Arbeidsområder

EØS-midlene

EØS-midlene er Norge, Island og Liechtensteins bidrag til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa, og til å styrke kontakten og samarbeidet mellom Norge og de 15 landene i sentral- og sør-Europa som mottar midlene. Midlene brukes til å finansiere prosjekter innenfor fagfelt som miljø, klima, helse, forskning og kulturarv. Riksantikvaren er partner for EØS-midlene og har et spesielt ansvar for å informere norsk kulturarvsektor om mulighetene som finnes i EØS-midlene og veilede norske aktører som deltar i kulturarvprosjekter.

Wooden Treasure Workshop i Lublin, Polen, i regi av EØS-prosjektet "Wooden Treasure". Polske skoleungdommer lærte om tradisjonshåndverk og vedlikehold av trebygg, og både norske og polske snekkere var involvert. Foto: Julie Lunde Lillesæter, Differ Media

Hvilke land får midler?

Omtrent halvparten av EUs medlemsland mottar støtte fra Norge gjennom EØS-midlene. Midlene fordeles på ulike fagfelt, og alle landene mottar ikke nødvendigvis penger til kulturarv.

I den nåværende perioden er det syv land som velger å satse på kulturarv, og Riksantikvaren er programpartner i alle disse:

Hvorfor kulturarv?

Det er flere grunner til at de fleste land som mottar EØS-midler velger å satse på kulturarv.

Kulturarven er en viktig ressurs for lokal og regional utvikling. Kulturarvprosjekter, som for eksempel istandsetting av kulturminner, kan skape arbeidsplasser og bidra til økt turisme og gode vilkår for næringslivet. Dette skaper også sosiale møteplasser. Effekten er spesielt stor på landsbygda, som ofte er preget av fraflytting og arbeidsledighet.

De fleste landene som mottar EØS-midler har store minoritetsgrupper med en verdifull og stolt kulturarv som det er viktig å ta vare på. Å synliggjøre minoriteters kulturminner kan også bidra til å styrke deres plass i det nasjonale fellesskapet.

Hvilke aktiviteter støttes?

Alle aktiviteter som finansieres av EØS-midlene skal direkte eller indirekte bidra til EØS-midlenes første mål: å redusere sosiale og økonomiske ulikheter i Europa. Utover det er det få begrensninger på hva midlene kan brukes til. Kulturarvprosjektene befinner seg gjerne innenfor følgende tema:

  • Forvaltning, konservering og restaurering av kulturarv
  • Immateriell kulturarv
  • Revitalisering av kulturarv
  • Dokumentasjon og tilgjengeliggjøring av kulturarv
  • Formidling og utstillinger
  • Kapasitetsbygging for kulturarvaktører
  • Publikumsutvikling og undervisningsaktiviteter

Hva gjør Riksantikvaren?

Riksantikvaren legger til rette for europeisk samarbeid om kulturarv gjennom EØS-midlene.

På oppdrag fra Utenriksdepartementet bidrar Riksantikvaren i utformingen av programmene som omhandler kulturarv. Riksantikvaren informerer også om midlene til norsk kulturarvsektor og bistår og veileder norske aktører som deltar i prosjektsamarbeid.

Riksantikvaren deltar også noen ganger selv som partner i EØS-prosjekter. I den forrige perioden deltok Riksantikvaren i seks prosjekter finansiert av EØS-midlene, og i denne perioden vil det bli omtrent samme antall.

I tråd med utviklingen i kulturarvsektoren generelt er det samfunnsnytten som står i sentrum innen EØS-midlene. Programmene handler om mennesker og muligheter; kulturarv gir mennesker muligheter, og vår oppgave er å synliggjøre og realisere disse mulighetene. Får vi til det vil vi gi et viktig bidrag til målet om sosial og økonomisk utjevning i Europa.

EØS-midlene støtter prosjekter som skal bevare Portugals rike kystkultur. Foto: Den norske ambassaden i Lisboa

Hvilke muligheter finnes for norske aktører?

EØS-midlenes andre mål er å styrke det bilaterale samarbeidet mellom Norge og samarbeidslandene. Norske organisasjoner, bedrifter og institusjoner kan delta som partnere i prosjekter i alle land som mottar EØS-midler, og potensialet for faglig utbytte er stort! Hovedaktiviteten, for eksempel et restaureringsarbeid, må som regel foregå i samarbeidslandet, men ellers ligger det ingen formelle begrensninger på hvilke aktiviteter som kan foregå i Norge.

I tidligere prosjekter har norske aktører hentet hjem kunnskap og erfaring om blant annet:

  • Restaurerings- og vedlikeholdsteknikker
  • Materialbruk
  • Byggeteknikker
  • Sammenheng mellom kulturminnevern og sosiale prosesser
  • Kulturminneplaner i kommunen
  • Lokal stedsutvikling
  • Minoriteters kulturminner
  • Industriell kulturarv

Les mer om dette her!

Hva får norske aktører igjen for det?

Norske organisasjoner som har vært med i EØS-prosjekter nevner en rekke former for utbytte. Felles for dem alle er at EØS-samarbeid har gitt en mulighet til å se egen organisasjon utenfra og se hvordan ting gjøres i andre land. Internasjonalt samarbeid åpner horisonten og bidrar til nytenkning.

Men kjernen i et godt EØS-samarbeid handler om det faglige. Mange tenker at norske aktørers rolle i EØS-prosjekter utelukkende er å lære bort sin ekspertise. Dette behøver imidlertid ikke å være tilfelle. Alle våre samarbeidsland i Europa har fagmiljøer med god kompetanse og erfaring som kan komme norske aktører til gode. Dersom en har behov for en spesiell type kompetanse kan den altså være mulig å finne gjennom EØS-samarbeid! Det er mulig å tenke strategisk; de fleste aktører har noe å lære av hverandre, så det gjelder å finne frem til samarbeid som er gunstige for begge parter.

Les mer om tidligere prosjekter og samarbeid i vår prosjektbank!

Meld deg på Riksantikvarens nyhetsbrev om EØS-midlene

Åpne utlysninger

Lurer du på noe?

Send oss en email på eeagrants@ra.no

Les mer om EØS-midlenes kulturprogrammer

Publisert: 13. desember 2019 | Endret: 25. juni 2020