens informasjonsark:
Gamle hager: Undersøkelse og restaurering

Spydeberg prestegård med hage
Spydeberg prestegård: Historisk prestegårdshage.
Spydeberg prestegårdshage.
Spydeberg prestegård: Historisk prestegårdshage.
Planter, Spydeberg prestegårdshage.
Spydeberg prestegård: Historisk prestegårdshage.
Planter, Spydeberg prestegårdshage.
Spydeberg prestegård: Historisk prestegårdshage.
Planter, Spydeberg prestegårdshage.
Spydeberg prestegård: Historisk prestegårdshage.
Spydeberg prestegård
Spydeberg prestegårdshage: Historisk prestegårdshage
Solsikker. Spydeberg prestegårdshage.
Spydeberg prestegårdshage.: Historisk prestegårdshage.

Spydeberg prestegårdshage

Hagen ved Spydeberg prestegård som ble fredet i 1991, er et godt eksempel på hvordan dette kan gjøres. Presten Jacob Nicolai Wilse arbeidet på 1700-tallet aktivt for å spre kunnskap om hagekultur. Han bodde ved Spydeberg prestegård i perioden 1768-86, og prestegårdshagen ble basis for hans virksomhet. Wilse utarbeidet detaljerte beskrivelser av sin egen hage, både i ord og bilder. Basert på disse beskrivelsene, kobberstikk av prestegården, omfattende undersøkelser av eksisterende vegetasjon og strukturer i hagen, flere hagearkeologiske undersøkelser og andre kilder, er Wilses hage restaurert til fordums mangfold og prakt.

Den forsvunne hagen på Stend

Hagen på Stend er et annet eksempel. Ved denne lystgården som i middelalderen tilhørte Nonneseter kloster og senere ble en adelig setegård, lå tidligere et storslått hageanlegg. Etter omfattende undersøkelser av fagfolk ble yttergrensene, hovedaksen og tverraksen i et renessanseanlegg fra 1600-tallet gjenfunnet. Høsten 2016 ble den nyrestaurerte renessansehagen åpnet i forbindelse med 150-årsjubileet for skolen på Stend. Det er Hordaland fylkeskommune som har vært primus motor for dette prosjektet.

Hageundersøkelser

Restaurering og istandsetting av gamle hager og parker er et tidkrevende arbeid. For å forstå grøntanlegget, dets historie og utvikling, er det nødvendig å lete fram både gamle kart, bilder og skriftlige kilder. Muntlige kilder er også av stor verdi. Undersøkelser av anlegget i seg selv er imidlertid den viktigste historiske kilden til kunnskap om fortiden.

Riksantikvarens informasjonsark Gamle hager: Undersøkelse og restaurering forklarer hvordan du kan gå frem for å undersøke historien til en hage eller annet grøntanlegg.

Terrengformasjoner, trær og vegetasjon, stier, dammer og murer kan fortelle hvordan hagen en gang var.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU): Det historiske parkanlegget og flere bygninger er fredet.
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) med park.
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU): Det historiske parkanlegget og flere bygninger er fredet.
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU): Det historiske parkanlegget og flere bygninger er fredet.
Lite hus og vekster rundt. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU): Fra parken.
Parken ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU): Fra parken.
Parken ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU): Parken og flere av bygningene er fredet.
Vannliljer. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Vannliljer i parken: ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Vannliljer.
Vannliljer i parken: ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Vannliljer
Vannliljer i parken: ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Fredete hager og parker

Av de rundt 200 fredete grøntanleggene vi har her i landet, de fleste i form av hager og parker, er knappe 2/3 i privat eie. Fredning etter kulturminneloven innebærer både forpliktelser og begrensninger for eieren, men gir også muligheter for økonomiske tilskudd eller faglig støtte. Hvis grøntanlegget ikke er fredet, kan det likevel ha et visst vern dersom det ligger i et område som er regulert til hensynssone bevaring etter plan- og bygningsloven. Det viktigste vernet er imidlertid kjennskap til historien og de kulturhistoriske verdiene i anlegget og en pietetsfull skjøtsel.

Du kan lese mer om gamle hager på Riksantikvarens nettsider. Hagen på Stend kan du lese om på daværende Hordaland fylkeskommunes nettsider. Og Spydeberg prestegård har sin helt egen nettside, for de som trenger inspirasjon.

Artikkelen er skrevet av May Britt Håbjørg, Riksantikvaren. Den har tidligere stått på trykk i Alle tiders, Riksantikvarens magasin (2016)